Tarmkreft

Nå får alle 55-åringer tilbud om tarmscreening

For første gang etableres det nå et nasjonalt tarmscreeningsprogram i Norge. Fyller du 55 år i løpet av 2022, vil du bli invitert til å delta.

REDUSERT RISIKO: Risikoen for å dø av tarmkreft kan reduseres med minst 25 prosent ved deltakelse i screeningprogrammet, anslår Kreftregisteret. Foto: NTB
REDUSERT RISIKO: Risikoen for å dø av tarmkreft kan reduseres med minst 25 prosent ved deltakelse i screeningprogrammet, anslår Kreftregisteret. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

De siste 60 åra har forekomsten av tarmkreft i Norge tredoblet seg, og Norge er i dag et av landene i verden med høyest forekomst av denne kreftformen, ifølge Kreftregisteret. Mer enn 4000 nye tilfeller oppdages hvert år. I Norge er tarmkreft dermed den nest hyppigste kreftformen etter prostatakreft.

Tarmkreft har gode prognoser når den oppdages tidlig. Problemet er at slik kreft gir få symptomer i starten. Screening, eller masseundersøkelse, har til hensikt å fange opp tilfeller som ellers kunne gått uoppdaget for lenge til at kreften lot seg kurere.

Alle kvinner og menn som fyller 55 år i 2022 og har bostedsadresse i Norge, vil nå få tilsendt invitasjon om å delta i et nytt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft, der Kreftregisteret har det administrative ansvaret.

Det legges opp til at tilbudet vil være tilgjengelig for alle 55-åringer fem år etter at de første invitasjonene blir sendt ut.

Nytt program

Dette er første gang et nasjonalt tarmscreeningsprogram innføres her til lands. Tidligere har tarmscreening kun vært tilbudt utvalgte grupper i utvalgte fylker, og da som del av et forskningsprosjekt, ikke et screeningprogram. Forskningsprosjektet har imidlertid lagt grunnlaget for programmet som nå settes i gang.

Dette er også første gang et norsk screeningprogram tilbys både menn og kvinner, for selv om kvinner oftest rammes av tarmkreft på verdensbasis, kommer norske menn like etter.

VONDT I MAGEN? Symptomer fra magen kan skyldes svært mange sykdommer. Det er viktig å skille mellom kroniske mageproblemer og akutte magesmerter. Video: Lommelegen Vis mer

Tarmscreeingprogrammet vil rulles gradvis ut, i takt med de ulike helseforetakenes evne til å ta imot sine deltakere. Fordi programmet er nytt, jobbes det med å bygge opp og sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse ute på screeningsentrene. At du fyller 55 år i 2022 er med andre ord ingen garanti for at programmet starter med det samme der du bor.

Slik foregår det

Screeningen foregår ved at du tilbys å sende inn en avføringsprøve som du kan ta hjemme. Prøven undersøkes for spor av blod, som kan være et symptom på tarmkreft, også når det er så små mengder at man ikke kan se det selv.

Oppdages det blod i prøven, vil du få tilbud om en såkalt koloskopi ved ditt lokale helseforetak for å undersøke dette nærmere. En koloskopi innebærer at tarmen undersøkes på innsida med en tynn slange med kamera, et koloskop, som føres inn via endetarmsåpningen.

Blir det ikke påvist blod i avføringen, vil du få tilbud om å levere ny avføringsprøve annethvert år til du er 65 år gammel. Tilbudet gis med tanke på at kreft i noen tilfeller unngår å bli oppdaget ved screening, og at kreft også kan utvikle seg på et seinere tidspunkt.

Fordeler og ulemper

Det anslås at risikoen for å dø av tarmkreft reduseres med minst 25 prosent om man deltar i screeningprogrammet. Dette innebærer at 3-4 av 1000 55-åringer risikerer å dø av tarmkreft i løpet av 10 år uten deltakelse i programmet.

Selv om tarmscreening har den overveiende fordelen at kreften kan oppdages tidlig, informerer Kreftregisteret også om ulempene: Koloskopi og fjerning av polypper innebærer en risiko for komplikasjoner. Ved om lag 1-7 av 1000 koloskopier kan det oppstå komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen.

Videre kan screening påvise kreft og polypper som ellers ikke ville ha gitt deg plager i løpet av din levetid. Ved å delta i screeningprogrammet kan du derfor få behandling du egentlig ikke trenger.

Noen kan føle uro mens de venter på resultatet av avføringsprøven eller time til koloskopi. Da er det viktig å huske at færreste som gjennomgår screening og koloskopi får beskjed om at de har tarmkreft. I en gruppe på 1000 screeningdeltakere som leverer en avføringsprøve, vil 60 få påvist blod og bli innkalt til koloskopi. Av disse igjen vil kun 3 få påvist kreft, opplyser Kreftregisteret.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.