Myter om demens:

Nei, du får ikke nødvendigvis demens selv om slektninger har det

Her er de fem vanligste spørsmålene om demens.

DEMENS: Alzheimer er bare en av over hundre sykdommer som omtales som demens. Foto: Shutterstock
DEMENS: Alzheimer er bare en av over hundre sykdommer som omtales som demens. Foto: ShutterstockVis mer

(Vi.no): Alzheimer er ifølge professor Knut Arne Engedal den sykdommen flest eldre frykter.

Men sykdommen er bare én av mange former for demens.

Omtrent 77.000 mennesker i Norge rammes av demens i en eller annen form.

Hos Nasjonalforeningen for folkehelsen mottar Demenslinjen mange spørsmål fra både pasienter og pårørende. De svarer på stort og smått om både praktiske og følelsesmessige utfordringer knyttet til demens. Her er noen av de vanligste spørsmålene de får.

Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen og professor og forskningssjef ved nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geir Selbæk som svarer.

Les også: Fem ting legen mener du bør vite om aldring

1. Hva er demens?

Demens er sykdommer, ikke en konsekvens av å bli gammel. Det skyldes sykdom i hjernen. Demens er en fellesbetegnelse for mer enn 100 forskjellige sykdommer.

Den vanligste formen for demens er Alzheimer. Demens fører til en gradvis svekkelse av alle funksjonene i hjernen, og kan ramme både hukommelse, orienteringsevne, språk og andre funksjoner.

Les også: Svar på de seks vanligste spørsmålene om kreft

2. Er demens arvelig?

Den arvelige formen for demens er svært sjelden. Likevel er det slik at risikoen for demens øker litt hvis man har nære slektninger med demens.

I de aller fleste tilfeller oppstår demens uten noen kjent arvelig sammenheng. Høy alder er den viktigste risikofaktoren til demens, men det er heller ikke slik at alle som er gamle får demens. Demens kan ramme alle, og det er komplekse årsaker til at noen får og andre ikke får demens.

Gener forklarer bare en liten del av demenstilfellene. Sårbarhetsgenene, som kan disponere for demens, betyr ikke at man nødvendigvis vil utvikle demens, men at man har økt risiko for å få det.

Les også: Sykehjemsprest: - Mange blir overrasket over at foreldrene vil snakke med meg

3. Er det bare eldre som får demens?

De fleste som har demens er eldre. I Norge antar vi at minst 77.000 har demens og at cirka 4.000 av disse er under 65 år. Risikoen for demens øker med alderen, men selv i gruppen over 90 år har de fleste ikke demens.

Årsaken til at det blir mange flere med demens i framtiden er nesten utelukkende at det blir flere gamle i samfunnet. Forekomsten av demens vil trolig minst fordobles de neste 20 årene. Det skyldes ikke miljøpåvirkninger eller andre sykdommer, men at det blir flere med høy alder i befolkningen. Andelen blant de eldre som får demens, ser imidlertid ut til å gå noe ned.

Les også: Den beste hjernetrimmen er å lære nye ting

4. Kan man dø av demens?

Demens er en dødelig sykdom, og man kan dø både av og med demens. Ettersom de fleste som har demens er eldre, har også svært mange andre sykdommer.

For alle sykdommer som er knyttet til levevaner, øker risikoen med alderen. Det gjelder for eksempel kreft, demens, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Måten vi lever på kan redusere risikoen for demens. Det er viktig å være fysisk og sosialt aktiv, og å lære noe nytt gjennom hele livet.

I tillegg kan risikoen minkes ved å forebygge eller behandle hørselstap og høyt blodtrykk, og ved å slutte å røyke.

Les også: Slik kan du la arven gå rett til barnebarna

5. Mister man evnen til å ta vare på seg selv ved demens?

Mange tror at demens fører til at man ikke kan klare seg på egen hånd, men slik er det ikke. De fleste som har demens bor hjemme og klarer seg godt i mange år.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil alle få behov for hjelp. Det er viktig å tenke gjennom og legge en plan for hvordan en kan leve best mulig med sykdommen.

Mange legger vekt på hvor viktig det er å være åpen om sykdommen, slik at man kan få god hjelp og støtte fra familie, venner og kommunen.

I de aller fleste tilfeller opplever personer med demens og deres pårørende mer forståelse og aksept når de er åpne om sykdommen. Dette er også viktig for å redusere stigmatiseringen ved demens i samfunnet.

Gå til Vi.no-forsiden