Overvekt

Maten som er laget for at vi skal overspise

Diabetesmedisinen Ozempic er delvis blitt utsolgt for å behandle overvekt. Samtidig spiser en gjennomsnittlig nordmann 60 prosent ultra-prosessert mat som kan få oss til å overspise.

SUNN HVERDAGSMAT? Det er god grunn til å lese hva som står på ingredienslista til matvarene når du handler. Foto: NTB
SUNN HVERDAGSMAT? Det er god grunn til å lese hva som står på ingredienslista til matvarene når du handler. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mot slutten av 2022 ble det meldt at diabetesmedisinen Ozempic nesten var utsolgt i Norge og at mange brukte den til å behandle overvekt. Ifølge Felleskatalogen kan du blant annet bli kvalm, kaste opp eller få diaré av medisinen.

Maja Skogstad har master i samfunnsernæring og er gründer av barnematbyen.no. Hun mener konseptet med å bruke piller for å gå ned i vekt må være siste utvei. Noe hun har stilt spørsmål ved på Instagramkontoen @ernaeringsmamma:

- Aftenposten melder om at diabetesmedisiner er delvis utsolgt i Norge og at mange bruker den til å behandle overvekt. Det jeg lurer på da er om disse personene har fått opplysning om at en gjennomsnittlig nordmann kjøper 60 prosent ultra-prosessert mat og at akkurat denne maten er designet for å overspise på, skriver hun.

Ultraprosessert mat får oss til å overspise

Kort oppsummert: Ultraprosessert mat er ofte merket med proteinrik, kalorifattig, uten sukker og uten fett. Men: Denne maten er ofte sunnvasket - den fremstår som sunnere enn den egentlig er. Ofte er disse produktene bearbeidet på en måte som får de til å smake søtere og de kan være tilsatt unødvendige tilsetningsstoffer som gjør maten mer likbar og lettere å overspise på, hevder Skogstad.

- Noen mulige forklaringer er unødvendige tilsetningsstoffer som gjør at maten ser freshere ut, får en deilig konsistens eller smaksforsterkere. Det er unødvendige tilsetningsstoffer som også kalles «matsminke». Ultraprosessert mat har også en viss sammensetning av fett, salt, raske karbohydrater og sukker som kan gjøre at den blir ekstra vanskelig å ikke spise mye av, sier Skogstad.

Skogstad viser til en studie av Kevin Hall, forsker ved The National Institutes of Health i USA, som viser at vi får et fysisk lavere nivå av metthetshormoner og et høyere nivå av sulthormoner på et ultraprosessert kosthold. Ifølge studien spiste forsøkspersonene 500 kalorier mer daglig enn deltakerne som fikk et kosthold kun bestående av råvarer. De spiste også mer selv om måltidene var satt sammen likt med tanke på karbohydrater, hadde like mye fiber, kalorier, proteiner og fett, sier Skogstad.

Deltakerne på et ultra-prosessert kosthold spiste flere kalorier enn deltakerne som spiste et råvarebasert kosthold, men de følte seg likevel ikke mette.

- 500 kalorier mer daglig er ganske mye. Min erfaring er at det er mange som ikke vet nok om ultra-prosessert mat. Vi trenger kunnskap for å unngå denne maten. Pasienten trenger mer kunnskap for å forstå hvordan og hvorfor denne maten bør begrenses. Jeg håper at de som behandler pasienter med overvekt og fedme tar seg tid til å holde seg oppdatert på dette fagfeltet, sier Skogstad til Vi.no.

Spis råvarer og bli biologisk mett

Skogstad understreker at det er viktig at du blir biologisk mett og at du får i deg protein og nok fett framfor å overspise på næringsfattig mat. Mange frykter fett unødvendig fordi vi er blitt fortalt at den eneste veien til vektnedgang er å telle kalorier. Søvn er også utrolig viktig for at hormonene skal være i balanse på dagen.

