Selv om luftforurensningen i Norge har sunket jevnt de siste 20 åra, og er lavere enn i andre europeiske land, viser en studie fra Norge og en rekke europeiske land at selv lave nivåer kan knyttes til dødelighet, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Det er først og fremst sårbare grupper som personer med astma eller andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet samt diabetes som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning, skriver de videre.

Og ekstra utsatt er eldre, som regnes som mer sårbare for luftforurensning enn yngre personer, ifølge seniorforsker Marit Låg i FHI.

Sjokkavsløring om stekeovner

Forskernes dom: Utallige helseeffekter

Eksponering kan gi tidligere død

ELAPSE-studien, som FHI deltar i, undersøker sammenhengene mellom helseeffekter og luftforurensning hos mer enn 25 millioner deltakere fra ulike land i Europa. I studien inngikk en norsk kohort som består av alle nordmenn over 30 år i 2001. Det tilsvarer om lag 2,6 millioner personer.

I studien har man undersøkt to typer luftforurensning: Finkornet svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Og det ble funnet en sammenheng mellom eksponering for denne luftforurensningen og død som følge av hjerte- og karsykdom og lungesykdom, og for naturlig død, altså alle dødsårsaker bortsett fra ulykker og selvmord.

De viktigste kildene til svevestøv i Norge er veitrafikk, vedfyring og utslipp fra industrien, i tillegg til langtransportert svevestøv fra kontinentet.

– Vi fant en sammenheng mellom langvarig eksponering for svevestøv og dødelighet også for de laveste konsentrasjonene i Norge. Dette er i samsvar med resultater fra andre land med lave nivåer av luftforurensning, sier Bente Oftedal, seniorforsker ved FHI.

Sammenhengene var sterkest for død av lungesykdom og lungekreft, viste studien.

Sårbare pasienter villedes

Slik kan du få med pensjoner og Nav-ytelser til utlandet

Vi Pluss

Eldre ekstra sårbare

Vi.no har spurt Marit Låg i FHI om eldre er mer utsatt for luftforurensning og de negative helseeffektene dette gir, enn andre aldersgrupper.

- Eldre regnes som mer sårbar for luftforurensning enn yngre personer, det vil si gruppen over 65 år ofte betegnet som eldre. Det at eldre er mer sårbare skyldes trolig at lungefunksjonen reduseres med alderen og at de i større grad har sykdommer i luftveiene, som KOLS, og lidelser i hjertekarsystemet som aterosklerose og tidligere hjerteinfarkt, samt diabetes. Dette er viktige risikofaktorer for å få en forverring av sin helsetilstand, forklarer Låg til Vi.no.

- Risikoen for helseeffekter av luftforurensning øker altså med redusert helsetilstand og synes å øke med alderen i gruppen over 65 år, påpeker hun.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

Så mye forkorter forurensningen livet

Låg forteller videre at globale beregninger av hvilken effekt luftforurensning kan ha på levetid, viser at luftforurensning kan forkorte livet med cirka to år.

- Tidligere beregninger for EU indikerte at en gjennomsnittlig innbygger fikk forkortet livet med cirka 9 måneder. Jeg har ikke sett slike beregninger for Norge, men det må være snakk om uker eller få måneder. Dette er gjennomsnitt for befolkningen, og det er jo de som er sårbare og har en sykdom som vil død for tidlig. Så for dem vil det jo da bli snakk om flere måneder og år enn det er for gjennomsnittsbefolkningen, påpeker hun.