- Mammografien overså svulsten i brystet mitt

Fire måneder etter sin siste mammografi oppdaget Ellinor Persson (55) en kul i sitt venstre bryst. Sjokket var stort da det viste seg at kulen hadde vært der i seks år. Og det var ikke alt.

Ellinor Persson hadde aldri hørt om tett brystvev. Nå mener hun alle bør være obs på risikoen. Foto: Kitty Lingmerth/Kahlo
Ellinor Persson hadde aldri hørt om tett brystvev. Nå mener hun alle bør være obs på risikoen. Foto: Kitty Lingmerth/Kahlo Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Kulen var kjempestor og satt øverst i brystet. Jeg får sjelden panikk, men jeg forsto jo med en gang hva det var, forteller Ellinor Persson. I hjemlandet Sverige er hun kjent som programleder og foredragsholder.

- Det som overrasket meg var at jeg nylig hadde tatt en mammografi som ikke avdekket noen forandringer.

På nytt bestilte hun time hos lege som tok mammografibilder akkurat der hun kjente kulen. Men på bildet syntes ingenting. Først da legen fant fram ultralydmaskinen, var det mulig å se kreftkulen.

Tett brystvev

- Jeg fikk vite at jeg hadde saktevoksende brystkreft og at den hadde vært i brystet mitt i seks år. Seks år! Og ingen hadde sett den på de mammografiundersøkelsene jeg hadde hatt i løpet av de seks årene.

Legen forklarte at Ellinor har tett brystvev, og at det var årsaken til at kreftkulen ikke var funnet tidligere. Ellinor hadde aldri hørt om tett brystvev, og at det kan ha innvirkning på risikoen for å utvikle kreft.

Ultralydundersøkelsen viste ingen tegn på spredning, og Ellinor forberedte seg på behandling. Dette skulle hun fikse, prognosene var jo gode, så hun reiste på vinterferie med familien. Midt i ferien kom neste kalddusj:

- De hadde funnet forandringer og innkalte til nye undersøkelser, denne ganger MR. Det viste seg at jeg hadde to svulster til i det andre brystet.

Også disse kulene hadde vokst i Ellinors bryst i flere år, men vært umulig å oppdage på mammografi på grunn av det tette brystvevet.

– I mitt tilfelle gjør mammografi ingen som helst nytte, både brystvevet og svulstene blir nemlig hvite på mammografibildet. Det tette brystvevet skjuler helt enkelt forandringer.

Legene som vurderer mammografibildene kan dermed se om en kvinne har tett brystvev. Likevel er det ikke vanlig i Sverige å bli tilbudt kompletterende undersøkelser som skal kunne oppdage tidlig stadie av brystkreft.

I det norske screeningprogrammet skal kvinner mellom 50 og 69 år inviteres til å ta en mammografiundersøkelse annethvert år, ifølge Kreftregisteret. Ultralyd regnes som supplerende undersøkelse i tilfeller der de to legene som vurderer mammografibildene dine ønsker å ha deg inn igjen til tilleggsundersøkelser.

Utslått av cellegift

- Hvis jeg hadde fått undersøkelsene som avdekker kreft i tett brystvev kunne den første svulsten vært oppdaget mye tidligere. da kunne jeg kanskje ha sluppet spredning til det andre brystet, konstaterer Ellinor.

Programlederen er et kjent fjes i Sverige og innrømmer at det koster henne litt å fortelle offentligheten om sin egen sykdom. Når hun gjør det, er det fordi hun mener flere burde vite hva det innebærer å ha tett brystvev. Hun er verken bitter eller sint, og skryter over behandlingen hun har fått.

- Alt har fungert så bra, men jeg håper jeg aldri må gå gjennom en cellegiftbehandling igjen. Den slo meg helt ut over lang tid.

Ellinors innstilling var hele tiden at hun skulle overleve brystkreften. Hun så på behandlingen som en engangsgreie som hun måtte gjennom.

- Jeg vet faktisk ikke hvorfor, men jeg var aldri redd. Og jeg har ikke hatt behov for å gå i terapi og prate heller, sier hun.

I stedet tenkte hun positivt. Så positivt at hun tok litt vel lett på det da hun skulle fortelle barna om sykdommen. «Forresten har jeg brystkreft, men det løser seg,» sa hun litt sånn i forbifarten. I ettertid skulle hun ønske at hun hadde satt seg ned med dem og pratet ordentlig. For barna tok det hardere enn hun var forberedt på.

Og det ble en tøff reise for hele familien, ikke minst for Ellinor selv. Det året kreften ble oppdaget, i 2014, hadde hun 84 legebesøk. Hun opererte begge brystene, fikk cellegiftbehandling og møtte til stråling hver dag i sju uker.

Som resultat av behandlingen var hun helt utslått i hele 2015.

Kvitt PMS

- Jeg hadde en enorm smerte i hele kroppen, blemmer i munnen og jeg ble fryktelig dårlig av cellegiften. Det var mye verre enn å miste håret og neglene. Jeg talte ned hver eneste behandling for å holde ut.

Det var den ufattelige trøttheten som fulgte henne hele året etter at behandlingen var avsluttet, som påvirket henne mest. Strålingen skadet også lungene hennes, og hun fikk bakteriell lungebetennelse to ganger i løpet av dette året. Kortisonbehandling fikk henne til å hovne opp, og ansiktsfargen endret seg. Men hele tiden prøvde hun å være positiv og hvile mye.

Først i ettertid innser hun hvor slitsomt det virkelig var. Men hun kom ut på andre siden, kreften har ikke spredd seg, og hun får Tamoxifen - et legemiddel som demper østrogenproduksjonen og forebygger tilbakefall. Hun vet at noen får plagsomme bivirkninger av denne, men for henne har den bare medført fordeler: Hun er nemlig blitt kvitt sin kraftige PMS.

Ellinor liker ikke å dvele ved fortiden. Men én ting vil hun ikke slutte å snakke om, og det er risikoen som tett brystvev kan føre med seg.

- Det er helt utrolig at det ikke er mer oppmerksomhet rundt dette. Mange kvinner med mye kjertelvev vet ikke at de har det, konstaterer hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.