FØRERKORT FOR ELDRE: Fastleger har ansvar for å følge opp førerkort hos eldre over 75 år. Foto: NTB scanpix
FØRERKORT FOR ELDRE: Fastleger har ansvar for å følge opp førerkort hos eldre over 75 år. Foto: NTB scanpix Vis mer

Test av eldre og førerkort

Mener fastleger burde slutte å gjennomføre førerkorttester

– Jeg har snakket med flere som har opplevd overtesting.

Publisert

(Vi.no): – Legene er glade i penger og makt som alle andre. De har tydeligvis testingen som rutine, selv om det står i førerkortveilederen at de bare skal brukes ved mistanke.

Morten Nordby er en privatperson som har kjempet i flere år for å fjerne disse testene. Han mener fastlegene drar nytte av at de er i en maktposisjon, da de som kommer på kontoret i utgangspunktet er redde og nervøse for å miste førerkortet.

MENER LEGENE OVERTESTER: Morten Nordby har fått flere henvendelser fra fortvilte pensjonister. Foto: Privat.
MENER LEGENE OVERTESTER: Morten Nordby har fått flere henvendelser fra fortvilte pensjonister. Foto: Privat. Vis mer

Alle må til fastlegen

Når du blir 75 år i Norge, og fortsatt vil kjøre bil, må du få helseattest hos fastlegen din. Hvis legen har mistanke om sviktende oppmerksomhet, må du gjennom omdiskuterte tester for å bevise at du fortsatt er oppmerksom nok for den norske trafikken.

Testene er omdiskuterte da enkelte mener de ikke nødvendigvis viser hvor god man er til å kjøre bil i praksis, men heller favoriserer intelligente og høyt utdannede mennesker.

Testene finner du her:

Nordby mener de eldre ikke er flinke nok til å stå opp for seg selv når de er på legekontoret.

– Jeg har snakket med flere som har opplevd overtesting. De har aldri hatt problemer med noen ting, likevel blir de testet. Den eldre generasjonen har ofte stor respekt for myndighetspersoner, og tør ikke si fra.

– Vanskelig å avsløre svikt med en samtale

Petter Brelin, som er leder for Den norske legeforeningen, bekrefter at de ofte gjennomfører den kognitive delen som en del av helseattesten.

– Vi tester det kognitive ofte veldig liberalt. Det er ofte vanskelig å avsløre i en helt vanlig samtale om personen er kognitiv skikket til å kjøre bilen, sier han.

Påstanden om at fastlegene overtester av økonomiske årsaker, mener han er direkte feil.

– Det er ikke ofte jeg kan si noe er direkte feil, men det tror jeg denne påstanden er. Du tjener ikke noe mer penger om du tester mer. Det er en pris for denne testen, uavhengig om du også må gjennom den kognitive delen, sier han.

Skeptisk til at fastlegene har denne oppgaven

Torild Ofstad, leder for Landsforbundet for offentlige pensjonister, tror ikke legene utnytter de eldre for å tjene mer penger.

– Nei, jeg vet legen bruker mye tid på disse testene, så jeg vet ikke hvor lønnsom det er for dem å overteste.

SKEPTISK: Torild Oftstad mener spesialister burde ta hånd om den kognitive vurderingen. Foto: Privat.
SKEPTISK: Torild Oftstad mener spesialister burde ta hånd om den kognitive vurderingen. Foto: Privat. Vis mer

Hun synes det er bra fastlegene gjennomfører helseattestene, men hun er likevel skeptisk til at de også har ansvaret for den kognitive delen.

– Jeg synes ikke fastlegen bør pålegges denne oppgaven. De har mye å gjøre fra før av, så blir det av og til feil. Det er nok mange som fortsatt kunne kjørt på veiene.

– Jeg har hørt om folk som har tatt nye runder i systemet, og dermed fått tilbake førerkortet, og slik skal det ikke være, sier hun.

Nils Sødal i NAF mener man må vurdere om fastlegene skal ha denne oppgaven i framtida.

– Man bør se nærmere på om fastlegene gjennomfører testene på en god nok måte og om fastlegene har nok kompetanse til å gjennomføre den kognitive testen.

Han mener man også burde vurdere om man i det hele tatt skal ha testen i Norge framover.

– Helsedirektoratets og Vegdirektoratets gjennomgang av forskningen på området viser at effekten av slike aldersbaserte ordninger er lav, og at helseundersøkelser av alle over 75 år i liten grad kan forebygge ulykker.

– Helsedirektoratet konkluderer selv med at testingen ikke har effekt. Når et så sentralt myndighetsorgan trekker en slik konklusjon, bør man etter NAFs mening foreta en grundig gjennomgang av både innholdet og gjennomføringen av kontrollen; og da særlig den kognitive delen, sier Sødal.

