Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd

Nav: Kortere makstid på AAP ga flere i arbeid og raskere uføretrygd

Makstida for arbeidsavklaringspenger ble redusert fra fire til tre år i 2018. Nå konkluderer Nav at kortere makstid har ført til raskere avklaring til arbeid og uføretrygd.

MAKSTID FOR AAP: Hvor raskt kommer AAP-mottakere tilbake til arbeid eller over på uføretrygd, etter at makstiden ble redusert til tre år? Det er noe av det Nav konkluderer om i en fersk rapport. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
MAKSTID FOR AAP: Hvor raskt kommer AAP-mottakere tilbake til arbeid eller over på uføretrygd, etter at makstiden ble redusert til tre år? Det er noe av det Nav konkluderer om i en fersk rapport. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Nav har undersøkt hvordan endringene i makstida fra fire til tre år har påvirket hvor raskt mottakerne kommer i gang med arbeid og aktivitet, hvor raskt de avslutter AAP og om de går over til arbeid eller uføretrygd.

De konkluderer med at kortere makstid har gitt flere i arbeid og raskere uføretrygd.

- Mottakere som kan motta AAP i inntil tre år er mer i arbeid etter at treårsgrensen passeres sammenliknet med gruppen med fire års makstid. Samtidig har en langt større andel av gruppen med makstid på tre år fått innvilget uføretrygd, og det er færre som fortsatt mottar AAP. Dette tolker vi som at reduksjonen i makstida på AAP har ført til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd, skriver Nav i rapporten.

Samtidig poengterer de at det kan tenkes at kortere makstid kan føre til flere mottakere av uføretrygd. Og at det sannsynligvis ville ført til flere mottakere av sosialstønad i en normalsituasjon uten korona. Dette kan du lese mer om nedenfor.

Fjerner karensåret - opprettholder makstid

Denne uka presenterte regjeringspartiene det de er blitt enige om rundt revidert nasjonalbudsjett, som blant annet er å fjerne karensåret ved arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er kun ett av punktene i regjeringens forslag til endringer i AAP-reglene, som du kan lese mer om i denne artikkelen på Vi.no.

Selv om karensåret forsvinner, innebærer forslaget om AAP-reglene at makstida på AAP-ytelsen fremdeles skal være tre år - men du skal kunne søke om forlengelse i inntil to år.

Noen av departementets argumenter for å opprettholde tre års makstid er at AAP-gruppen er svært sammensatt og med ulikt bistandsbehov. Man ønsker å holde maksperioden kortere for å begrense frafall og varig utenforskap i arbeidslivet.

- Basert på våre funn, samt eksisterende litteratur, kan vi støtte direktoratets anbefaling om relativt kort makstid. Om man ønsker å forhindre at kort makstid fører til at flere personer som kunne gjenvunnet arbeidsevnen blir avklart til uføretrygd, samt at flere personer blir stående uten inntekt, framstår det mer hensiktsmessig å vurdere reglene for forlengelse samt karensperioden, framfor å utvide makstida for alle. Hva som er optimal lengde på makstid og forlengelsesperiode kan vi derimot ikke si noe om ut fra denne forskningen, skriver Nav i rapporten.

AAP-aksjonen er en av dem som har uttalt seg kritisk til at makstida i 2018 ble endret fra fire til tre år. De har støttet forslaget om å fjerne karensåret, men ikke opprettholdelsen av makstida på tre år. De ønsker fremdeles at makstida bør settes til fire år, slik det var tidligere, i tillegg til forlengelse ved behov.

- Behov for mer sosialhjelp i en normalsituasjon

Karenstid innebærer at man ikke kan innvilges AAP på nytt før det har gått 52 uker, selv om vilkår for AAP ellers er oppfylt.

For de som ikke da har fått innvilget uføretrygd, har sosialhjelp eller retur til arbeidslivet vært mulighetene etter makstida.

Nav konkluderer i rapporten at redusert makstid ikke har økt behovet for sosialhjelp på kort sikt - men understreker at dette sannsynligvis ville sett annerledes ut i en normalsituasjon som ikke var preget av unntaksbestemmelser som vi har hatt under koronapandemien:

- Vi vil presisere at hovedresultatene våre er basert på funn i 2021 til og med mars 2022. I denne perioden var arbeidsmarkedet tidvis sterkt preget av koronapandemien. Under pandemien ble også maksimal stønadsperiode forlenget med seks måneder for mange mottakere i utvalget vårt. Derfor virker det sannsynlig at funnene våre, og spesielt på arbeid og sosialhjelp trolig ville vært høyere i en normalsituasjon.

- Kortere makstid kan føre til flere på uføretrygd

- Selv om raskere avklaring av arbeidsevnen kan være fordelaktig for mange, kan det være at flere som blir avklart til uføretrygd kunne gjenvunnet arbeidsevnen dersom de hadde hatt anledning til å motta AAP i en lengre periode, skriver Nav i rapporten.

- Dermed kan det tenkes at kortere makstid kan føre til flere mottakere av uføretrygd, skriver Nav, og bemerker at dette imidlertid er noe analysen ikke kan si noe om, da de ikke har kunnet følge mottakere i mer en litt over fire år etter at de startet på AAP.

De forteller om tidligere studier hvor det kan virke som at en kortere stønadsperiode på AAP øker sannsynligheten for varig uføretrygd for unge mottakere 19-29 år, men ikke for mottakere 30-50 år.

De viser også til at professor i rettsvitenskap, Gudrun Holgersen, i 2017 problematiserte at det ikke var utredet hva som ville skje med de som ikke lenger hadde rett til AAP, men som fremdeles hadde nedsatt arbeidsevne uten at vilkår for uføretrygd var oppfylt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.