Lena krympet fem centimeter

- Gud, jeg er bare 58. Hvordan skal det bli nå? tenkte Lena Collin da hun fikk den smertefulle diagnosen.

Lena Collin overså de første tegnene på beinskjørhet i åtte år. Det samme gjorde legene hun gikk til. Foto: Privat
Lena Collin overså de første tegnene på beinskjørhet i åtte år. Det samme gjorde legene hun gikk til. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Lena Collin (60) ante ikke at hun hadde osteoporose. Før hun falt og skadet seg.

- Jeg trodde jeg hadde brukket ryggen, smerten var helt ubeskrivelig, forteller hun.

Ulykken skjedde da hun skulle ut med familiens båt som så mange ganger før.

- Hvordan skal det bli nå?

- Mannen min startet båten litt for brått. Jeg hadde akkurat løsnet fortøyningen fra brygga da båten rykket til og jeg smalt ned i dørken og slo ryggen.

Lena hadde aldri opplevd en verre smerte, og oppsøkte lege umiddelbart. Han mistenkte straks at smertene ikke bare skyldtes fallet, og henviste henne til beintetthetsmåling, en smertefri røntgenundersøkelse, for å sjekke om hun kanskje hadde beinskjørhet.

Bildene viste flere kompresjoner i ryggen. Diagnosen var osteoporose.

- Jeg hadde lest om beinskjørhet og ble egentlig ikke overrasket. Samtidig husker jeg at jeg tenkte: «Gud, jeg er bare 58. Hvordan skal det bli nå?»

Det som bekymret henne aller mest var at hun ikke lenger skulle kunne trene, noe hun elsker. I ungdommen var hun turner.

- Jeg så for meg en ytterst begrenset tilværelse. Det var tøft, innrømmer hun.

Men Lena ble snart beroliget:

- Det er viktig å trene, men på riktig måte, sa legen som henviste meg til en fysioterapeut. Nå gjør jeg øvelser som er bra for osteoporose og artrose tre ganger om dagen. Jeg går også på treningssenteret tre ganger i uka der jeg løper og trener styrke.

Treningens effekt er oppsiktsvekkende, mener Lena selv:

- Når jeg har vært bortreist, for eksempel på konferanse med jobben, og ikke har kunnet trene, merker jeg det med en gang. Jeg får vondt i ryggen.

«164? Umulig, jeg er 169!»

Så snart hun fikk diagnosen, skrev legen ut resept på en medisin som styrker skjelettet. En gang i uka tar Lena en tablett som inngår i legemiddelgruppa bisfosfonater. Dessuten tar hun tilskudd av kalsium og D-vitamin.

For Lena var det ubegripelig at akkurat hun fikk denne sykdommen, hun som alltid har beveget seg mye og aldri har røykt. Men når hun tenker tilbake, gikk de første alarmklokkene allerede da hun fylte 50. Det var bare ingen som tok dem på alvor, verken legene eller hun selv. Hun ante ikke at man kunne rammes av beinskjørhet så tidlig.

- Et par år før jeg skadet ryggen, brakk jeg et bein i foten da jeg skled og falt på tur en dag det regnet og var glatt. Jeg syntes det var rart at jeg kunne brekke et bein så lett, men legen som undersøkte meg reagerte ikke på det. Bruddet grodde som det skulle og så tenkte jeg ikke mer på det.

I forbindelse med bruddet gjennomgikk Lena en full helseundersøkelse som konkluderte med at hun var helt frisk, men at ryggen hennes var «litt skeiv». Det forklarte hun med sin fortid som hardttrenende turner.

- Jeg ble også målt på helsekontrollen, til 164 centimeter. «Umulig, jeg er 169,» sa jeg. Fem centimeter kan jo ikke bare forsvinne, så jeg spurte om det var noe feil med målestokken.

Heller ikke dette reagerte legen på, så Lena lot det ligge.

Etter at hun fikk diagnosen, har Lena endret på enkelte ting i hverdagen.

- Jeg har vaskehjelp nå. Jeg klarer ikke å støvsuge eller bære tungt, sier hun.

To år etter at hun begynte på medisiner ser alt bra ut. Hun har ingen bivirkninger, og ser positivt på framtida.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer