Medisiner fra apotek

Legemiddelmangel bekymrer: 400 000 tomhendt fra apoteket

Mangelen på legemidler bekymrer apotekbransjen, som sier konsekvensene er at pasienter må gå uten behandling i perioder - og at det medfører risiko for feildosering og ubehag.

MANGEL PÅ MEDISINER: Selv om apotekene som oftest kan levere ut de medisinene som pasientene kommer for å hente ut, må mange gå tomhendt hjem uten verken byttemedisin eller et alternativ. Foto: Apotekforeningen
MANGEL PÅ MEDISINER: Selv om apotekene som oftest kan levere ut de medisinene som pasientene kommer for å hente ut, må mange gå tomhendt hjem uten verken byttemedisin eller et alternativ. Foto: Apotekforeningen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Legemiddelmangel er fortsatt et problem for mange pasienter:

– Det er fortsatt en beskjeden, men bekymringsfull mangel på legemidler i Norge, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Dette kommer etter funnene i en kartleggingsstudie som ble gjennomført i et utvalg apotek vinteren 2022. Studien viser at apotekene ekspederer over 57 millioner legemiddelresepter i løpet av året og at i cirka 97 prosent av tilfellene får pasientene med seg legemiddelene de har resept på.

– Det viser at de aller færreste pasientene trenger å bekymre seg for legemiddelmangel, sier Tysnes.

Men det er altså likevel mange som må gå fra apoteket uten å få med seg legemiddelet de har resept på:

3,3 prosentene av pasientene fikk ikke med seg nøyaktig det legemiddelet som var foreskrevet på resepten. I omtrent halvparten av disse tilfellene kunne apoteket bestille legemiddelet for henting neste dag.

1,6 prosent av pasientene merker legemiddelmangelen: Ifølge Apotekforeningen tilsvarer dette rundt 1 million pasienter. En fjerdedel av disse ble henvist til et annet apotek som hadde legemiddelet på lager. En tredjedel fikk utlevert et alternativ til det som sto på resepten, for eksempel i andre pakningsstørrelser eller med utenlandske pakninger.

I sju promille, som tilsvarer 400 000 tilfeller, fant man ikke en løsning på mangelsituasjonen. Ifølge Apotekoforeningen er det uklart hva som ble utfallet i halvparten av disse tilfellene, mens den andre halvparten åpenbart ikke fikk en løsning:

– Et sted mellom 0,3 og 0,7 prosent av reseptkundene endte opp tomhendt, fordi produsenten ikke kunne levere legemiddelet deres i Norge. Det er små prosenter, men utgjør mellom 170 000 og 400 000 reseptekspedisjoner i løpet av et år. Det er bekymringsfullt, og viser at legemiddelmangel fortsatt er et problem i Norge, som i resten av Europa, uttaler Tysnes.

Medisinene som mangler oftest

Apotekforeningen har listet opp de legemidlene som manglet oftest, i kartleggingen de har gjort. Dette er:

  • Prednisolone (Prednisolon): Brukes ved alvorlige lidelser der først og fremst antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes.
  • Tramadol (bl.a. Tramagetic Retard): Brukes mot moderate smerter.
  • Mirtazapine (bl.a. Remeron-S): Brukes ved behandling av depressive episoder hos voksne.
  • Cyanocobalamin (Behepan): Brukes ved klinisk eller laboratoriemessig påvist vitamin B12-mangel ved ulike diagnoser.
  • Doxylamine (Zonat): Brukes ved kortvarig symptomatisk behandling av forbigående insomnia (søvnvansker) hos voksne over 18 år.

Disse fem virkestoffene utgjorde 1/3 av de innrapporterte mangeltilfellene.

- Risiko for feildosering

I de fleste tilfellene når pasienten ikke fikk med seg et alternativt legemiddel med en gang, var det fordi de ble henvist til et annet apotek som faktisk hadde den aktuelle medisinen tilgjengelig (34 prosent). Men i nesten like mange tilfeller måtte pasienten gå tomhendt fra apoteket fordi ingen alternative legemidler kunne skaffes. I en del tilfeller ville ikke pasienten ha hjelp (cirka 10 prosent). Og i noen tilfeller ønsket ikke pasienten et generisk bytte, altså vil de ikke ha en byttemedisin med like egenskaper og virkestoffer.

I rapporten fra Apotekforeningen beskrives noen av konsekvensene som de vanligste mangelmedisinene kan ha for pasientene. For Behepan (B12) kan konsekvensen ha vært at pasienter i dette mangeltilfellet har gått uten behandling i perioder. Og for Prednisolone, kan pasientene ha fått et tilsvarende preparat i mye svakere doseringer - som kan ha ført til at både en risiko for feildosering og ubehag ved å måtte svelge mange tabletter. Det har også betydd økte kostnader når alternativene blir dyrere.

Etterlyser tiltak

- Apotekene er forpliktet til å skaffe alle tilgjengelige legemidler innen 24 timer, og for 1,7 prosent av pasientene løser altså dette problemet, sier Tysnes.

Han sier det er naturlig at apotekene ikke har alle legemiddelpakninger som finnes, på sitt lokale lager, fordi mange legemidler brukes av så få pasienter at det ikke er grunnlag for at de finnes i hyllene i alle apotek.

Legemiddelmangel skyldes som hovedregel at produsentene av ulike årsaker ikke klarer å dekke etterspørselen. I en del tilfeller klarer legemiddelgrossistene å få tak i legemidlene fra andre land, i utenlandske pakninger. Andre ganger finnes det gode alternativer som apoteket kan bytte til uten å kontakte legen.

I de tilfellene det ikke finnes alternativer, kontakter enten farmasøyten eller pasienten legen for å få en vurdering av om det finnes andre tilgjengelige legemidler som kan brukes.

MEDISINER: Visste du at du kan levere medisinene dine til et apotek for destruksjon? Video: Berit B. Njarga. Klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Apotekforeningen etterlyser tiltak fra myndighetene og sier de i flere år har pekt på tiltak som kan avhjelpe legemiddelmangelen.

Også Forbrukerrådet har lenge etterlyst tiltak for å trygge pasientenes tilgang på medisiner og har foreslått et felles register for apotekenes legemiddelbeholdning på tvers av apotekkjedene.

– Det er viktig at dette gis høy prioritet. Nå må både Apotekforeningen og kjedene vise at det tar medisinbrukernes helse og trygghet på alvor. Jeg etterlyser også styresmaktene; de må stille krav om at bransjen får på plass et slikt register eller etablere det selv, uttalte Blyverket i en pressemelding i februar.

I lys av ukrainasituasjonen har Apotekforeningen foreslått noen enkelttiltak overfor Helsedirektoratet, for å sikre legemiddelforsyningen framover. Blant forslagene er rasjonering av definerte legemidler og økning av beredskapslagre for visse medisiner.

Mange blir engstelige

  • Ifølge en undersøkelse utført av Norstat har 7 av 10 nordmenn ventet en veke eller mer for å få tak i medisinen de har behov for.
  • Snaut 3 av 10 har opplevd å vente i over en måned.

Ventetida går utover livskvaliteten:

– Nesten fire av ti som har opplevd legemiddelmangel sier de har vært engstelige for egen helse på grunn av dette. Det er en unødvendig bekymring man må til livs, sier Blyverket.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.