Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det var ut på ettervinteren for åtte år siden at Bente Lindbæk (77) kjente seg urven og dårlig. Hun var småforkjølet og hadde fått diffuse smerter i ryggen, men slo seg til ro med at forkjølelsen kanskje hadde gått over i lungebetennelse, og at hun burde bestille time hos fastlegen.

Først da hun en dag måtte slite seg opp en bratt bakke i nabolaget, og ble så tungpustet at hun nesten ikke kom noen vei, ante hun virkelig uråd.

– Jeg hadde alltid vært i god form, for jeg er glad i å gå lange turer. Her var det noe som absolutt ikke stemte, sier hun.

Kvinner har andre symptom

– Det er slett ikke uvanlig at symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner blir misforstått, både av pasienten selv og av leger, sier Wasim Zahid, hjertespesialist og overlege ved sykehuset i Drammen.

Med denne huskeregelen kan du ta godt vare på hjertet

De vanligste symptomene på hjerteinfarkt er brystsmerter, hos både kvinner og menn. Men det finnes atypiske symptomer som kvalme, tungpust, armsmerter og ryggsmerter. Disse symptomene forekommer hyppigere hos kvinner.

Natten etter våknet Bente og fikk nesten ikke puste. Da ble hun skikkelig redd og skjønte at noe var alvorlig galt, og dro rett til Volvat like utenfor Bergen sentrum. Kardiologen som undersøkte henne fikk snart en bekymret mine. Det var mistanke om infarkt. Hun fikk ikke dra hjem for å hente toalettsaker, men ble sendt i drosje rett til sykehuset.

Over 50? Her er maten som gjør deg sterk

– Enda så engstelig jeg var, trodde jeg liksom ikke at det kunne være infarkt, minnes hun.

– Så vidt meg bekjent, i hvert fall på dette tidspunktet, var det lite hjertesykdom bakover i min familie.

Hasteoperasjon

På sykehuset ble det tatt en rekke prøver, og hun ble hastig overført til hjerteavdelingen. Der fikk hun beskjed om at hun øyeblikkelig måtte opereres.

Selve inngrepet foregikk uten narkose, Bente kunne selv følge med på skjermen da en kanyle ble ført fra innsiden av håndleddet fra håndbaken og inn i en åre mot hjertet. Det viste seg at tre av kransårene var tette og måtte åpnes.

– Jeg følte meg hele tiden trygg på at dette ville hjertespesialistene fikse, forteller hun.

73 er det nye 65

– Men jeg måtte etter hvert ta imot tilbudet om morfin for å slappe av. Inngrepet tok et par timer.

Hun ble liggende på sykehuset i drøye to uker, og trengte hjemmehjelp den første tiden hjemme. Vel hjemme begynte hun tidlig på et treningsopplegg. Hun deltok i rehabilitering med gruppetrening, og fikk også god informasjon om kosthold. Bente ville være best mulig rustet for livet etter hjerteinfarktet.

Fikk drypp

Men bare to–tre uker etter hjemkomsten fikk hun mistanke om at hun var i ferd med å få et drypp, noe hun også var blitt fortalt at ikke er uvanlig etter et inngrep som det hun hadde vært gjennom.

Derfor skal du pumpe jern

Hun ringte 113, men ambulansen lot vente på seg. Fordi legevakten bare lå noen hundre meter unna hjemmet, tok hun seg dit til fots - og ble derfra kjørt med blålys til sykehuset. Rolig kommenterer hun hva legen fant ut:

– Heldigvis viste det seg at blodproppen hadde stanset i en åre, og ikke beveget seg til sentrale organer som hjerte og hjerne.

Etter rehabilitering i Bergen flyttet Bente tilbake til hjembyen Oslo. Hun var pensjonert fra jobben som lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, og hadde kjøpt seg leilighet i et bofellesskap for eldre på Midtstuen.

Med marka tett på er det lett å komme seg ut på tur for en som trenger å mosjonere flere ganger i uken. Hun styrker ryggen på et treningssenter og deltar ukentlig i en yogaklasse. Etter at hun ble hjertesyk, har hun fått et langt mer bevisst forhold til kosthold. Hun spiser mye grønnsaker og lager daglig en salat.

Hun opplever å bli godt fulgt opp av fastlege, og er også innforstått med at hun må gå på ulike medisiner for hjertet resten av livet. Den daglige cocktailen er på seks piller.

Til tross for noen bivirkninger, er hun i bra form og lever et godt og aktivt pensjonistliv.

I 2014 ga hun ut boka Mine forunderlige formødre – om de mange sterke damene fra familietreet. Moren, Ellen Lindbæk, var den som introduserte epiduralanestesi i Norge, og dermed smertelindring under fødsel.

I kjølvannet av bokutgivelsen blir Bente jevnlig invitert til å holde foredrag om det å være hjertesyk.

– Jeg var heldig og fikk behandling i tide da infarktet inntraff. Det har fått meg til å føle langt mer takknemlighet for livet enn tidligere, sier Bente.

Artikkelen er først publisert i Allers.