USIKKER PÅ OM TESTEN ER BRA: Nils Sødal i NAF er usikker på hvor effektiv den kognitive testen er. Foto: NAF.
USIKKER PÅ OM TESTEN ER BRA: Nils Sødal i NAF er usikker på hvor effektiv den kognitive testen er. Foto: NAF. Vis mer

– Hindrer bilulykker

Brelin i Legeforeningen mener på sin side testene fastlegene gjennomfører beviselig har god effekt på trafikken.

– Det har blitt gjort en undersøkelse i Sverige på nytten av helseattester, den viste en overraskende stor god effekt. Disse attestene hindrer en god del bilulykker.

– Vi klarer ikke å luke ut alle som ikke har noe på veien å gjøre, men vi lykkes med en del. Og forskningen viser at det er fornuftig å gjøre det på denne måten. Vi fant derfor ut at vi ikke kunne fjerne attestene, og en helt vesentlig del av attestene er den kognitive delen.

Han mener det ikke er noen tvil om at fastlegene er dyktige nok til å gjennomføre testene på en god måte.

– Kompetansen har vi. Disse testene er ikke veldig vanskelig å gjennomføre. Det er tester vi kjenner fra demensutredning, for eksempel, sier han.

Brelin forteller at legene tidligere reagerte på tidsbruken testene tok, men etter utredningen fra Vegdirektoratet og Helsedirektoratet ser de at det er en viktig del av samfunnsoppdraget.

– Med tanke på tidsbruken, så hadde vi jo intensjon om å si fra at vi kunne bruke tiden vår bedre, men utredningen viser at vi ikke kan det. Vi hindrer faktisk en del trafikkulykker på denne måten.

Det kan altså virke som NAF og Legeforeningen tolker forskningen forskjellig. Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse har forsket på kognitiv svikt, og Anne Brækhus, forsker og overlege med nevrologi som spesialitet har fått sett på hele artikkelen. Du kan lese svaret hennes nederst i saken.

– Burde bli erstattet av kjøretime

Morten Nordby mener den kognitive testen favoriserer intelligente, høyt utdannede mennesker, og burde heller bli erstattet av en kjøretime sammen med en kjørelærer, som kan sjekke om sjåføren er oppegående nok.

Petter Brelin forteller at det ikke er gjort noen utredning på om det hadde blitt bedre eller dårligere om man gjennomførte de kognitive testene hos spesialister. Men, han utelukker ikke at kjøretest kan være et bra alternativ.

– Den kognitive testen kan erstattes av en kjøretest, men da blir det enda mer komplisert for den som ønsker å kjøre. Da må de først til fastlegen sin, så må de et nytt sted å kjøre etterpå. Kandidaten ville jo også måtte betalt for kjøretimen.

– Kommer det et slikt forslag vil vi være åpne og ikke negative til det. Men det hadde vært mer bryderi for pensjonistene tror jeg.

På vei til å endres

Anne Bramo (Frp) er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun forteller at de ser på muligheter for å endre systemet. I første omgang øker de grensa fra 75 til 80 år.

ENDRER SYSTEMET: Anne Bramo forteller at systemet når blir endret. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet.
ENDRER SYSTEMET: Anne Bramo forteller at systemet når blir endret. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet. Vis mer

– Formålet med helseattesten er å sikre at bilførere på veiene ikke er til fare for seg eller andre. Samtidig ønsker vi å gi eldre bilførere en enklere hverdag og skal derfor forenkle dagens regler for helseattest for eldre bilførere.

– Vi vil heve aldersgrensen for å måtte gjennomføre helseattest, fra 75 til 80 år, i tråd med faglige råd. Og vi mener samtidig at det bør være tilstrekkelig at helseattesten fornyes hvert tredje år.

Hun forteller at Helsedirektoratet framover skal vurdere hvilke metoder som fanger opp kognitiv svikt på best mulig måte.

– Kognitive tester skal ikke benyttes med mindre det er indikasjon på kognitiv svikt. Vi har bedt Helsedirektoratet informere fastleger og fylkesmenn om dette. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere ulike metoder som effektivt kan fange opp kognitiv svikt som kan påvirke førerferdigheter.

Morten Nordby er ikke helt fornøyd med endringen, han mener man burde fjernet hele testen.

– At det blir øket til 80 år er jo bra, men jeg hadde håpet at det skulle bli helt borte, som i blant annet Danmark og Tyskland.

Torild Ofstad synes det er bra man øker grensen fra 75 til 80 år. Men hun tenker dette likevel ikke må bli en hvilepute for familie og venner.