- Lite søvn fører til at vi tar dårligere valg i matveien. Det er helt sikkert. Spis ordentlig godt til måltidene hvor du har tilgang på kjøleskap og kan lage måltider basert på gode råvarer. Lytt til kroppen. Spis når du er sulten. Ikke tving i deg mat når du ikke er sulten. Noen løper rundt og skal få i seg mat hver tredje time. Da kan det fort bli ultraprosesserte måltider på farta.

RIS: Ris er digg, men det er flere ting man bør huske på dersom den skal smake best og unngå å være farlig! Video: Kristin Sørdal. Klipp: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Lørdagstacoen og kyllinggryta

Heller ikke maten svært mange av oss ser på som en selvfølge å spise jevnlig trenger å være så bra som vi tror. Ferdigposene vi har kjøpt i flere tiår er ultraprosesserte. Og selve nasjonalretten i norske hjem: Fredagstacoen bør vi tenke nytt om.

- Taco er et ultraprosessert måltid. Tacolefsene er ultraprosesserte og kryddermiksen består stort sett av sukker, sier Skogstad.

Skogstad er i matbutikken mens Vi.no snakker med henne i telefonen. Hun leser på en pose med Thai kyllinggryte fra butikkhylla og konstaterer at den nesten ikke inneholder noen råvarer.

- Det var verre enn jeg trodde. Hovedingrediensen er maisstivelse, ellers inneholder den løk, aroma, maltodekstrin, fargestoff, glukosesirup og sukker. Glukosesirup, sukker og maltodekstrin er ulike former for sukker. Jeg vet ikke hvorfor de bruker mange ulike former for sukker, men en mulig forklaring er at det er vanskeligere for forbrukere å skjønne hvor mye sukker det faktisk er i matvaren, sier Skogstad.

Et av stoffene på ingredienslista er maltodekstrin som er en typisk ingrediens for ultra-prosessert mat.

Ost som ikke er ost

Det kan virke kjekt å plukke opp en pakke med ferdig revet ost til pizzatopping eller til tacoen.

I butikken finner Skogstad en pose det står «revet» og «økonomipakke» på fra Synnøve Finden. Både varen og designet får det til å se ut som revet ost, men:

- Det er ikke ost i det hele tatt. Den inneholder blant annet vann, kokosolje, melkeprotein, potetstivelse og fargestoffer. Ekstra har også en pose som heter «topping». Den inneholder det samme. Det er energi, men unødvendige tilsetningsstoffer, sier Skogstad.

Kjøttvarene i kjøttdisken kan også være vannet ut og erstattet med konsistensmidler. Et eksempel på det er leverpostei.

- Her er det mettede fettet tatt ut av posteien, men er erstattet med konsistensmiddelet karragenan. Industrien ar et samarbeid med myndighetene om å redusere andelen mettet fett i kosten. Karragenan i leverpostei er på vei ut på grunn av press fra forbrukerne, sier Skogstad.

Ultraprosesserte brød

Ellers er de fleste brødene i matvarebutikken ultraprosessert.

- Brød spiser vi mye av og det betyr mye for helsa vår. Hvis du vil gjøre én ting som er viktig for deg selv så lag brød hjemme, oppfordrer Skogstad.

Å bake brød hjemme er ikke overkommelig for alle.

- Se da etter brød med kort ingrediensliste og hele korn. Et alternativ er å bytte brød med vanlig lompe. De har ofte en bedre ingrediensliste enn de fleste brødene. Du kan for eksempel smøre lompa med Snøfrisk naturell, ost og skinke, sier hun.

Skogstad mener problemet er at vi har fokusert mye på enkelte næringsstoffer som fett, salt og sukker.

- Vi har glemt å se på hele matvaren. Vi har brukt kaloritelling istedet for å lytte til kroppens signaler. En million-dollar spørsmålet bør være - hvilken mat gjør oss biologisk mette? Og svaret på det er råvarer. Råvarer spiller på lag med kroppens sult- og metthetssignaler og er ikke designet for å overspise på, slik den ultra-prosesserte maten ofte er.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.