Symptomer på hjerteflimmer

Mange har hjerteflimmer uten å vite det

Sjekk om du er i risikogruppen.

HJERTEBANK: Typiske symptomer på hjerteflimmer eller atrieflimmer, er uregelmessig og ofte høy puls. Tilstanden kan behandles. Foto: Shutterstock
HJERTEBANK: Typiske symptomer på hjerteflimmer eller atrieflimmer, er uregelmessig og ofte høy puls. Tilstanden kan behandles. Foto: Shutterstock Vis mer

(Vi.no): - Hjerteflimmer eller atrieflimmer er en elektrisk uorden i forkammeret av hjertet, som gir rask og uregelmessig puls, sier lege ved LHL-sykehusets avdeling for hjerterehabilitering, Jostein Grimsmo.

Tilstanden er vanligere med årene:

Rundt én prosent av dem under 50 år har det, mens over seks prosent menn og fire prosent kvinner mellom 60-65 år er rammet, ifølge Grimsmo.

Tallet stiger med alderen, og cirka 10 prosent er rammet ved 75 års alder.

Her er fem viktige ting du bør vite om atrieflimmer:

1. Dette øker risikoen

Høyt blodtrykk er vanligste årsak til atrieflimmer.

Høy alder er også en vanlig årsak.

- Den vanligst årsaken er nok alder i seg selv. Det er mye vanligere å få atrieflimmer med årene, sier overlege Jan Pål Loennechen ved Klinikk for hjertemedisin på St Olavs Hospital.

Overvekt er også en risikofaktor, fordi hjertet må jobbe hardere, forteller Grimsmo.

Andre faktorer som øker risikoen for atrieflimmer:

  • Høyt alkoholforbruk
  • Inaktivitet
  • Hjertesykdom (hjerteinfarkt/angina pektoris, hjertesvikt)
  • Pustestopp om natten
  • Overdreven trening / hard trening over lengre tid

Les også: Høyt blodtrykk: Det er en grunn til at tilstanden kalles «den stille morder»

2. Mange vet ikke at de har det

En god del har atrieflimmer uten selv å være klar over det.

I en stor undersøkelse fra Sverige nylig, antok man at 50.000 av 150.000 har uoppdaget atrieflimmer, forteller Jostein Grimsmo.

I startfasen vil det være vanskeligere å oppdage det, fordi man kan ha kortvarig flimmer som kommer og går.

- I starten kommer det anfallsvis, eller paroksysmal, som det heter på medisinsk språk. Etter hvert vil det komme oftere over lengre perioder, sier Grimsmo.

Det er derfor viktig at personer over 65 år lærer seg å sjekke pulsen sin regelmessig.

3. Trening og atrieflimmer

Man kan faktisk trene for mye, og atrieflimmer er en konsekvens av det.

«Supermosjonister» kan bli rammet så tidlig som i 20-årene som følge av overhyppighet.

- Tilstanden har blitt mer vanlig i yngre alder på grunn av hard kondisjonstrening. Det er også påvist i studier fra utlandet, ifølge Grimsmo.

Man ser ofte at idrettsutøvere blir rammet.

Et eksempel er skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen, som har vært åpen om lidelsen som rammet han første gang i 2008.

- Man kan trene på seg atrieflimmer, men da skal man trene svært mye. Det er nok mange flere som har atrieflimmer fordi de er for inaktive, sier overlege Jan Pål Loennechen.

- Atrieflimmer er i stor grad en livsstilsykdom. Inaktivitet er en risikofaktor, mens moderat fysisk aktivitet reduserer forekomsten, legger Grimsmo til.

4. Øker risikoen for hjerneslag

Atrieflimmer er farlig av to årsaker.

Hyppige anfall kan føre til hjertesvikt, og det farligste som kan skje er hjerneslag.

Det kommer av at det under et anfall dannes koagulasjon i forkamrene, som løsner og «fyker» opp til hjernen.

- En del med atrieflimmer «debuterer» med hjerneslag. Man finner ut at det er atrieflimmer først etterpå, sier hjertelege Grimsmo.

De som er rammet av atrieflimmer på bakgrunn av en eller flere risikofaktorer, er mer utsatt for hjerneslag enn de som har «alene-atrieflimmer», som man ofte ser hos idrettsutøvere.

5. Behandling

Det kan være vanskelig å kurere atrieflimmer, men det er mulig.

- Etter ablasjon (hjerteflimmerbehandling, red.anm.) mot anfallsvis atrieflimmer, er cirka 70 prosent uten det neste året, forklarer Loennechen.

Gjentatt prosedyre fører til at cirka 85 prosent er uten det neste året.

- Noen får det da aldri igjen, mens noen kan få det igjen etter 2, 5 eller 10 år, sier han.

De med tilleggsfaktorer, som at man har nådd en viss alder, må ta blodfortynnende midler.

Det er størst sjanse for å lykkes hos de med anfallsvis atrieflimmer, som enda ikke har fått store forandringer på hjertet.

- Hos de med forstørret forkamre handler det om å få pulsen ned på akseptable nivåer. Dette gjør man ved hjelp av elektriske støt, avslutter Grimsmo.

Les mer: Med denne huskeregelen kan du ta godt vare på hjertet

Gå til Vi.no-forsiden