Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Til slutt måtte jeg planlegge livet mitt ut fra underlivet mitt. Jeg var hele tida redd for å tisse på meg, forteller svenske Malin Martinsson (49) til Allas.

Det var etter at hun hadde født sitt tredje barn at problemene kom. Hun klarte ikke lenger å holde tett når hun måtte tisse. Plutselig var det ikke like gøy å ha det gøy lenger. Hvis hun lo eller nøs kjente hun at det ble vått.

Veska var alltid full av bind og skift. Skulle hun på tur i bil måtte hun tenke på hvor langt de kunne kjøre før hun måtte komme seg på et toalett.

Svært mange kvinner sliter med inkontinens. Behandling kan gi deg livet tilbake

Vi Pluss

Kjente urinstanken

Gode opplevelser ble i stedet til vonde minner. Malin, som var glad i å trene, merket at underklærne ikke bare var svette etter trening - de luktet også urin.

Den aller verste opplevelsen kom etter et maratonløp. Gleden over å ha kommet i mål etter fem kilometer forsvant brått da Malin gikk på toalettet.

- Svetten rant av meg, men da jeg gikk på do kjente jeg urinstanken. All den stoltheten jeg hadde hatt etter å ha gjennomført løpet på fem kilometer forsvant helt. Da sluttet jeg å løpe, forteller hun.

- Et ukjent manneproblem

Slik bør du trene i overgangsalderen

Vi Pluss

Malin elsket å trene, men nå ble det en lidelse. Heller ikke det å gå på teater og kose seg ble det samme som før.

- Jeg lo så jeg gråt, men så kjente jeg det. At det kom. Jeg satt på en fin premiere og kjente at buksene mine ble våte. Jeg ble så forferdelig lei meg. Det var enda en ting jeg elsket å gjøre og som gjorde meg lykkelig og glad, men som det ble vanskelig å gjøre fordi jeg ikke klarte å holde tett, forteller hun.

Mistet livskvaliteten

Lekkasjeproblemene ble verre og verre. Så fort Malin nøs eller hostet kjente hun at det ble vått. Å hoppe på trampoline med sitt yngste barn kunne hun heller ikke gjøre lenger.

Bente (59) ble fedmeoperert - men denne diagnosen var det egentlige problemet

Fordelene med å bli eldre

- Livskvaliteten ble veldig mye dårligere. Det føltes heller ikke som om legen tok meg på alvor. Beskjeden jeg fikk var at jeg måtte knipe. Jeg ble spurt om jeg gjorde knipeøvelser. Jeg tenkte at det har jeg vel ikke gjort.

Malin ble likevel henvist videre til utredning for å finne ut om hun hadde behov for operasjon. I en uke måtte hun skrive ned hvor mye væske hun drakk. Hun måtte tisse i en kopp for å måle hvor mye hun tisset hver dag.

Da hun hostet under en gynekologundersøkelse var det ingen tvil. Lekkasjen under hostingen viste tydelig at hun hadde stressinkontinens. Tre måneder senere ble hun operert.

Fagansvarlig overlege Rune Svenningsen ved Oslo Universitetssykehus, tror det er mange som sliter med denne formen for lekkasje og som ikke er klar over at det er mulig å få hjelp. I denne Pluss-artikkelen kan du lese mer om hvilke behandlingsmuligheter som fins.

Trine (51) har et annerledes ekteskap: - Ikke noe som kan anbefales sånn helt uten videre

Trengte ikke være redd lenger

Etterpå tok det lang tid før hun skjønte at hun ikke trengte å være redd for lekkasjer - at kroppen og underlivet fungerte som det skulle.

- I dag løper jeg, jeg hopper på trampoline, jeg kjører karusell og ler høyt. Jeg nyser høyt. Jeg har rett og slett fått livet tilbake. Jeg våger å være glad igjen, forteller hun.

Malin mener vi må komme skammen til livs. For inkontinens er et normalt problem. Etter at hun var åpen om problemet opplevde hun at mange kvinner tok kontakt. De hadde slitt med det samme som henne uten å søke hjelp.

- Vi er så mange som blir rammet. Vi burde ikke måtte lide og skamme oss over dette, understreker hun.

Lisas datter ble knivdrept: - Sorg har ingen utløpsdato