Elisabeth Nordeng bokaktuell:

Mestret ikke livet: – Fantastisk å elske seg selv

For mange år siden la Elisabeth Nordeng seg frivillig inn på psykiatrisk institusjon. Nå ber hun om hjelp når hun trenger det.

MER TRYGG: Elisabeth Nordeng (51) er aktuell med boken «50 under fullmånen». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
MER TRYGG: Elisabeth Nordeng (51) er aktuell med boken «50 under fullmånen». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): – Boka «50 under fullmånen» er den første boka du har skrevet uten Märtha Louise. Hvorfor trenger vi ei bok om å være over 50 år?

– Jeg synes det var fantastisk å fylle 50. Jeg er blitt mer trygg på meg selv og glad i livet. Som ung hadde jeg et komplisert forhold til kroppen min og hadde masse vanskelige følelser. I boka skriver jeg også om at jeg opplevde overgrep i barndommen som gjorde det mer komplisert.

– Hva er det i ditt liv som førte til at boka presset seg fram?

– Da jeg fylte 50 skulle jobben min avsluttes. Jeg bodde i en leid leilighet og var singel, barna var i en overgang til voksenlivet, jeg hadde vært intenst mamma i 27 år – alle rollene mine skulle forandres. Det var spennende og er det fremdeles. Det er en ny fase i livet og en ny frihet. Jeg tror noen tenker at det er kjørt når man har nådd 50 år, men jeg føler meg mer leken og åpen nå. 50-åringer i dag er ikke gamle, altså.

– Hva ønsker du å formidle?

– Jeg vil inspirere. Vi mister spenst i hud, pupper og lår, vi er ikke så attraktive på arbeidsmarkedet, men vi sitter på enorm kunnskap og har så mye annet. Det kan være en befriende tid selv om den er krevende.

– Du er jo mest kjent for å ha hatt engleskole med Märtha. Hvor lei er du av å snakke om engler?

– Hahaha! Jo, engler er fint det. Nå besto jo «Soulspring» av mer enn engler, men det er en nydelig energi. Det er mer enn vi kan se fysisk rundt oss, men jeg bruker ikke mye tid på å snakke om det.

– I boka skriver du om egen innleggelse på psykiatrisk institusjon. Har vi noen tabuer å sprenge?

– Ja. Mye har forandret seg på 30 år, men det er fortsatt lettere å dele bilde av et brukket bein enn av et sammenbrudd. Jeg har vært åpen til mine nærmeste om at jeg la meg frivillig inn på psykiatrisk institusjon fordi jeg ikke mestret livet. Det er blitt en ressurs for meg. Når jeg har litt krevende perioder er det lett for meg å be om hjelp.

– Hva er den vanskeligste lærdommen du har gjort deg i livet?

– Å akseptere meg selv. Å elske og være stolt av den Elisabeth jeg er med hele mitt uttrykk. Det er krevende, men det er fantastisk å bli glad i seg selv. Vi er emosjonelle, det hormonelle går i syklus, og det endrer seg ikke med alderen. Jeg blir mer emosjonell, sensitiv og nærtakende når det er fullmåne og introvert når det er nymåne. Jeg har en ro til at jeg har en del variabler i mine emosjoner og kan ta det imot på en helt ny måte enn før.

– Hvis jeg sier «age pride». Hva tenker du da?

– Jeg får et bilde av vakre kvinner som har levd. De har grått, langt hår og rynker og går inn i det å bli eldre med stor bevissthet. De har en klokskap og visdom i øynene man ikke har sjans til å ha i 20-åra.

– Du går singel inn i 50-åra. Tror du på kjærlighet i voksen alder?

– Ja, definitivt! Jeg var veldig forelsket for en stund siden og det var ingen forskjell fra da jeg var yngre. Jeg sluttet å spise og sove, jeg ble totalt svevende. Å gi slipp på ham var tøft. Kjærlighetssorgen var nesten tøffere fordi jeg nå skjønner hvor verdifullt det er når man treffer noen.

– Tror du det er lettere for menn å bli eldre?

– Når jeg ser dem i speedo-dress på sykkel så vet jeg ikke om de takler alderdommen bedre. De prøver å holde seg unge og kule de også, tror jeg. Vi er vakrest når vi er glade i oss selv. Jeg tenker vi trenger å være et sted mellom å gi blaffen og Botox. Det er viktig å ta vare på seg selv og ikke tenke at «nå er jeg gammel så jeg gidder ikke mer».

– Hva inspirerer deg?

– Møter med mennesker. De kan vare i bare fem minutter, men det man sier til hverandre kan bli sterkt. Jeg inspireres av mine venninner. De er fra fem til ti år eldre enn meg. De er ute etter inspirasjon og utvikling, og er ikke desperate etter å være kule og unge.

– Hva er det beste rådet du aldri har fått?

– At det går bra. At det ikke er så farlig selv om det føles ut som om man mister alt.

– Har du lagt noen planer for alderdommen? Hva gleder du deg til å få mer tid til?

– Jeg vil realisere livet her og nå. Jeg har møtt mennesker som har hatt store planer for pensjonisttilværelsen, men som er blitt alvorlig syke og har dødd før de kommer så langt.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Natur, dans, bevegelse, mennesker jeg er glad i og frihet.

– Hvilken bok vil du anbefale?

– What is love av Odd-Magnus Williamson. Den er vakker, klok og inspirerende.

– Rynker eller Botox?

– Rynker foreløpig. Men you never know.

– Viker eller hårplugger?

– Hva er hårplugger? Uff, nå fikk jeg vondt i kroppen. Jeg går for håret som det er.

– Storbyferie eller hyttetur?

– Jeg liker begge deler, men er særdeles glad i hyttetur.