Kvinnehelse

- Mange kvinner får ikke den hjelpen de trenger

Norske Kvinners Sanitetsforening mener det ikke er likestilling innen helse. De ønsker økt prioritering av kvinnehelse.

PRIORITER KVINNEHELSE: Norske Kvinners Sanitetsforening mener mange kvinner ikke får behandlingen de trenger. Foto: NKS
PRIORITER KVINNEHELSE: Norske Kvinners Sanitetsforening mener mange kvinner ikke får behandlingen de trenger. Foto: NKS Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dette er en kronikk skrevet av en ekstern organisasjon.

Det er ikke likestilling innen helse. Vi vet fortsatt mer om menns helse enn om kvinners. Derfor trenger vi mer forskning, kunnskap og bedre behandling innen kvinnehelse.

En undersøkelse viser at nær halvparten mener at sykdommer som rammer kvinner har lavere prioritet i forskning og helsevesen sammenlignet med sykdommer som rammer menn (Kantar 2021). Lite kjennskap om en lidelse eller sykdom betyr at det er vanskelig å søke hjelp, og å få hjelp. Ukjente sykdommer blir ikke prioritert.

Sanitetskvinnene har kvinnehelse som sin fanesak nummer én og har spilt inn en rekke konkrete krav til det nye Stortinget.

For det er store behov. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 10 prosent av alle kvinner. Samfunnskostnadene på dette er estimert til rundt 13 milliarder i året. Mens vi i Norge fortsatt krangler om et norsk nasjonalt senter, har Sverige nå sitt fjerde endometriosesenter for å kunne tilby blant annet avansert endometriosekirurgi. Kvinnene som rammes av endometriose venter i gjennomsnitt i syv år før de blir diagnostisert. Slik kan vi ikke har det.

Vi er derfor glade for at Helsedirektoratet nå igangsetter arbeid for å komme med forslag og tiltak for denne gruppen. Det gjør oss håpefulle om mer standardiserte diagnoseforløp for sykdommer som kun rammer kvinner og der kvinner er overrepresentert.

I løpet av livet vil 10–20 prosent av kvinner få en kronisk lidelse i vulva. Dette gir store plager og hverdagslige lidelser som går utover helse og livskvalitet. Mange unngår å bruke stramme bukser, klarer ikke sitte på en sykkel og gjennomføre samleie. I Norge har vi kun noen få offentlige vulvapoliklinikker som har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. Her må tilbudet styrkes med flere vulvaklinikker over hele landet.

Lipødem er et eksempel på en ikke-anerkjent diagnose i Norge. Dette til tross for at det anslås at mellom 20-40 000 kvinner er rammet. Det er en tilstand med sykelig fettansamling i sete, lår og legger, eventuelt armer. Om symptomene på denne sykdommen får utvikle seg kan man få problemer med både blodomløp og lymfedrenasje. Livet blir ofte preget av smerter, bloduttredelser, tyngdefølelse og ubehag.

Det har frem til i dag kun vært et sykehus i Norge som tilbyr offentlig behandling for lidelsen og det ligger i Nord-Norge. Nå får kvinner på Vestlandet endelig også et tilbud. Men det betyr fortsatt at mange kvinner ikke vil få den hjelpen de trenger. Vi etterlyser behandlingstilbud som ikke er avhengig av hvilket helseforetak du tilhører.

Kvinner er en sammensatt halvdel av befolkningen og kvinner som har kort botid i Norge er ekstra usatte. Når du er gravid i et nytt land og skal navigere i et ukjent helsesystem, kan det by på smertefulle utfordringer. Sanitetskvinnene drifter tiltaket Flerkulturell doula, som gir fødselshjelp til særlig sårbare kvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon. Dette fremmer mestring, makt og kontroll over eget liv for de fødende. Tilbudet kan bli nedlagt hvis det ikke får støtte i det endelige statsbudsjettet. Man må å sikre at Flerkulturell doula forblir et tilbud for kvinnene som virkelig trenger det.

Sanitetskvinnene er den fremste enkeltaktøren innen kvinnehelseforskning i Norge. Det ønsker vi ikke nødvendigvis å være. Vi mener heller at det er nødvendig at det offentlige tar et større ansvar for å sikre forskningen. Dagens kunnskapsmangel er både en likestillings- og folkehelseutfordring i Norge. Det må derfor bevilges friske øremerkede midler til Forskningsrådet, med formål om å opprette et eget forskningsprogram om kvinners helse.

Samtidig som det må sikres et bedre offentlig tilbud på kvinnehelse, er det også nødvendig å sørge for at kvinner selv har og kan tilegne seg kunnskap. Derfor foreslår vi at det bevilges penger til en kvinnehelseportal. Målet med en slik nettportal er å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv.

Sanitetskvinnene har forhåpninger til at politikerne på Stortinget nå kan sikre en sterkere satsing på kvinnehelse. Dette kan redde liv og spare samfunnet for milliarder av kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.