Personlighetsforstyrrelser

Maria fikk diagnosen borderline som voksen

Mesteparten av livet har Maria Munter slitt psykisk uten å forstå hvorfor. Først i voksen alder fikk hun svar på hva som var galt. – Jeg håper noen kan lære av min historie, sier hun.

SEN DIAGNOSE: Maria fant ikke ut at hun led av borderline før hun var 38 år. – Jeg tror jeg hadde vært spart for mye lidelse om det hadde blitt fanget opp tidligere, sier hun. Foto: Ellen Jarli
SEN DIAGNOSE: Maria fant ikke ut at hun led av borderline før hun var 38 år. – Jeg tror jeg hadde vært spart for mye lidelse om det hadde blitt fanget opp tidligere, sier hun. Foto: Ellen Jarli Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det har vært en lang reise, og jeg har jobbet intenst med meg selv i mange år for å komme dit jeg er i dag, sier Maria Munter (43). Hun kommer fra Stockholm, men har bodd i Oslo siden 2005.

Da Maria var barn forsvant faren hennes plutselig en dag. Han sa han skulle på kino, men kom aldri hjem noe mer. Først sju år senere, da Maria var 12 år, ble levningene hans funnet.

– Det var mest sannsynlig et selvmord. Han slet med depresjon, og sa flere ganger at han ikke ville leve mer.

I oppveksten ble det som skjedde aldri snakket om, og Maria fikk aldri utløp for sorgen hun bar på.

– Jeg hadde ikke kontakt med følelsene mine i mange år. I dag tenker jeg at hvis pappa hadde fått hjelp, så hadde ting kanskje ikke gått som de gjorde og livet mitt ville ha sett helt annerledes ut.

Følte seg annerledes

På ungdomsskolen byttet Maria stadig frisyre, klær og stil i et forsøk på å prøve å finne ut hvem hun var. Like etter at hun begynte på videregående flyttet hun hjemmefra, begynte å utforske rus, droppet etter hvert ut av skolen og visste ikke hva hun ville med livet sitt. Men da Maria var i starten av 20-årene, fant hun ut at hun måtte skjerpe seg og finne ut hva hun skulle satse på.

– Jeg begynte å jobbe i en restaurant som servitør uten noe erfaring. Det var en hard, men bra skole, forteller hun.

Etter hvert bestemte hun seg for å begynne å studere for å bli skredder, og finansierte studiene med jobben på restauranten.

– Jeg har alltid vært interessert i søm. Jeg lærte å strikke da jeg var seks år og fikk min første symaskin da jeg var sju.

SKREDDER: Maria jobber som kostymør ved Den Norske Opera & Ballett. – Jeg har alltid vært interessert i søm og lærte å strikke da jeg var seks år. Foto: Ellen Jarli
SKREDDER: Maria jobber som kostymør ved Den Norske Opera & Ballett. – Jeg har alltid vært interessert i søm og lærte å strikke da jeg var seks år. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Noen år etter at Maria var ferdig å studere, flyttet hun til Oslo med sin daværende kjæreste. Siden 2009 har hun jobbet som kostymør ved Den Norske Opera & Ballett. Utad har livet til Maria sett veldig bra ut, men det er bare en liten del av det store bildet.

– Jeg har ikke hatt det bra inni meg, sier hun.

Gjennom hele livet har Maria følt seg annerledes.

– Jeg har alltid følt at det har vært noe galt med meg.

For å slippe å forholde seg til sitt eget indre, ble Maria kjent med mennesker hun kunne hjelpe.

– I de relasjonene kunne jeg være den sterke, og jeg kunne sitte en hel kveld å høre på andres problemer uten å dele noe om meg selv. Det passet meg bra, selv om jeg innerst inne hadde behov for å bli sett og bekreftet jeg også.

Sterk opplevelse

Derfor var det en sterk opplevelse da Maria møtte eks-kjæresten som hun ble sammen med for ni år siden.

– Han var den første som viste meg omsorg og empati. Det var helt nytt for meg, og jeg husker jeg ble helt satt ut første gangen han ba meg sette meg ned til bords så han kunne ordne middag til oss, sier Maria og forklarer at det også har vært vanskelig å ta imot kjærligheten han har gitt henne.

I fjor ble de separert.

– Det er vondt å tenke på at det er jeg og svingningene mine som er skylden for at det ikke gikk lenger, og at han ikke orket mer.

Når det har stormet inni Maria, har det vært vanskelig å sette ord på de følelsene og håndtere det som kommer på en «riktig» måte.

– Min redsel for å bli forlatt har ofte kommet ut helt feil og i sinne, og etterpå har det vært vanskelig å ordne opp og forklare hvorfor jeg reagerer som jeg gjør.

I kjærlighetsforhold har Maria hatt lett for enten å idealisere eller devaluere den hun har vært sammen med.

– Enten synes jeg han er en kjip kjæreste, eller så er han verdens beste. Disse svingningene er det utfordrende å forholde seg til for en som lever tett på meg.

I 2012 ble søsteren til Maria hardt skadet i en bilulykke i Tyskland og svogeren hennes døde. Maria dro sporenstreks til søsteren som lå i koma i flere måneder og tok vare på datteren hennes på 12 måneder.

– Det går ikke an å beskrive hvor krevende det var.

Da Maria kom hjem til Norge, var hun raskt tilbake på jobb og tenkte at dette skulle hun klare. To år senere, var det Maria som trengte hjelp og ble langtidssykemeldt.

– Jeg gikk rundt i pysjamas i to år.

Emosjonelt vrak

Fastlegen Maria hadde på det tidspunktet hadde ikke tilbudt Maria terapi, men skrev villig ut resepter på medikamenter. Etter hvert fikk Maria byttet fastlege, og da begynte ballen å rulle.

Fastlegen fant fram til hvordan Maria skulle få hjelp i systemet og henviste henne til DPS.

– Da jeg møtte opp til første time, satt jeg bare og gråt. Jeg var et emosjonelt vrak, minnes Maria.

Etter flere timer med utredning, kom behandleren fram til at Maria hadde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline.

– Det var et sjokk å få den diagnosen, samtidig som det også ga mening. Jeg kjente meg igjen i beskrivelsen av lidelsen.

I tre år gikk Maria regelmessig til behandling, både individuelt og i gruppe.

– Det var heftig med seks timer terapi i måneden, sier Maria og forklarer at hun så vidt hadde bearbeidet siste time før hun skulle ha en ny.

– Det var mye som skulle prosesseres mellom hver gang.

Gjennom behandling fant Maria et nytt språk for å håndtere og uttrykke følelser.

– Det har ikke vært lett å forstå og forholde meg til andre, når jeg ikke har skjønt hva som skjer inni meg.

Maria kan våkne en morgen og kjenne seg overlykkelig. En halvtime senere kan hun plutselig føle seg deprimert.

– Man blir sliten av å ha sånne svingninger.

Det siste året som Maria gikk i terapi, begynte hun å kjenne seg lettere til sinns og begynte å få mer kontroll over hverdagen.

– Før kunne jeg krisemaksimere og tenke det verste hvis noen ikke svarte på en melding. Hadde jeg sagt noe galt eller ville den personen forlate meg? Nå har jeg lært å undersøke hendelsen, så er det kanskje ikke så ille som jeg tror likevel.

VERKTØY: Hvis Maria har en dårlig dag, så søker hun aktiviteter som roer henne. – Yin yoga har gitt meg utrolig mye og hjulpet meg til å finne indre ro, sier hun. Foto: Ellen Jarli
VERKTØY: Hvis Maria har en dårlig dag, så søker hun aktiviteter som roer henne. – Yin yoga har gitt meg utrolig mye og hjulpet meg til å finne indre ro, sier hun. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Dårlig samvittighet

De siste ti årene har Maria i perioder hatt behov for å være sykemeldt. Det har vært vanskelig å takle for en som liker å yte over 100 prosent.

– Jeg har slitt med dårlig samvittighet for å ha vært borte fra jobben, og det har vært vanskelig for meg å formidle til kollegene mine hva som egentlig er galt.

De første årene etter at Maria fikk påvist at hun hadde borderline, synes hun det var vanskelig å forholde seg til diagnosen.

– Jeg har stigmatisert meg selv. Det er først det siste halvåret skammen har sluppet taket, sier Maria, som følges opp hos en psykolog hos Akerselvapsykologene, som er spesialist på personlighetsforstyrrelser.

– Det er viktig å finne en terapeut som vet hva det vil si å ha personlighetsforstyrrelse.

Den jobben Maria har gjort for å komme dit hun er i dag, har foregått i det skjulte.

– Det er ingen som har sett hvor hardt jeg har jobbet, men jeg er stolt av hvem jeg har blitt, til tross for hva livet har gitt meg.

I dag fungerer Maria bedre enn på mange år, men et par ting sliter hun med fortsatt.

– Jeg er vár for forandringer og det skal lite til for å få meg ut av balanse, men i forhold til tidligere så håndterer jeg de følelsene på en annen måte, sier Maria og for-klarer at hun praktiserer yin yoga og pusteøvelser for å finne ro.

– Disse aktivitetene har gitt meg utrolig mye. Fordi følelsene har satt seg i kroppen, så har yogaen gitt meg en forløsning fra dem.

Ved å dele sin historie, håper Maria hun kan hjelpe andre som sliter.

– Jeg vil ikke at alt som har skjedd meg, skal være forgjeves, så jeg håper andre kan lære noe av min historie.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.