– Det er bra de øker grensa til 80 år, men det bør ikke frata ansvaret til noen i omgivelsene rundt de eldre. Jeg vet det er en vanskelig og sår jobb, men familie og venner burde bli flinkere til å si fra hvis noen begynner å rote.

Svar fra Anne Brækhus

Anne Brækhus, som er overlege og forsker for Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse, har følgende kommentarer til artikkelen:

  • Å vurdere helse i forbindelse med førerkortvurdering er i mange tilfeller en vanskelig oppgave, ikke minst gjelder det førerkort og kognitive symptomer. Det er etter min mening en illusjon å tro at vi finner en løsning der alle blir bedømt på en optimal måte og der man finner den «sanne løsning» for alle. Det skyldes flere forhold, men to viktige aspekter skal trekkes frem. Det er en stor gråsone der man ikke vet om noen er «farlig» som sjåfør. Man kan f. eks ha en viss helsesvikt, og mange, men langtfra alle, vil kompensere ved å kjøre mer forsiktig og har dermed ingen økt ulykkefrekvens. Videre er trafikkulykker sjeldne hendelser, slik at det er vanskelig å gjennomføre gode, valide studier for å finne ut hva som er «for farlig».
  • Det er angitt i artikkelen at «de eldre må stå opp for seg selv» når de er på legekontoret. Tanken bak testene er ikke å «ta» eldre, men å identifisere den gruppen eldre som pga sine sykdommer utgjør en reell sikkerhetsrisko i trafikken. 20 prosent av alle over 80 år har demenssykdom. Dersom de kognitive korttestene brukes uten annen vurdering kan sikkert vurderingen bli feil i noen tilfeller, vi får «falsk positive», dvs man skårer lavt på testene uten at det foreligger en kognitiv svikt. Det er et problem ved alle tester.
  • Alle med demenssykdom vil et stykke ut i sykdomsforløpet utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, og disse må identifiseres. Ikke minst fordi et av symptomene ved demenssykdommer er manglende sykdomsinnsikt, mao pasienten vil ikke selv se at de har et problem. Noe av det samme kan skje ved ulike synssykdommer, som kan utvikle seg over år uten at pasienten selv merker at det er noe galt, men kan likevel utgjøre en betydelig risiko i trafikken.
  • Det kan være vanskelig å vite i hvilke tilfeller testene skal brukes. Det viser seg gang på gang, selv hos leger som har lang erfaring med pasienter med kognitive problemer at personen kan fremstå helt adekvat ved samtale, men kan ha en betydelig svikt som først fremkommer ved testing av kognitiv funksjon.
  • I «Veilederen» fra helsedirektoratet er det angitt fire tester som kan benyttes ved mistanke om kognitive problemer ved førerkortvurdering. Det er viktig å merke seg at det legges vekt på en totalvurdering der mange aspekter trekkes frem, vurderingen skal ikke bare baseres på korttestene.
  • Mange fastleger synes dette er en vanskelig oppgave, og ville nok gjerne ha overlatt mange av vurderingene til spesialist. Det er ikke minst et kapasitetsproblem, det er ikke mange nok spesialister til å påta seg en slik formidabel oppgave. En fordel ved at allmennlegene har ansvar for dette er at de ofte har kjent pasienten gjennom år, og kan dermed merke endringen dersom det skjer en kognitiv reduksjon. Denne fordelen har ikke spesialister som ser pasientene vanligvis bare en eller to ganger.
  • Det er ikke utført mye forskning rundt effekt av helseattest. I Norge vet vi ikke hvordan den fungerer fordi vi ikke vet hvordan ulykkesfrekvensen ville ha vært dersom helseattesten ikke hadde eksistert. Et aspekt som er helt sikkert er at mange som ikke får fornyet helseattesten får det ikke pga sykdom som er uforenlig med sikker kjøring, og mange av disse ville ikke ha sluttet på egenhånd.
  • Det stilles spørsmål ved om det er riktig å bruke tid på testene. Da overses det faktum at dersom det påvises reduserte resultater på testene bør man gå videre i vurderingen. Skyldes det nervøsitet eller dårlig skolegang må det avklares, men ofte ligger det en begynnende demenssykdom bak som må utredes og håndteres. Alt for mange eldre mennesker er i dag uten demensdiagnose og får dermed ikke den hjelpen de trenger.

Anne Brækhus Overlege dr med. Spesialist i nevrologi

Ansatt som overlege på nevrologisk avdeling og på Hukommelsesklinikken, geriatrisk avdeling og som forsker i Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse.

FORSKET PÅ KOGNITIV SVIKT: Anne Brækhus har forsket på Kognitiv svikt. Foto; Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse.
FORSKET PÅ KOGNITIV SVIKT: Anne Brækhus har forsket på Kognitiv svikt. Foto; Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse. Vis mer

Gå til Vi.no-forsiden

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.