HELDIG: - Infarktet har fått meg til å føle langt mer takknemlighet for livet enn tidligere, sier Bente. Etter at hun ble hjertesyk, har Bente fått et langt mer bevisst forhold til mat. Hun spiser mye grønnsaker og salat. Foto: Ellen Johanne Jarli
HELDIG: - Infarktet har fått meg til å føle langt mer takknemlighet for livet enn tidligere, sier Bente. Etter at hun ble hjertesyk, har Bente fått et langt mer bevisst forhold til mat. Hun spiser mye grønnsaker og salat. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner:

Lungebetennelse var hjerteinfarkt

– Det er slett ikke uvanlig at symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner blir misforstått, både av pasienten selv og av leger, sier hjertespesialist.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det var ut på ettervinteren for åtte år siden at Bente Lindbæk (77) kjente seg urven og dårlig. Hun var småforkjølet og hadde fått diffuse smerter i ryggen, men slo seg til ro med at forkjølelsen kanskje hadde gått over i lungebetennelse, og at hun burde bestille time hos fastlegen.

Først da hun en dag måtte slite seg opp en bratt bakke i nabolaget, og ble så tungpustet at hun nesten ikke kom noen vei, ante hun virkelig uråd.

– Jeg hadde alltid vært i god form, for jeg er glad i å gå lange turer. Her var det noe som absolutt ikke stemte, sier hun.

Kvinner har andre symptom

– Det er slett ikke uvanlig at symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner blir misforstått, både av pasienten selv og av leger, sier Wasim Zahid, hjertespesialist og overlege ved sykehuset i Drammen.

De vanligste symptomene på hjerteinfarkt er brystsmerter, hos både kvinner og menn. Men det finnes atypiske symptomer som kvalme, tungpust, armsmerter og ryggsmerter. Disse symptomene forekommer hyppigere hos kvinner.

Natten etter våknet Bente og fikk nesten ikke puste. Da ble hun skikkelig redd og skjønte at noe var alvorlig galt, og dro rett til Volvat like utenfor Bergen sentrum. Kardiologen som undersøkte henne fikk snart en bekymret mine. Det var mistanke om infarkt. Hun fikk ikke dra hjem for å hente toalettsaker, men ble sendt i drosje rett til sykehuset.

– Enda så engstelig jeg var, trodde jeg liksom ikke at det kunne være infarkt, minnes hun.

– Så vidt meg bekjent, i hvert fall på dette tidspunktet, var det lite hjertesykdom bakover i min familie.

Hasteoperasjon

På sykehuset ble det tatt en rekke prøver, og hun ble hastig overført til hjerteavdelingen. Der fikk hun beskjed om at hun øyeblikkelig måtte opereres.

Selve inngrepet foregikk uten narkose, Bente kunne selv følge med på skjermen da en kanyle ble ført fra innsiden av håndleddet fra håndbaken og inn i en åre mot hjertet. Det viste seg at tre av kransårene var tette og måtte åpnes.

– Jeg følte meg hele tiden trygg på at dette ville hjertespesialistene fikse, forteller hun.

– Men jeg måtte etter hvert ta imot tilbudet om morfin for å slappe av. Inngrepet tok et par timer.

Hun ble liggende på sykehuset i drøye to uker, og trengte hjemmehjelp den første tiden hjemme. Vel hjemme begynte hun tidlig på et treningsopplegg. Hun deltok i rehabilitering med gruppetrening, og fikk også god informasjon om kosthold. Bente ville være best mulig rustet for livet etter hjerteinfarktet.

Fikk drypp

Men bare to–tre uker etter hjemkomsten fikk hun mistanke om at hun var i ferd med å få et drypp, noe hun også var blitt fortalt at ikke er uvanlig etter et inngrep som det hun hadde vært gjennom.

Hun ringte 113, men ambulansen lot vente på seg. Fordi legevakten bare lå noen hundre meter unna hjemmet, tok hun seg dit til fots - og ble derfra kjørt med blålys til sykehuset. Rolig kommenterer hun hva legen fant ut:

– Heldigvis viste det seg at blodproppen hadde stanset i en åre, og ikke beveget seg til sentrale organer som hjerte og hjerne.

Etter rehabilitering i Bergen flyttet Bente tilbake til hjembyen Oslo. Hun var pensjonert fra jobben som lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, og hadde kjøpt seg leilighet i et bofellesskap for eldre på Midtstuen.

