Tysklands verste seriemorder

Mistenkelig mange døde på hans vakt

Sykepleieren Niels Högel var alltid den første som var til stede hvis en pasient måtte gjenopplives.

NARSISIST OG DRAPSMANN: Tidligere sykepleier Niels Högel skal ha hatt et stort behov for bekreftelse. Her er han fotografert under rettssaken i Oldenburg i Tyskland i 2019. Foto: AP NTB
NARSISIST OG DRAPSMANN: Tidligere sykepleier Niels Högel skal ha hatt et stort behov for bekreftelse. Her er han fotografert under rettssaken i Oldenburg i Tyskland i 2019. Foto: AP NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I begynnelsen av juni 2019 falt dommen mot mannen som ble kalt Tysklands verste seriemorder siden andre verdenskrig: Sykepleieren Niels Högel (42) ble funnet skyldig i å ha drept 85 personer, og dømt til livsvarig fengsel. Men påtalemyndigheten mener at antall ofre kan være betydelig høyere enn som så. Kanskje har så mange som 300 mennesker måttet bøte med livet på grunn av «døds­engelen».

Historien om Niels Högel handler om en mann som har hatt et stort behov for bekreftelse og å vise at han duger til noe. Han vokser opp i Wilhelmshaven i Nord-Tyskland med en far og farmor som begge er sykepleiere. Niels Högel uttrykker tidlig at han vil redde liv, og når han blir stor, skal han følge i farens fotspor.

I 1999 er Niels 22 år og ferdig utdannet sykepleier. Han får jobb på akutten på sykehuset i Oldenburg, og blir en verdsatt kollega ved hjerteklinikkens intensivavdeling. Niels Högel er ikke spesielt sjenert av seg.

– Han fant seg fort til rette, var målrettet og stor i kjeften, forteller en tidligere kollega i en tysk tv-dokumentar. Niels jobber hardt, og ved siden av jobben utdanner han seg til ambulansesykepleier.

Selvtillit og status

Ved ett tilfelle får den unge sykepleieren virkelig vise hva han er god for. Når en pasient får hjertestans tar Niels Högel tak i situasjonen. Han dytter unna den assisterende legen og setter i gang et gjenopplivingsforsøk.

Den snarrådige handlingen går bra, og Niels får ros. Kanskje får han kick av oppmerksomheten? Det gir ham uansett ny selvtillit og status blant kollegene. Fra nå av holder Niels Högel seg i forgrunnen i kritiske tilfeller, når pasienter behøver å gjenopplives. Det er ikke alle pasienter som overlever, men det må man jo regne med på et sykehus.

Niels Högel har i alle fall gjort gjenoppliving til sin spisskompetanse, i den grad at han får kallenavnet «Redningens-­Rambo» av arbeidskameratene. Men etter en stund legger kollegene merke til at «Rambo» drives mer av teknikk enn av menneskelig omsorg. De synes at Niels er blitt arrogant.

Er han skyld i pasientenes tilstand?

Snart blir sykehuset oppmerksom på at statistikken over døde pasienter har en ubehagelig tendens til å stige når Niels er på jobb. Men det foreligger ingen bevis for at Niels er skyld i at pasientene er kommet i en slik tilstand at han trenger å trå til som en reddende engel og gjenopplive dem.

I stedet forflytter de Niels Högel til anestesiavdelingen, der svært syke pasienter skal legges i narkose før operasjon. Her blir han ikke lenge. Overlegen noterer seg at Niels har en uhyggelig tendens til å trenge seg fram når det trengs gjenoppliving. Nå må sykepleieren forlate sykehuset.

Men Niels Högel får med seg tre månedslønner og fine attester. Det heter seg at han er samvittighetsfull og selvstendig. Ved dette tidspunktet er Niels Högel 25 år.

Enda flere mistanker

Med sine fine referanser får Niels Högel ny jobb i 2002 på et sykehus i Delmenhorst. Her fortsetter han som før. I løpet av Niels Högels skift er det mistenkelig mange pasienter som havner i kritiske situasjoner og må gjenopplives.

