Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg er opptatt av hva vi selv kan gjøre for å gjøre hverdagen mest mulig bra og god. Margareta Yran «Maddan» snakket på klingende svorsk i et interjvu på NRK. Året var 1983 og A-ha strømmet ut av anlegget da flere hundre samlet seg i Frognerparken for å trene sammen til musikk.

På tv-skjermen snakket Maddan om hvordan det hjalp på hodet å gå på trening.

- Det løser ingen problemer, men man nøytraliserer sin kropp litt og man ser på sin hverdag og sine problemer med andre øyne. Man blir mer konstruktiv og lar seg ikke bli dratt ned i det som er depressivt, sa hun.

Enkel yoga for rygg, nakke og skuldre

Vi Pluss

Elizabeths (62) fysiske alder: 23 år

Vi Pluss

I Norge på begynnelsen av 80-tallet hadde vi kun såvidt begynt å se på trening som en investering i folkehelsa for å blant annet bedre muskelsmerter. Noen år tidligere, i 1978, hadde treningskonseptet Friskis&Svettis startet opp i Sverige med stor suksess.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

- Vi måtte bare ha det til Norge, sier Maddan til Vi.no.

Bodybuilderne og «de vanlige»

Sammen med sin daværende ektemann, en fysioterapeut og noen flere som trodde på ideen startet Yran opp Friskis&Svettis i Norge i 1983. Det ble starten på en treningsrevolusjon her til lands. På den tida fantes det ingen treningsstudioer for denne typen trening.

Artrose: 6 enkle grep som lindrer plagene

Vi Pluss

Ideen var enkel. Det skulle være allsidig, konkurransefri trening til musikk for folk som ikke var med i idrettslag. Fokuset var kondisjon, styrke, bevegelighet og avspenning. I en periode var Friskis og svettis Oslos største idrettslag med 10 000 medlemmer.

- Det var et bidrag til folkehelsen som føltes meningsfullt. Det var for gamle og unge. Alle skulle kjenne seg velkomne. Det var ikke fokus på klær og treningsutstyr. Det viktigste var at du kunne komme som du er, at du gledet deg til å gå på trening og at du var kjempeglad etterpå, sier Maddan.

På den tida ble det nesten sett på som farlig å belaste kroppen med vekter.

Da smertene meldte seg ble dette løsningen

Vi Pluss

- Vi hadde jo Haralds gym der bodybuilderne gikk. De spiste masse egg. Vi følte ikke at det var oss. Vi så helt annerledes ut, ler Maddan.

- Men folk likte jo å trene med vekter også. Vi prøvde å se helheten av et menneske der vi kunne, men vi snakket heller ikke om endorfinene som kom med treningen den gangen. I dag vet vi at vi får flere hjerneceller av å trene og at det har betydning for den mentale helsen. Før trodde man at vi brukte opp hjernecellene hvis vi tok oss en fest, sier hun.

Treningsinstruktør i 40 år

I dag er Maddan 67 år og hun er fortsatt treningsinstruktør for Friskis&Svettis.

- Jeg har jobbet som treningsinstruktør i 40 år. Treningen har gitt meg mye glede på veldig mange nivåer. Følelsen som kommer rett etter trening er alltid deilig. Man slipper skuldrene og tenker gode tanker rett og slett. Det har vært masse moro og jeg har møtt mange nye mennesker som har lært meg mye. Jeg tror jeg er blitt mye klokere, sier Maddan.

Denne treningen blir viktigere med alderen

Vi Pluss

For Maddan har det først og fremst handlet om idealisme.

- Det var morsomt samtidig som jeg hadde lyst til å lykkes. Vi kunne tilby noen ting og det kom mange mennesker. Når man er instruktør og må stå i midten får man også en kjempebekreftelse på seg selv flere ganger i uka. Du kjenner at du må skjerpe deg. Alle vil jo ha bra feedback, sier Maddan.

Den kanskje viktigste bonusen er å kjenne at kroppen blir sterk og spiller på lag. Maddan trener når hun holder timer fire ganger i uka i tillegg til en femte treningsøkt.

Dårlig søvn? Dette hjelper faktisk ved søvnproblemer

Vi Pluss

- Jeg er også glad i å gå på ski, men er ingen fanatiker. Jeg jogger også av og til. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt Friskis og svettis. Men jeg har jo også hatt stiv nakke og musearm. Jeg kan relatere det til vanskelige perioder i livet.

Hun tror treningen har hatt stor betydning for henne rent kroppslig. Og hun ser at eldre som trener også blir sterkere og gladere.

- De merker at de blir sterkere og at de mestrer sin kropp.

- Jeg har også blitt gammel. Jeg har en kropp som fungerer enn så lenge. Ryggen har fungert bra hittil. Jeg lurer på når jeg skal få problemer med knær, men jeg har jo trent så regelmessig i mange år. Jeg har litt slark i kneet etter en snøskredulykke og en hallux valgus- tå. Men jeg kjenner det ikke. Endorfinene virker jo på kroppen og bedøver kroppen litt, ler hun.

I løpet av Maddans karriere har også synet på hvordan seniorer bør trene endret seg.

- Før skulle seniorer være veldig forsiktige og ikke løfte for tungt. Under seniortreningene nå så belaster vi mye mer. Vi er heller ikke redde for tempo. Også eldre må jobbe med de raske muskelfibrene. Skal du bli sterkere så må du løfte tyngre. Men er du i dårlig form så må du starte mye roligere, understreker hun.

Alt du trenger å vite om hormonterapi

Vi Pluss

Trening for de som trenger det mest

Etter at Maddan var ferdig utdannet ved idrettshøyskolen startet hun først som idrettslærer på videregående. Hun så at de som trengte trening ikke møtte opp. Det var bare de som var motiverte som hadde det gøy.

- Jeg kunne ikke stå i en gymsal og jobbe slik, sier Maddan.

Hun ville hjelpe folk med fysiske plager og diagnoser til å få et bedre liv med trening.

- Jeg fikk praksisperiode på Dikemark sykehus. Jeg hadde kjempeflaks. Vi hadde en overlege som mente at vi ikke bare kunne behandle hodet på folk, men hele mennesket.

Maddan så at unge mennesker med psykoser og narkotikaproblemer hadde godt av aktivitet for å føle mestring. Spesielt husker hun en jente som var til skade for seg selv og andre.

- Hun ble lagt i remmer. Jeg fikk ta med musikken inn til henne og løsnet en arm og et ben for at hun skulle få bevege seg til musikk. Det ble veldig morsomt og viktig for henne å få denne treningen selv om hun ble liggende i remmene. Ingen er for dårlig til å ikke belaste kroppen litt mer, sier Maddan.

Maddan forteller at 500 personer trente sammen i Frognerparken på 80-tallet.

- Det var kjempegøy. Det var gratis trening flere ganger i uka. Jeg tok også med pasienter dit. De hadde veldig godt av å være sammen med folk som ikke slet med sin psykiske helse. Det ble et sted å treffe mennesker og å knytte bånd med det vanlige livet.

Tre kvinner om livet med sine «tabusykdommer»: - Kan ikke gjemme den

Vi Pluss

Ifølge Maddan finnes det ikke noe som er den beste treningen og alt kan være trening.

- Du trenger ikke å ha treningsklær for å få en effekt. Du kan springe opp en trapp og du trenger ikke holde på over lang tid. Det nytter med å få pulsen opp i korte perioder. Du kan for eksempel gå så du blir anpusten. Trening er mye enklere enn vi skal ha det til.