Etter infarktet er Bente blitt opptatt av å holde seg frisk og sprek. Foto: Ellen Johanne Jarli
Etter infarktet er Bente blitt opptatt av å holde seg frisk og sprek. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

Med marka tett på er det lett å komme seg ut på tur for en som trenger å mosjonere flere ganger i uken. Hun styrker ryggen på et treningssenter og deltar ukentlig i en yogaklasse. Etter at hun ble hjertesyk, har hun fått et langt mer bevisst forhold til kosthold. Hun spiser mye grønnsaker og lager daglig en salat.

Hun opplever å bli godt fulgt opp av fastlege, og er også innforstått med at hun må gå på ulike medisiner for hjertet resten av livet. Den daglige cocktailen er på seks piller.

Til tross for noen bivirkninger, er hun i bra form og lever et godt og aktivt pensjonistliv.

Bente har skrevet bok om sine sterke formødre, og holder jevnlig foredrag om å være hjertesyk. Foto: Ellen Johanne Jarli
Bente har skrevet bok om sine sterke formødre, og holder jevnlig foredrag om å være hjertesyk. Foto: Ellen Johanne Jarli Vis mer

I 2014 ga hun ut boka Mine forunderlige formødre – om de mange sterke damene fra familietreet. Moren, Ellen Lindbæk, var den som introduserte epiduralanestesi i Norge, og dermed smertelindring under fødsel.

I kjølvannet av bokutgivelsen blir Bente jevnlig invitert til å holde foredrag om det å være hjertesyk.

– Jeg var heldig og fikk behandling i tide da infarktet inntraff. Det har fått meg til å føle langt mer takknemlighet for livet enn tidligere, sier Bente.

- Hjertet er selve livet

Kardiolog Wasim Zahid ga i fjor høst ut den populærmedisinske boken «Hjerte for hjertet» (Gyldendal). Her beroliger han sine lesere:

– Dødsfall grunnet hjerteinfarkt og hjerte- og karsykdom har gått ned de siste 40 årene. Dette skyldes både økt bevissthet rundt livsstil, og det at vi har fått svært god behandling av hjerteinfarkt.

Wasim Zahid er kjent både fra tv-serien «Hva feiler det deg?» og som aktiv bidragsyter på Twitter, men til daglig er han overlege på sykehuset i Drammen. I forordet til boka forteller han at han bestemte seg for å bli hjertespesialist allerede før han tok fatt på medisinstudiet. Hjertet har fascinert ham i den grad at det er blitt en lidenskap, og han gjentar gjerne hvorfor:

– Hjertet er jo selve livet, og det eneste organet i kroppen som aldri hviler. Vi er helt avhengige av at det fungerer godt. Hjertet sørger for å pumpe blod med livsviktig oksygen og næringsstoffer til de ulike organene som muskler, hud, lever, nyrer og ikke minst hjernen. Stopper hjertet er livet brått over. Å ta vare på hjertet sitt med en sunn livsstil er en god investering og forsikring.

Mye fokus på betydningen av kosthold og fysisk aktivitet både i mediene og på legekontorene, har gitt resultater. Likevel er det fortsatt slik at hjerte- og karsykdommer, sammen med kreft, årlig tar flest liv i Norge. Omtrent 20 prosent av befolkningen har allerede utviklet en hjertelidelse. Selv om antallet infarkter går ned i befolkningen og færre dør av det, øker forekomsten av hjertesykdommer i den eldre delen av befolkningen.

– Dette skyldes at befolkningen som helhet blir stadig eldre, forklarer Zahid.

– Derfor vet vi at antallet personer med hjerte- og karsykdom vil øke i framtiden. I likhet med resten av kroppen, slites hjertet med alderen. Klaffene blir forkalket og stive, og kan både lekke og bli trange. Blodårene får avleiringer, og faren for arytmier øker også. Selve hjertemuskelen blir også svekket med alderen. Arvelige faktorer spiller en betydelig rolle for hvordan hjertet eldes, men en hjertesunn livsstil er nok det viktigste.

Zahid forteller også at det fortsatt er flest menn som får hjertesykdom. Kvinner rammes gjerne når de blir eldre, i snitt ti år eldre enn menn.

– Vi vet ikke nøyaktig hva disse forskjellene skyldes, men røyking er en viktig årsak til hjertesykdom, påpeker han.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.