Monica (53) lever med tre alvorlige diagnoser

Monica Hellmann (53) hadde levd i flere år med diabetes og lavt stoffskifte da hun fikk beskjed om at hun også hadde cøliaki. - En bevisst livsstil gjør hverdagen min normal.

EN UTFORDRING: Da Monica Hellmann fikk cøliaki på toppen av diabetes, valgte hun å se på det som en utfordring. I boka «Et glutenfritt kjøkken» deler hun oppskriftene til alle godsaker som hun selv savnet – og fant smakelig erstatninger for. Foto: Marte Garmann
EN UTFORDRING: Da Monica Hellmann fikk cøliaki på toppen av diabetes, valgte hun å se på det som en utfordring. I boka «Et glutenfritt kjøkken» deler hun oppskriftene til alle godsaker som hun selv savnet – og fant smakelig erstatninger for. Foto: Marte Garmann Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Monica Hellmann (53) er en av mange som har opplevd at en autoimmun sykdom ikke kommer alene. Som 23-åring fikk hun sin første alvorlige diagnose - diabetes 1. Hun visste fra før at hun var genetisk disponert. Derfor ble hun ikke særlig forbauset da sykdommen slo til etter flere år med hardkjør i kombinasjonen av fulltidsjobb i Coca-Cola, markedsføringsstudier på kveldstid og ekstrajobb i helgene.

Diagnosen gjorde henne ikke motløs. Ved siden av å trene seg på å stikke insulinsprøyter i en appelsin og måle blodsukker, satte hun seg inn i kosthold og ernæring med diabetes som utgangspunkt. Det gikk opp for henne at mat er medisin.

– Fordi diabetes 1 er en sykdom som kan reguleres med riktige doser av medisin, kan man leve ganske normalt, forklarer Monica.

De neste årene grublet hun derfor lite over sykdommen. Hun opplevde å mestre det hun ønsket, både i jobb og på fritiden. Blant annet holdt hun seg i god form gjennom flere joggeøkter i uken, og ikke minst: hun giftet seg og fikk to sønner som i dag er 21 og 23 år gamle.

Men det skulle vise seg at flere helsemessige utfordringer ventet.

- Følte meg helt vissen

En stund etter at yngstemann kom til verden begynte Monica å føle seg slapp og tappet for energi. På den tiden jobbet hun i Freia, og stortrivdes som produktsjef for melkesjokolade og bakeprodukter, men ble likevel mer og mer sliten. Utredninger viste at hun hadde fått hypotyreose, det vil si lavt stoffskifte, som også er en autoimmun sykdom.

– Jeg følte meg helt vissen, forteller Monica på telefonen. Derfor var det nærmest en positiv opplevelse å få diagnosen hypotyreose. Det var en lang og kronglete reise før jeg fikk riktig medisinering og dose, men gradvis ble også denne sykdommen en del av hverdagen min.

Selv om fornuftig kosthold er en vesentlig del av livet med både diabetes og hypotyreose, kan begge reguleres med medisin.

Men i 2005 begynte Monica på nytt å følge seg dårlig.

I perioder var hun delvis sykmeldt for å hente seg inn. Det lave energinivået førte henne til nok en utredning. Mistanken var cøliaki, men først ved den andre gastroskopi-undersøkelsen, i 2008, slo den ut i full alarm.

- Å få diagnosen cøliaki var egentlig en lettelse, innrømmer hun.

– Magen min hadde i flere år vært i ulage, og jeg tenkte ikke over dette som noe uvanlig. At jeg i flere år hadde levd med en tarm som ikke tok opp tilstrekkelig med næringsstoffer, var en god forklaring på det jeg kaller «hengeøre-perioden».

Møtte sykdom med kokebok for helsa

Mens Monica tok sine to første diagnoser på relativt strak arm, framkalte cøliakien en betydelig sorgreaksjon. Hun måtte lære seg å spise glutenfritt, og hele tiden gjøre seg kjent med hva maten inneholdt.

- Det var ikke mye næringsstoff å finne i de glutenfrie produktene som da var tilgjengelige. De fleste inneholdt mye stivelse som en diabetiker helst skal holde seg unna, og fiber- innholdet var lavt. Heldigvis var dette en erkjennelse som ga meg motivasjon til å skape en forskjell gjennom å sette sammen produkter med mindre sukker og mer fiber, forteller hun.

Monica besluttet å utvikle glutenfri mat som også gir riktig næring til diabetikere.

Monicas beste tips

  • Vær åpen om at du har cøliaki – det gjør det så mye enklere for dem rundt deg.
  • Les ingredienslister på produktene (allergener er uthevet). Se etter Crossed Grain-symbolet. Dette er felles for hele Europa og viser at produktet er trygt å spise for dem som ikke tåler gluten.
  • Bakekurs kan være lurt for å knekke kodene. Norsk cøliakiforening har flere kurs for sine medlemmer.
  • Ha alltid med noe å spise om du er på farten og ikke vet hva du får tak i av glutenfrie alternativer.
  • Hent inspirasjon til glutenfrie alternativer i sosiale medier. Detglutenfrieverksted.no og pappautengluten.no er eksempler på nettsider med mange oppskrifter.

I vår ga hun ut kokeboken som alle med et skeptisk forhold til gluten kan glede seg over – «Et glutenfritt kjøkken». Den har sitt utspring i 30 års systematisk prøve-og-feile-virksomhet på eget kjøkken.

Selv vokste Hellmann opp med en bakeglad mor i Porsgrunn. Feiring var nærmest ensbetydende med et velfylt kakebord. I starten brukte Monica derfor mye tid på å eksperimentere med kunstig søtning og diverse erstatninger, men fant raskt ut at det var bedre å spise mindre søtt enn å kjenne den metalliske smaken av kjemisk søtstoff i munnen.

For Monica har målet hele tiden vært å lage mat som er så variert, smaksrik og god, at hun glemmer sine helsemessige begrensninger. Brød, kjeks og kaker kan lages av mye annet enn hvetemel, og smake minst like godt.

Glutenfrie matvarer

Egg, bær, grønnsaker, nøtter og frø, og yoghurtprodukter uten tilsatt sukker, er eksempel på næringsrike og naturlig glutenfrie matvarer som kan gjøre et måltid mer mettende uten at blodsukkeret stiger nevneverdig. Bær er et bedre alternativ fordi de gir mindre blodsukkerstigning enn frukt. Mager vanilje-kesam med ulike bær, eller cottage cheese med litt banan og valnøtter er smakelige mellommåltid.

Kosthold og ernæring fikk en helt ny dimensjon for Monica. Som hun skriver i forordet til «Et glutenfritt kjøkken»:

«Da jeg fikk cøliakidiagnosen, var utvalget av glutenfrie varer i dagligvarebutikkene svært dårlig – enkle glutenfrie melblandinger og noen knekkebrød, kjeks og kaker, det var alt. For meg, som var så glad i kaker, men også i grovt brød som var bra for blodsukkeret mitt, var dette en stor sorg. Det var som å være på en reise, men stadig bli møtt med stoppskilt».

Utfordringen var – og er – også å få denne medisinen til å smake godt og gi en fin opplevelse.

Tre diagnoser

Diabetes type 1 er en tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker som skyldes mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin. Hypotyreose er en sykdom som skyldes for lav utskillelse av stoffskiftehormon, tyroksin, fra skjoldkjertelen til blodet og alle kroppens celler. Mangelen på tyroksin fra skjoldkjertelen blir erstattet med tyroksin i tablettform. Cøliaki er en kronisk sykdom hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, et protein som finnes i mange typer mel.

- Viktig drivkraft

I 2014 så «Det Glutenfrie Verksted» dagens lys. Siden da har hun lansert rundt 30 produkter, hvorav mange er å finne i de store dagligvare-kjedene. Med ektemann og sønner som heiagjeng og støttespillere har den lille bedriften nå blitt hennes levebrød.

- For meg er dette arbeidet blitt en livsstil. Den viktigste drivkraften har vært å tilføre mitt eget kosthold sunne varianter av alt jeg, med mine diagnoser, har savnet. Etter hvert som produktene fra «Det Glutenfrie Verksted» ble kjent, fikk hun stadig henvendelser fra kunder med dobbelt-diagnose som ikke fant det de lette etter i nærbutikkene rundt om i landet.

Løsningen ble å starte nettbutikk fra hjemmesiden detglutenfrieverksted.no. Slik har Monica Hellmann bevist at maten ikke bare er medisin, men også en kilde til gode smaker og hyggelige matopplevelser.

NY BOK: Denne boken har sitt utspring i 30 års systematisk prøve-og-feile-virksomhet på Monicas eget kjøkken. Foto: Forlaget
NY BOK: Denne boken har sitt utspring i 30 års systematisk prøve-og-feile-virksomhet på Monicas eget kjøkken. Foto: Forlaget Vis mer

Økende kunnskap

Cøliaki er av de sykdommer som er mer vanlige for personer med diabetes 1 enn andre. Dobbeltdiagnosen er en utfordring for de som rammes, men kunnskapen er økende.

Ifølge Tore Julsrud Berg, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus Aker, viser undersøkelser at mellom fire og ni prosent av voksne diabetikere også har cøliaki. For barn er prosentandelen fem. Noe av årsaken kan ligge i genene da personer med enkelte vevstyper oftere reagerer med å danne antistoffer mot egne celler.

– De er begge autoimmune sykdommer. Den vanligste autoimmune sykdommen som opptrer i tillegg ved type 1 diabetes er imidlertid thyreoideasykdommer som lavt eller høyt stoffskifte. Disse utgjør 10–15 prosent, forklarer Julsrud Berg. Professoren, som også er tidligere strategirådgiver for diabetes i Helsedirektoratet, mener at kunnskapen om mulige dobbeltdiagnoser er økende både blant spesialister og allmennpraktikere. På diabetespoliklinikken på Akershus universitetssykehus planlegger de nå et prosjekt som skal se på forekomst og behandling av cøliaki ved type 1 diabetes.

– Det er viktig å få stilt tilleggsdiagnosen cøliaki så tidlig som mulig, understreker diabetesspesialisten.

– Cøliaki kan gi blodsukkersvingninger og dårlig oppsuging av næringsstoffer i tynntarmen. Det er nå vanlig å screene for antistoffer som tyder på cøliaki ved type 1 diabetes hvert femte år. Pasienter med type 1 diabetes bør følges på diabetespoliklinikkene som kan mye om cøliaki. Eventuelt henviser de til poliklinikker for fordøyelsessykdommer for utredning og behandling. Det er viktig med kostholds- og insulinveiledning da glutenfri kost ofte inneholder lite fiber og mye karbohydrater som suges raskt opp fra tynntarmen. Dette kan gi rask stigning i blodsukkeret.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer