Sosial angst

- Mange venter altfor lenge med å få hjelp

Du kjenner på redselen. Hjertet som banker stadig raskere. Kaldsvetten, svimmelheten og følelsen av å totalt miste kontrollen. Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Og det fins hjelp å få for å behandle sosial angst.

MANGE RAMMES: Ifølge professor og overlege Jan Ivar Røssberg opplever så mange som 10-15 prosent av oss av sosial angst i løpet av livet. Foto: UIO
MANGE RAMMES: Ifølge professor og overlege Jan Ivar Røssberg opplever så mange som 10-15 prosent av oss av sosial angst i løpet av livet. Foto: UIO Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Sosial angst er en av de hyppigste lidelsene vi kjenner til i det psykiske helsefeltet. Så mange som 10-15 prosent av oss kan rammes av sosial angst i løpet av livet, og vi regner med at mellom 2-4 prosent av befolkningen til enhver tid sliter med en sosial angstlidelse som vil gå utover hverdagslivet deres, og påvirke livskvaliteten, sier Jan Ivar Røssberg, professor og overlege ved Universitetet i Oslo.

Ved sosial angst kan du være redd for andre mennesker og situasjoner. Ofte vil det dreie seg om en angst for å dumme seg ut eller bli ydmyket foran andre mennesker - og en frykt for å bli vurdert negativt, eller kritisert, i ulike sosiale sammenhenger.

– Som ved andre psykiske lidelser er årsaken sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Vi vet at det er en del genetikk som spiller inn i utviklingen av angstlidelser, og videre er det slik at mennesker som er utsatt for vold, ensomhet, konflikter med andre mennesker og tap av arbeid har lettere for å utvikle sosial angst, forklarer Røssberg.

Han får støtte av Vidar Kristiansen som er psykolog og står bak Instagram kontoen @psykolog.pappa.

Psykolog Vidar Kristiansen. Foto: Privat
Psykolog Vidar Kristiansen. Foto: Privat Vis mer

– Frykten kan bunne i alt fra å bli «avslørt» som inkompetent, til det å fremstå dum eller uinteressant. Sosial angst er gjerne knyttet opp mot lav selvfølelse, og hvorvidt vi føler oss like verdifulle og mestrende som alle andre rundt oss.

De fleste av oss kan fra tid til annen kjenne et snev av sosialt ubehag når vi står ovenfor situasjoner der vår kompetanse eller «hvem vi er» settes på prøve.

– Men, det er først når frykten for å bli vurdert, dømt, feile eller ikke strekke til oppleves så intens at den fører til betydelige utfordringer eller unngåelse i privatlivet eller på jobb, at vi kaller det sosial angst, sier Kristiansen.

Våg å stå i angsten

Ofte er det tanken på å skulle inn i en forestående sosial situasjon der man skal være en deltakende part som trigger angsten. Det kan også være at man får kommentarer som er tvetydige, som man da gjerne tolker til inntekt for at man har sagt noe feil eller dumt.

– Andre kjenner at den sosiale angsten trigges sterkest etter at man har sagt noe, i form av at man blir sittende i lang tid i etterkant og gruble på hvordan andre oppfattet det man sa, om det ble riktig eller om andre syntes det var fornuftig, sier Kristiansen.

Han forteller at arbeid med sosial angst handler om å få nye, gode erfaringer med at vi mestrer sosiale situasjoner. Vi ønsker å bli bevisst tankeinnholdet i den sosiale angsten, utfordre forventede negative utfall og plukke vekk unngåelsesatferd. Dette gjør man gjerne gjennom en behandlingsform som kalles for eksponeringsterapi.

– Poenget er å få gode erfaringer med å stå i situasjoner som vekker ubehag. Dette gjøres gradvis slik at vi opplever mestring, da det å plassere seg i situasjoner som vekker for sterkt ubehag kun leder til en opplevelse av at «dette var forferdelig» og lite læring, forklarer psykologen.

– Den sosiale angsten bør derfor, så langt man får det til, møtes med nysgjerrighet: Nå fikk jeg et behov for å unngå blikkontakt, hva handler det egentlig om? Nå ble jeg redd for at jeg sa noe dumt - kanskje jeg skal spørre de andre hva de syntes? Og hva gjør det egentlig om jeg sa noe dumt?

