Lobotomering mot tvangslidelser

Mannen vasket hendene over 100 ganger om dagen, og var sterkt deprimert. Selvmordsforsøket endret alt

– Dette var en slags selvpåført lobotomi.

(Vi.no): – Dette var en slags selvpåført lobotomi. Hadde han skutt rett bakover i munnen, så hadde han truffet hjernestammen og dødd momentant, Men han traff i stedet rett oppover, sier Morten Lund-Johansen. Han er professor og overlege ved nevrokirurgisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

– Skuddet ødela helt klart områder som har med tvangslidelser å gjøre. Da er det nærliggende å tenke på nervebaner i frontlappene, sier han.

Les også: Ny behandling kan bety slutten på metall og plastikk i kroppen

Vasket hendene hundrevis av ganger om dagen

Mannen som skal ha skutt seg selv, går kun under navnet George, og ble først skrevet om av New York Times i 1988. Historien forteller at han slet med voldsomme psykiske lidelser som fikk ham til å vaske hendene hundrevis av ganger om dagen, og i tillegg ta hyppige dusjer.

Atferden var så ille at den tvang ham til å droppe ut av skolen, og avslutte jobben sin.

Psykiateren Leslie Solyom, som behandlet George i mer enn et år før han prøvde å begå selvmord, fortalte i New York Times at det var et spesielt øyeblikk som fikk George til å gjøre alvor av tankene sine.

– George var veldig deprimert, og fortalte moren at livet hans var så elendig at han heller ville dø, sa Solyom til New York Times.

– Hun sa: «Så se George, hvis livet ditt er så elendig, bare gå og skyt deg selv». Så George gikk til kjelleren, stakk en 0,22-kaliber rifle i munnen og trakk av, sa psykiateren til avisa.

PANNELAPPENE: George traff pannelappene på venstre side da han skjøt seg selv. Foto: Decade3d - Anatomy Online/Shutterstock/NTB scanpix.
PANNELAPPENE: George traff pannelappene på venstre side da han skjøt seg selv. Foto: Decade3d - Anatomy Online/Shutterstock/NTB scanpix. Vis mer

Les også: Slet med farlig søvnsykdom: – Jeg var klovnen i gjengen

Mistet sine psykiske plager

Historien endte ikke der. Overraskende nok døde ikke George av skuddet, og han ble funnet i tide.

Kula ble sittende fast inne til venstre foran i hjernen. Kirurger fjernet det de kunne, men de klarte ikke å få ut alle fragmentene.

Da han ble overført til ny sykehusplass tre uker seinere, hadde han nesten ingen tvangslidelser igjen, fortalte Solyum.

– George hadde også beholdt den samme IQ-en han hadde før han ble syk, og han kom tilbake til skolen og fikk en ny jobb, sa han til avisa.

HELDIG: Morten Lund-Johansen forteller at George var ufattelig heldig med hvor kulen gikk i hjernen. Foto: Privat.
HELDIG: Morten Lund-Johansen forteller at George var ufattelig heldig med hvor kulen gikk i hjernen. Foto: Privat. Vis mer

Mye hell

Lund-Johansen forteller at George hadde ufattelig mye hell, da han overlevde dette skuddet.

– Han skyter altså rett oppover og treffer pannelappene, og han klarte også å unngå store blodkar som befinner seg der. Kulens hastighet har også mye å si. Er hastigheten på kula for stor, så vil man også dø av dette.

Han kunne altså nesten ikke hatt mer flaks, i tillegg til å fjerne sine psykiske lidelser, skadet han heller ikke noe annet viktig som ødela for livskvaliteten.

– Man kan for eksempel dra sammenlikninger til Phineas Gage, som overlevde å få en jernstang gjennom hodet da han jobbet på jernbanen. Selv om han overlevde, ble ikke livskvaliteten den beste.

Lund-Johansen forteller at man i teorien faktisk kan «leve» uten store deler av hjernen.

– Man kan leve uten store deler av hjernen, men livet blir jo dårligere og dårligere desto mer du mister. Man kan jo ha et biologisk liv uten hjerne, på respirator. Men mennesket er jo ikke til stede, hjernen er jo mennesket.

Les også: Verdens mest berømte hane kjente verken smerte eller glede

Man kan enkelte ganger operere vekk tvangslidelser

Norsk OCD forening er en organisasjon for personer med tvangslidelser. Foreningen mener det kan være én til tre prosent av den norske befolkningen som sliter med tvangslidelser. Lund-Johansen forteller at dette faktisk kan opereres ved enkelte tilfeller. Dette gjøres i blant annet Sverige.

Dyp hjernestimulasjon er en fellesbetegnelse for en gruppe behandlinger som innebærer kirurgisk implantasjon av et medisinsk apparat som kalles en hjernepacemaker som sender elektriske impulser til spesifikke deler av hjernen.

- Dyp hjernestimulering brukes i behandling av Parkinson. Når det gjelder OCD, så setter man dem inn på andre steder i hjernen, så kan man i noen tilfeller få pasientens tvangslidelser til å opphøre.

– Det er usikkert hvor mange dette kan fungere på, sier han.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.