Dette er en kronikk skrevet av en ekstern organisasjon.

En rapport gjort av Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen viser at nedstengningen av samfunnet under koronapandemien fikk store konsekvenser for hjemmeboende med demens.

Dagsentre ble stengt, og mange fikk redusert sine hjemmebaserte tjenester. Dette fikk store negative konsekvenser både for de med demens og deres pårørende.

Det er nå helt nødvendig at vi tenker nytt om hvordan morgendagens hjemmetjenester skal utvikles og organiseres. Hvis vi skal lykkes med målet om at eldre skal bo så lenge som mulig i egen bolig, må vi lage helhetlige og nytenkende hjemmetjenester som er fundamentert på at eldre skal kunne være sjef i eget liv, også når behovet for omfattende hjelp og støtte melder seg. Vi trenger å engasjere hele lokalsamfunnet i dette arbeidet.

- Kan potensielt ramme pensjonister

Hjemmetjenesten må på en enkel, effektiv og lite ressurskrevende måte kunne kartlegge helheten i brukernes behov. Målet må være å forebygge ensomhet. Vi må også ha som mål å sikre at boligen er trygg, finne ut av behovet for hjelpemidler, se hvor den digitale kompetansen ligger, samt foreta en nettverkskartlegging.

En slik kartlegging vil sikre at frivillige og ideelle organisasjoner, lokalt næringsliv og ulike hjelpemidler blir tatt i bruk. En enkel kartlegging vil sørge for en aktiv livsstil og riktig helsehjelp og medisiner til riktig tid, også når vi ikke helt klarer oss på egen hånd. Denne måten å jobbe på vil sikre riktig hjelp til riktig tid.

Eldre på sykehjem får ikke nok næring

Kilden til god helse i alderdommen ligger i stor grad utenfor de ordinære helsetjenestene. Vi må derfor klare å ta i bruk alle de hjelpemidlene og den kompetansen som i dag ligger der ubrukt. Norge har flere hundre tusen eldre som kan bidra i frivilligheten, og vi har hjelpemidler for alt vi kan tenke oss av problemer. Men vi må organisere lokalsamfunnet og tjenestene på nye måter. Vi er fremst i verden på å utvikle velferdsteknologi og hjelpemidler, men de er ikke tilgjengelig for brukerne.

Det haster med å ta i bruk digitale hjelpemidler som kan understøtte en trygg og aktiv hverdag og gi mulighet for god kommunikasjon og opplæring når eldre av ulike grunner ikke er digitale eller er isolerte fra omverden. Samfunnet må legge til rette for at et digitalt løft er en del av løsningen, og ikke en del av problemet.

Det finnes for eksempel flere norskutviklede kommunikasjonshjelpemidler for ikke-digitale eldre, som Berntsen fra Inocom, Komp fra No Isolation og Amigo fra EasyMeeting. Men disse hjelpemidlene vil for de fleste av denne kronikkens lesere være helt ukjente. Hvorfor?

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

Om de tas i bruk til riktig tid og på riktig måte kan disse kommunikasjonshjelpemidlene sikre ikke-digitale eldre god og hyppig kontakt med pårørende, familie, naboer og venner - i tillegg til frivillige og ansatte i hjemmetjenesten. Dette vil kunne forebygge ensomhet, sikre langt bedre kontakt med ansatte, sørge for trening og rehabilitering og gi riktig medisin til riktig tid, også når de eldre av ulike grunner ikke kan delta sosialt, som under koronaen.

Det haster å tenke nytt om hvordan vi skal organisere samfunnet fremover. Det er det gode eldretjenester handler om. Det handler om oss - ikke dem.