Vi bør altså møte sosial angst med å forsøke å stå i den når den medbringer et mildt til moderat ubehag. Her finnes potensiale for læring og mestringsopplevelser. Ofte kan det være lurt å starte i kjente omgivelser: Fortell litt om det sosiale ubehaget til andre du kjenner deg trygg på, og øv på det du synes er skummelt i disse relasjonene for å få en forsmak på hvordan det kan oppleves.

– Arbeid med sosial angst handler om å få gode erfaringer med sosialt samspill som erstatter dårlige opplevelser. Vi bør også forsøke å kartlegge det vi kaller tryggingsstrategier - strategier vi kan ende opp med å forklare «suksess» med, om den sosiale interaksjonen er vellykket, forteller Kristiansen, og illustrerer det med et eksempel:

Jeg skal på et møte i morgen. På forhånd har jeg skrevet ned hva jeg skal si, fordi jeg er redd for å få jernteppe eller panikk. I møtet leser jeg opp ordene - det blir noe stakkato, men det fungerer. I etterkant er min opplevelse at «møtet gikk bra fordi jeg forberedte meg slik».

– Når vi benytter oss av tryggingsstrategier, så frarøver vi oss muligheten til å forklare suksess med at vi faktisk fikk til det sosiale samspillet, påpeker Kristiansen.

I følge Røssberg kan ulike typer stress utløse sosial angst hos sårbare personer: Dette kan være alt fra tap av nære personer, miste jobben, flytting eller krenkelser og mobbing.

– Det er viktig å finne ut av hva den enkelte opplever som stressende. Det som er stressende for en person, trenger ikke være det for en annen. Stress som går ut over mestringsevnen kan bidra til sosial angst, og også være med på å opprettholde symptomene, forteller han.

Søk hjelp

I følge Kristiansen er det ofte slik at barn som av forskjellige grunner utvikler lav selvfølelse i sin oppvekst er mer utsatt for å utvikle sosial angst i voksen alder. Ikke sjelden er dette et resultat av å i oppvekst ha negative erfaringer med å strekke til sosialt.

– Eksempler på dette er dårlige erfaringer med å få til det sosiale samspillet, eller å vokse opp med foreldre/omgivelser som stiller for strenge krav til hva slags atferd man får vise og ikke, hvor «feil atferd» gjerne ledsages av kjeft eller fysisk avstraffelse.

– Sistnevnte leder gjerne til usikkerhet og angst, samt at man unngår tilsvarende situasjoner. Da går man glipp av «mengdetreningen» knyttet til sosial interaksjon, og det kan bidra til å gjøre fremtidige sosiale settinger enda mer ukjent og skummelt, forteller Kristiansen.

Når angsten rammer oss slik at den går ut over vår livsførsel sosialt eller på arbeid, slik at vi opplever at den senker livskvaliteten vår, eller når vi selv opplever at «her har jeg et problem jeg ikke får til å ta tak i selv - jeg trenger profesjonell støtte», mener psykologen det er på tide å søke hjelp.

– Det er mulig å bli kvitt sosial angst! Samtidig er det viktig å poengtere at det ikke er synonymt med å være kvitt alt sosialt ubehag. De fleste av oss kan fra tid til annen kjenne et snev av sosialt ubehag når vi står ovenfor situasjoner der vår kompetanse eller «hvem vi er» settes på prøve. Det er helt normalt og menneskelig, og skal ikke sykeliggjøres, sier Kristiansen.

Han får støtte av Røssberg.

– Ulike former for samtaleterapi har vist seg å være effektivt i behandling av sosial angst, og dette vil være førstevalget. Om det ikke hjelper, kan man prøve ulike medisiner. Det er de samme medikamentene som brukes ved depresjon og kalles antidepressiva, eller ofte misvisende kalt «lykkepiller».

– Det finnes god hjelp å få, og de aller fleste blir kvitt den sosiale angsten med optimal behandling, men vi ser dessverre at mange venter altfor lenge med å oppsøke hjelp, så ikke vær redd for å ta kontakt med fastlegen som ved behov kan henvise deg videre, oppfordrer Røssberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.