Mange dropper livsviktig tilbud om tarmscreening

Tarmkreft har gode prognoser når den oppdages tidlig. Men kun halvparten av de som har fått tilbud om tarmscreening som kan gjennomføres hjemme har benyttet seg av det.

SYMPTOMER PÅ TARMKREFT: Polypper i tarmen kan utvikle seg til å bli ondartete kreftsvulster, men gir vanligvis ingen symptomer. Her en 3D-illustrasjon av polypp i tarmen. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock
SYMPTOMER PÅ TARMKREFT: Polypper i tarmen kan utvikle seg til å bli ondartete kreftsvulster, men gir vanligvis ingen symptomer. Her en 3D-illustrasjon av polypp i tarmen. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er for første gang blitt etablert et nasjonalt tarmscreeningsprogram i Norge. Fylte du 55 år i løpet av 2022 blir du invitert til å delta.

Vi.no har tidligere skrevet om at tarmkreft har gode prognoser når den oppdages tidlig. Problemet er at slik kreft gir få symptomer i starten. Screening, eller masseundersøkelse, har til hensikt å fange opp tilfeller som ellers kunne gått uoppdaget for lenge til at kreften lar seg kurere.

Rundt 70 000 friske kvinner og menn på 55 år får i disse dager en pakke i posten med utstyr som kan gi livsviktige svar, men foreløpig er det kun halvparten som har valgt å delta, ifølge NRK.

Høy forekomst blant nordmenn

De siste 60 åra har forekomsten av tarmkreft i Norge tredoblet seg, og Norge er i dag et av landene i verden med høyest forekomst av denne kreftformen, ifølge Kreftregisteret. Mer enn 4000 nye tilfeller oppdages hvert år. I Norge er tarmkreft dermed den nest hyppigste kreftformen etter prostatakreft.

Screeningen foregår ved at du tilbys å sende inn en avføringsprøve som du kan ta hjemme. Prøven undersøkes for spor av blod, som kan være et symptom på tarmkreft, også når det er så små mengder at man ikke kan se det selv.

SE TV: Kroppen til demenssyke Marta husker plutselig når musikken settes på. Vis mer

Oppdages det blod i prøven, vil du få tilbud om en såkalt koloskopi ved ditt lokale helseforetak for å undersøke dette nærmere. En koloskopi innebærer at tarmen undersøkes på innsida med en tynn slange med kamera, et koloskop, som føres inn via endetarmsåpningen.

Blir det ikke påvist blod i avføringen, vil du få tilbud om å levere ny avføringsprøve annethvert år til du er 65 år gammel. Tilbudet gis med tanke på at kreft i noen tilfeller unngår å bli oppdaget ved screening, og at kreft også kan utvikle seg på et seinere tidspunkt.

Oppdager symptomer sent

Kristin Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret, er foreløpig ikke skuffet over deltakelsen.

- Vi må la det gå tid før vi faktisk kan si noe om andelen som deltar, sier hun til NRK.

I et forsøk fra 2012 var det 60 prosents deltakelse for gruppen som fikk tilbud om screening med test på blod i avføringen.

Kreftregisteret ønsker å få like tall i et nasjonalt program og aller helst høyere. Randel forteller at mange ikke får symptomer før langt ut i sykdomsforløpet. Det er derfor screeningprogrammet er viktig.

Fordeler og ulemper

Det anslås at risikoen for å dø av tarmkreft reduseres med minst 25 prosent om man deltar i screeningprogrammet. Dette innebærer at 3-4 av 1000 55-åringer risikerer å dø av tarmkreft i løpet av 10 år uten deltakelse i programmet.

Vi.no har tidligere skrevet at Kreftregisteret også informerer om ulempene ved tarmscreening:

Koloskopi og fjerning av polypper innebærer en risiko for komplikasjoner. Ved om lag 1-7 av 1000 koloskopier kan det oppstå komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen.

Videre kan screening påvise kreft og polypper som ellers ikke ville ha gitt deg plager i løpet av din levetid.

Noen kan føle uro mens de venter på resultatet av avføringsprøven eller time til koloskopi. Da er det viktig å huske at færreste som gjennomgår screening og koloskopi får beskjed om at de har tarmkreft. I en gruppe på 1000 screeningdeltakere som leverer en avføringsprøve, vil 60 få påvist blod og bli innkalt til koloskopi. Av disse igjen vil kun 3 få påvist kreft, opplyser Kreftregisteret.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.