(Vi.no): 3:52:29:
Klokken stopper i Berlin, og Vera Nystad (72) har akkurat løpt i mål under nok et maraton.
Det hundreogførtiniende, for å være presis. I sin klasse vant hun med en halvtime før de andre 70-åringene.
Der mange pensjonister nyter å skru ned tempoet et par hakk, står Vera Nystad opp klokken 06 om morgenen, tar på seg løpeskoene og løper avgårde.
- Det er vidunderlig å komme seg ut om morgenen! Da løper jeg ofte i to timer, sier hun.
Nei, du blir egentlig ikke for gammel
Blir inspirert av løp
I maratonmiljøet vet «alle» hvem Vera Nystad er. Hun inspirerer mange både i og utenfor løpemiljøet. Selv lar hun seg inspirere av løpene i seg selv.
Et nytt løp, et nytt sted. En ny opplevelse.
- Jeg liker å se nye steder, så hver gang jeg hører om et nytt løp på et spennende sted, da blir jeg inspirert.
Hjemme i Søgne utenfor Kristiansand blir det også tid til hus, hjem, hage, håndarbeid og litt venner, forsikrer hun. Ektemannen blir av og til med på løpeturene. «Jeg er egentlig ikke så veldig sosial av meg», sier hun, men sosialt blir det likevel.
I år kjørte hun buss til Berlin med et titalls andre fra Sørlandet som skulle løpe maraton. Det er under reisene løpemiljøet oppstår. Der treffer hun ofte de samme menneskene.
Trener hver dag
Hun løp maraton for første gang i 40-årene, for å se om hun faktisk greide å løpe fire mil. Det var slutten av 80-tallet, og gikk «også mye i aerobics».
Etter første maraton ble det løping nesten hver dag.
- Historien til Unni er helt spesiell. Hun er et levende eksempel på at det aldri er for sent å begynne
- Jeg har stort sett alltid trent hver dag, og prøver å holde det gående hele tiden. Det blir som regel seks eller syv dager med løping, så en dag fri, sier hun.
Men hvorfor løping? «Det er jo så enkelt», forteller Nystad. På med skoene, og rett ut.
Frem til pensjonistdagene var hun husmor, jobbet i butikk, på lefsebakeri, og som hjemmehjelp. Å utsette å trene, nytter ikke, forteller hun.
- Da jeg kom hjem fra arbeid, tok jeg meg et knekkebrød og en kopp kaffe, også gikk jeg ut. Skulle jeg begynt å lage middag og sånt hadde jeg aldri kommet meg ut.
Maraton på Mount Everst
For fem år siden løp hun maraton i Himalaya, ved Base Camp på Mount Everest, med tre andre norske damer. En ble 75 år på dagen for maratonløpet i Himalaya.
- På morgenen fikk hun kake servert, også løp vi. Det tok ti døgn å komme seg opp til Base Camp, og ni timer løping ned.
- Å gå er bedre for helsa
Det er ikke gitt at alle kan løpe, men mange kan gå en halvtimes tur, som er minst like bra for helsa, mener hun.
- Å gå er like godt, og kanskje enda bedre for helsa enn å løpe. Det er også mer sosialt. Man treffer andre mennesker som er ute og går, som du kan snakke med. Det har vi jo behov for. Når du løper snakker man veldig lite!
Les også: Styrketrening gjør selv 80-åringer sprekere
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.