– Det viktigste er å ha gode og støttende sosiale relasjoner. Og da er det særlig hverdagsrelasjonene som teller, sier Thomas Hansen.

Hansen er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, seksjon for aldersforskning og boligstudier. Han forteller at gode vennskaps- og parforhold har sterk sammenheng med ulike mål på velvære og livskvalitet i eldre år.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

– Det kan altså være viktig å etablere og vedlikeholde relasjoner med tanke på at venner og partner kan falle fra i høy alder, sier han.

Lykken er å bidra

Hansen har forsket på hva som kan bidra til et mer lykkelig liv. Gjennom sine studier har han funnet at det er enkelte punkter man kan forsøke å få på plass for å unngå ensomhet, negative tankesett og lav livskvalitet i eldre år.

– God helse spiller en viss rolle. Ikke bli sittende for mye passivt, alene, for eksempel foran tv – det er avgjørende for de fleste, sier han.

Overgangen til pensjonstilværelsen kan være en sårbar periode, ved at mange faller inn i en mer passiv og stillesittende livsstil enn tidligere.

Og så handler det om å bidra. Hansen oppsummerer:

• Å være del av noe utover deg selv.
• Å være viktig for andre, for eksempel en venn, nabo, eller kjæledyr.
• Frivillig arbeid, aktiviteter i lokalmiljøet, delta på eldresenteret, gå tur med en venn – sånne ting kan gi mening og engasjement.
• Å holde seg aktiv, bruke huet, således forebygge fysiske og mentale helseproblemer.

Obs på ensomhet

Forskere har tidligere undersøkt hvordan barn skal utvikle sunne livsferdigheter, siden dette blir knyttet til en bedre tilværelse senere i livet.

Viktige ferdigheter er å ha et stabilt følelsesliv, være optimistisk, ha selvkontroll, gode sosiale egenskaper og empati.

Dette kommer frem i en artikkel fra Forskning.no.

To britiske forskere ved University College London har undersøkt om dette har sammenheng med hvordan man har det senere i livet:

• I 2010 var 8000 menn og kvinner over 52 med i undersøkelsen og fylte ut spørreskjemaer som skulle kartlegge livskvaliteten deres.
• De ble testet for fem forskjellige livsferdigheter: besluttsomhet, evnen til å ta ansvar, stabilt følelsesliv, optimisme og selvkontroll.

Noe som kom frem var at halvparten av dem med få livsferdigheter opplyste at de slet med ensomhet, mens bare 10 prosent av dem som skåret høyt slet med det samme.

Les mer om de andre funnene på Forskning.no.

– Akseptere deg selv

Hansen mener at ferdighetene som de britiske forskerne trekker frem er nært knyttet til livskvalitet og mental helse i alle faser av livet. Men de kan være vanskelig å endre særlig som voksen, dels fordi de er sterkt arvelig betinget:

– Noen av oss er født med, eller har tidlig utviklet, en personlighetstype som er mer optimistisk, emosjonelt stabil, utadvendt, selvsikker, sosial og så videre. Utover voksenlivet er disse trekkene nokså etablerte eller sementerte, og det kan paradoksalt nok virke mot sin hensikt å gå aktivt inn for å bli lykkeligere gjennom å endre på seg selv, understreker han.

Forskeren mener at slik selvfokusering kan virke mot sin hensikt.

– Det kan være gunstigere å prøve å akseptere seg selv som en er, og heller rette oppmerksomheten utad, for eksempel gjennom å aktivt gå inn for å hjelpe andre, bidra til andres velvære. Egen lykke kan komme som en bieffekt av dette. Det sies at lykken «cannot be pursued, it must ensue», altså den må følge, den kan ikke forfølges, sier han.

Mer penger – mer lykke?

Så er spørsmålet: Vil mer penger gjøre deg mer lykkelig?

Ikke nødvendigvis, mener Hansen.

– Det kan redusere livskvaliteten kraftig å bekymre seg for økonomien, å ikke kunne delta, gjøre ting man ønsker, fordi man har dårlig råd. Særlig om man lever i et miljø eller område hvor de fleste andre har god økonomi, sier han.

Hansen legger samtidig til:

– Forskning viser gjennomgående at du ikke blir særlig lykkeligere av å få mer penger dersom du allerede har en «god nok» økonomi. Sånn sett gir den nordiske omfordelingspolitikken mening. Det gir mer nasjonal lykke å gi penger fra de rike, hvis lykke ikke påvirkes av om de får noe mer eller mindre, til de mindre velstående som faktisk begunstiges av de ekstra kronene, understreker han.

- Jeg har blitt farmor, og det gjør meg ingenting å se ut som en