Noen klarer seg, andre ikke.

«Man kom til klinikken om morgenen, og hadde en pasient dødd, spurte man umiddelbart: – Har Niels vært på jobb», fortalte en sykepleier fra Delmenhorst i retten, ifølge Dagens Nyheter.

I stedet for «Redningens-­Rambo» fikk Högel kallenavnet «Dødsengelen». I begynnelsen ble kallenavnet brukt på tøys. I ettertid har det fått en bitter ettersmak.

– I begynnelsen tror du at det er tilfeldig, men til slutt blir du mistenksom, har en annen kollega av Högel fortalt til New York Times.

Tatt på fersken

I 2005 kommer en kollega over Niels Högel. Da har han injisert hjertemedisinen ­Gilurytmal i en 63 år gammel pasient, Dieter Maass. Ifølge utredningen har Högel også stengt av pumpa som forsyner pasienten med livsviktig medisin og slått av alarmen som skal gi beskjed når pasientens tilstand forverres.

Samtidig oppdager personalet at det mangler Gilurytmal i medisinskapet. De tomme pakkene som er brukt, blir funnet i søpla. 30 timer etter dør Dieter Maass. Obduksjonen viser at Maass har høye verdier av Gilurytmal i blodet. Dødsfallet blir anmeldt.

Under etterforskningen blir det på Delmenhorst kikket nærmere på antall dødsfall under eller i sammenheng med Högels skift. Det er uhyggelige tall, men politietterforskningen konsentrerer seg først og fremst om Dieter Maass’ død. Niels Högel blir ikke arrestert og kan fortsette å jobbe til desember 2006. Da blir han arrestert for drapsforsøk på den 63-årige pasienten og dømmes til fem års fengsel og yrkesforbud. Dommen blir anket av både Högel og offerets pårørende.

Flere og flere ofre

I påvente av anken kan Högel fortsette å jobbe. Først i 2008 er domstolen klar til å treffe en dom. Niels Högel dømmes til sju og et halvt års fengsel og yrkesforbud på livstid for drapsforsøk. Ved dette tidspunktet mistenker sykehuset at den unge sykepleieren står bak enda flere dødsfall.

Pårørende til ­pasienter som har dødd på avdelinger der Högel har arbeidet, begynner å presse på for at disse dødsfallene også skal etterforskes.

Påtalemyndigheten får tillatelse til å grave opp graver og obdusere tidligere pasienter. Det oppdages høye konsentrasjoner av Gilurytmal i flere av de døde. Flere og flere navn legges til listen over ofre.

I 2015 dømmes Niels Högel for to drap og to drapsforsøk. I 2017 blir han tiltalt for enda flere drap. Til sammen blir han mistenkt for 84 drap. Enda flere graver åpnes for at likene skal obduseres. De fleste av gravene ligger i ­Tyskland, men også i Polen og Tyrkia.

Fortalte at han kjedet seg

Rettssaken handler ikke bare om de uskyldige ofrene. Den ble også et skarpt oppgjør med et system der en drapsmann har kunnet gå løs uten at noen slo alarm.

Högel har erklært seg skyldig i 43 av de hundre drapene han har stått tiltalt for. Pasientene var i alderen 34–96 år.

Niels Högel selv har ikke kommet med noen spesiell grunn til at han handlet slik han gjorde. Han har bare fortalt at han var stresset, men også at han hadde kjedet seg og følt tomhet. Under rettssakene var Niels Högel stort sett taus.

– Hver enkelt sak gjør utrolig vondt å tenke på, sa Niels Högel under hovedforhandlingen.

Karl-Heinz Beine, professor i psykiatri og ekspert på seriemordere i sykehusmiljø, har fulgt rettssakene mot Högel.

Etter hans mening er sykepleieren en ekstrem narsissist som ble drevet av lav selvfølelse. Gjenopplivingene, eller drapene, har vært Högels måte å få bekreftelse på.

Kilder: DN, New York Times, Expressen, Aftonbladet

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer