Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Høsten 2020 har tobarnsmor Henriette Enger (48) fra Brumunddal travle, men innholdsrike dager som kulturrådgiver i kommunen og som stylist for Lotto-sendingene på NRK.

Noen måneder senere, lørdag 21. november: Henriette ligger i senga og er i ferd med å sovne, da hun kjenner en kul i brystet. Hun blir ikke bekymret, tenker at 95 prosent av sånne kuler er ufarlig, men kontakter fastlegen for sikkerhets skyld. Både fastlegen og sykehuslegen Henriette etter hvert kommer til, mener at kulen ser fredelig ut, men for å være helt sikker, så blir det tatt biopsi av den.

Kjøttvarene du ikke bør spise for mye av

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Prøvesvar

8. desember skal Henriette tilbake på sykehuset for å få prøvesvarene. Senere samme dag har hun ansvar for stylingen til Lotto-sendingene. Hun ringer sykehuset på forhånd for å forhøre seg om hun bør skaffe en vikar. Det blir hun anbefalt. På dette tidspunktet har ikke Henriette fortalt noen, bortsett fra de aller nærmeste, om hva hun venter på svar på. Hun har en tanke om at så lenge hun ikke sier noe, så eksisterer det heller ikke noe.

På sykehuset får hun vite at hun har brystkreft, mest sannsynlig trippel negativ brystkreft, en krefttype med færre behandlingsmuligheter og dårligere prognose enn «vanlig» brystkreft.

– Jeg fikk mitt livs sjokk, sier Henriette.

Den kommende natta får ikke Henriette sove. Hun blir liggende og tenke. På livet. På framtiden. Ville alt snart være over? Hun er ikke 50 år engang. Døtrene hennes er 17 og 21 år gamle. Henriette ser for seg begravelsen sin, og begynner å planlegge den. Tenker på familie og venner, alle som ville sitte igjen sønderknuste hvis hun går bort, og sorgen over at hun ikke kan være der og trøste dem hun er glad i.

– Jeg var redd for å dø fra dem som trenger meg.

Henriette er en realistisk type som liker å orientere seg etter fakta og forskning. For henne ble det å se for seg begravelsen en del av prosessen med å forsone seg med sin egen dødelighet.

– Når man har sett nedover den svarteste gata, så blir alt dobbelt så fargerikt på den andre siden, sier Henriette om erfaringen med å møte døden i hvitøyet.

Ellen overlevde brystkreft - måtte likevel gi opp karrieren

Vi Pluss

Krympet verden

Før Henriette ble syk, var hun høyt og lavt. Hadde alltid mange jern i ilden og kreative prosjekter på gang. Etter at hun ble syk, bestemte hun seg for å gjøre verden mindre.

– Det går an, om du er i en krevende situasjon eller ei, å spørre deg selv hva du ville ha prioritert å gjøre om du bare hadde ett år igjen. Vil du ut og møte hele verden og oppleve alt i hurtig fart, eller tenker du at det kan være greit å skrumpe verden litt? For min del har det vært viktig å gjøre verden litt mindre med nære og kjære, naturopplevelser og gode møter med folk.

Noen dager etter at beskjeden hadde sunket inn, la Henriette ut et innlegg på Facebook hvor hun gikk ut med at hun hadde blitt syk og hva som lå foran henne. Responsen var enorm.

– Det er ikke noe å skamme seg over å bli syk. For meg har det alltid vært naturlig å være åpen, både om det som er bra og dårlig, og kanskje kan min åpenhet bidra til å gi et bilde på sykdommen, sier hun.

En uke etter diagnosen, blir Henriette operert. Nyttårsaften 2020 kommer hun aldri til å glemme:

– Jeg tenkte mye på om det kom til å bli min siste nyttårsaften.

Når du oppdager det selv, kan det være for sent

Symptomene som ikke må bagatelliseres

Vi Pluss

Lykkerus

Først i slutten av januar, etter å ha levd i uvisshet i halvannen måned, fikk Henriette vite at hun ikke hadde spredning.

– Jeg var i lykkerus og følte jeg fikk livet på nytt.

Fra januar og fram til juli var Henriette igjennom 12 cellegiftkurer og 25 strålebehandlinger.

– Det var heftig og jeg ble skikkelig dårlig, sier Henriette, og forteller at kroppen kollapset og at hun var på akutten flere ganger.

Før Henriette begynte på behandling, hadde hun langt, lyst hår:

– Å miste det var tungt, men jeg klarte ikke å venne meg til å bruke parykk, heller, så jeg gikk for det meste uten.

Hele livet har Henriette malt, og ti dager etter at hun fikk påvist diagnosen, bestemte Henriette seg for å satse videre på malingen, og leide seg et galleriverksted på hundre kvadratmeter. Noen dager tidligere lå hun i full narkose og opererte bort svulsten og to lymfeknuter.

– Det er en sterk opplevelse å kunne skape noe, selv om kroppen har vært brutt ned av behandlingene.

Mer hvile

I fjor høst hadde Henriette planer om å komme tilbake på jobb, men etter en zumba-time pådro hun seg en prolaps i ryggen, og har slitt med smerter siden.

– I tillegg sliter jeg med fatigue etter alle behandlingene jeg har vært igjennom, og må hvile mye mer enn jeg gjorde før.

Ett år etter at Henriette fikk diagnosen, 8. desember 2021, åpnet hun sitt eget galleri.

– Jeg ville ta tilbake dagen og gjøre det til en god dag.

Det siste året har Henriette malt flere titalls bilder.

– Motivene på bildene er inspirert av naturen, og spesielt av Mjøsa som jeg har hatt mye tid til å vandre langs, sier Henriette som også har opprettet en nettside hvor hun selger bildene sine.

Når Henriette maler, føler hun at hun henter seg inn igjen.

– Det er en meditativ tilstand for meg å skape noe.

Siden nyåret har Henriette jobbet 50 prosent. Hun forteller at hun blir fortere sliten og trenger mye mer hvile enn hun gjorde før. Likevel føler hun at hun er heldig og at hun er i relativt god form.

- Har størst risiko for å dø av livmorhalskreft

Pensjonsregel kan «koste deg» 100 000 kroner i tjenestepensjon

Vi Pluss

Perspektiv

Selv om Henriette ikke har spredning, og er ferdig med behandling, betyr ikke det at hun er frisk nå.

– Det er fortsatt en viss fare for at jeg kan få tilbakefall, men hvis det skjer, så vil jeg være forberedt og møte det som måtte komme, så rolig som mulig.

Etter at Henriette ble syk, har hun blitt mer opptatt av å leve i nået.

– Vi har dette ene livet, og ingen vet når det tar slutt. Jeg lever livet til det fulle og gjør det beste ut av hver dag.

Å bli alvorlig syk har gitt Henriette et annet perspektiv på det meste.

– Når man opplever store omveltninger, gir det en mulighet til å stoppe opp og reflektere over livet man lever. Det jeg har vært igjennom, har gjort meg mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg vil.

Én av Henriettes største styrker, er følsomhet.

– På mange måter er det følsomheten min som har fått meg dit jeg vil her i livet. Følsomheten gjør at jeg observerer og føler sterkt, sier hun, og forteller om at hun tidligere i livet kunne tenke at det var slitsomt å føle så mye. Nå setter hun enormt pris på det.

– Det gjør at jeg ser mer rett igjennom tant og fjas. Går rett inn i kjernen i livet. Med følsomhet koblet opp mot kreativitet, omsorg og en stor dose vilje, kan man skape nesten hva man vil.

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss