Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det er store kunnskapshull om kvinnehelse, konkluderer Folkehelseinstituttet (FHI) i en fersk rapport.

Etter å ha saumfart drøye 3000 forskningsrapporter for å se hva behandlingsstudier egentlig sier om forskjeller mellom menn og kvinner, fant de ut at det fremdeles er stor mangel på forskning om kvinnehelse - og dette over 20 år etter at en offentlig utredning (NOU 1999:13) etterlyste nettopp dette, og spesielt mer forskning om kvinnesykdommer hos de yngre og de eldre aldersgruppene.

Men som prosjektleder og forsker Gunn E. Vist fra FHI påpeker i forbindelse med den nye rapporten: Det er lite som har skjedd på dette feltet siden 1999.

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

Alt du trenger å vite om hormonterapi

Vi Pluss

- Liv og helse kan gå tapt

Mangelen på kvinneforskning kan gjøre at kvinner ikke får den beste og mest tilpassede behandlingen de kunne hatt.

- Manglende kjønnsspesifikk kunnskap er et hinder for likeverdige helsetjenester og kan føre til at liv og helse går tapt – for eksempel innenfor hjerte/kar-lidelser, sier Elisabeth T. Swärd, forskningsansvarlig og spesialrådgiver innen kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Sanitetskvinnene har et stort engasjement for kvinnehelse. I 2021 ga de 25 millioner kroner nettopp til forskning på kvinnehelse. De mener at mangelen på kunnskap om kvinners helse kan føre til at kvinner ikke får riktig diagnose og behandling, selv når det er snakk om svært utbredte sykdommer og lidelser.

- Det er en stor likestillingsutfordring og folkehelseutfordring i Norge i dag, at vi har for lite kunnskap om kvinnekroppen. Til tross for at kvinner utgjør halve befolkningen, er det fortsatt manglende kunnskap om og forskning på sykdommer og lidelser som primært rammer kvinner, sier Swärd.

Hun sier at det som FHI nå viser i rapporten, er noe som Sanitetskvinnene både har visst om og etterlyst i flere år.

– Vi er derfor veldig glade for at FHI nå har gjort dette arbeidet som skal være med som kunnskapskilde til den kommende NOU på kvinnehelse.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

Søvnproblemer? Ikke sikkert det skyldes stress

Vi Pluss

Mangelen på fokus om kvinnehelse og forskjellene var også konklusjonen i en rapport fra Sanitetskvinnene og Kilden kjønnsforskning i 2018 og seinere også i rapporten fra 2020 om mangelen på kjønnsforskjeller i helsefagopplæring.

- For de som jobber med syke, gamle kvinner vet vi at mange av dem overmedisineres, fordi mange legemidler er testet ut på standardpasienten, en 70 kilos hvit mann, og doser ikke forholder seg til kjønn, bare kroppsvekt, skriver Johanne Sundby, Berit Schei og Elisabeth T. Swärd i en kronikk.

- Vi må også vite mer om hvordan kvinner reagerer på sykdommer som rammer begge kjønn. Vi må ivareta at tjenestene blir rettet mot menn og kvinners ulike behov. Hjerte – og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge blant kvinner. Kvinner er gjerne 10 år eldre enn menn når de får infarkt og har oftere diffuse symptomer. Men selv om forskningen ligger langt framme når det gjelder hjerte/kar lidelser vet vi ikke nok om kvinnehjertet og det kan koste liv, sier Swärd.

Vet lite om hjerte- og lungesykdommer

Maja-Lisa Løchen er professor i forebyggende medisin ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har som medlem av regjeringens Kvinnehelseutvalg bidratt til den faglige vurderingen av FHI-rapporten som nå foreligger. Hun har tidligere også skrevet en bok nettopp om hjertehelse for kvinner, «Kvinnehjerter», og jobber spesielt med kjønnsforskning i sitt virke som hjertespesialist.

- Rapporten viser at det er mye forskning på behandling av typiske kvinnesykdommer som er knyttet til svangerskap, brystkreft og fertilitet - men det er lite kvinneforskning knyttet til barn og spesielt eldre, sier Løchen.

- Jeg er ikke overrasket over funnene, men det er fint å få det dokumentert, sier hjertespesialisten.

Hun sier det er spesielt lite forskning om kjønnsforskjeller, og da kvinnesiden av det, i hennes fagfelt, som er hjertehelse og sykdommer relatert til dette.

- Og ved siden av kreft er dette en av de vanligste, alvorligste og største sykdomsgruppene. Det er også lite forskning på en annen stor sykdomsgruppe, som er kroniske lungesykdommer - som eksempelvis kols, sier hun.

- Jeg kler meg som jeg vil og veier hva jeg vil

Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene

Vi Pluss

Kvinner er eldre når de blir syke

Løchen sier at problemet, og noe som kan være en av grunnene til at kvinnene er underrepresentert i behandlingsundersøkelser innenfor hennes fagfelt, er at kvinner ofte blir ganske gamle før sykdommene - og da behovet for behandling - oppstår. Hos menn oppstår de samme sykdommene gjennomsnittlig ved en mye yngre alder. Kvinner og menn er biologisk forskjellige, og både diagnostikk og behandlingseffekt samt bivirkninger av behandling kan være forskjellig og må dokumenteres.

Men når problemene kommer til kvinnene, er de eldre og kan ofte ha fått andre sykdommer eller helseproblemer som igjen krever behandling.

- Det er utfordrende å forske på eldre som har mange andre sykdommer samtidig, for eksempel kan de ha utviklet demens eller annen redusert funksjon. Da blir det mange andre ting som spiller inn og som må hensyntas i studien. Det blir vanskeligere - og dyrere, sier hun.

Penger er en annen ting som Løchen peker på som en mulig medvirkende årsak til den manglende kvinneforskningen:

- Forskningen blir finansiert av enten eksterne bidragsytere eller Forskningsrådet, i tillegg til universitetene og helseforetakene, og da gjerne for en avgrenset periode på tre-fem år. Da er det ikke lett å ta med deltagere som har andre utfordringer.

Hun forteller at forskningen har krav om at begge kjønn må være representert i studier - men det er ingen krav om at det må være såpass mange av hvert kjønn at de kan se på eventuelle kjønnsforskjeller i separate analyser.

- Dette trengs det mer bevissthet om. Og om det ikke er mulig å gi mer penger til forskning så kan man stille større krav til at man har tilstrekkelig antall av begge kjønn slik at kan få analysert hvert kjønn hver for seg - nå blir kjønnene gjerne slått sammen.

Årsaken til truse-problemet

Vant kona tilbake: - Vi har funnet tilbake til den gamle kjærligheten

Vi Pluss

Mannen som norm og høyere status

- Medisinsk kunnskap har for det meste vært basert på mannen som norm, grunn- eller basalforskning har basert seg på hanndyr og sykdommer som i størst grad rammer menn, har fått større oppmerksomhet enn sykdommer og lidelser som kvinner får, sier Swärd.

Hun legger til at det også handler om status:

- Det er alltid en fare å snakke om manglende status. Det kan bli en selvoppfyllende profeti. Men for å sikre målrettet innsats må vi øke statusen omkring kvinnesykdommer og lidelser som kvinner får. Vi vet at statusen er høyere i typiske blålys sykdommer, innenfor kreftforskning og hjerne/hjertelidelser. Jo lenger ned i kroppen du har vondt, jo lavere status har lidelsen. Men forskningsstatus følger ofte pengene. Derfor er det avgjørende med målrettede økonomiske ressurser til området, sier Swärd, og legger til at det er nettopp der Sanitetskvinnenes forskingssatsing er viktig.

- Vi etterlyser også til et økonomisk krafttak i regi av Norges forskningsråd.

- Kroniske sykdommer blir nedprioritert

Martin Aasen Wright, kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet, poengterer at mangelen på forskning om kvinnehelse er et av flere eksempler på at de store, kroniske sykdommene er nedprioritert.

De anslår at omkring en million norske kvinner har en kronisk sykdom med usynlige og diffuse symptomer, hvor stoffskiftesykdom er en av dem. Den rammer rundt 240.000 nordmenn, med en kjønnsfordeling på 80 prosent kvinner og 20 prosent menn.

- Vi bør alle ha en felles interesse av mer forskningsbasert kunnskap som kan bidra til bedre helse for den enkelte, tilstedeværelse i familien og deltakelse i arbeidslivet. Raskere og mer presis diagnostisering og oppfølging avhenger av oppdatert, faktabasert kunnskap, og det er det et politisk ansvar å legge til rette for, sier Wright.

Arv mellom søsken må ikke fordeles likt

Vi Pluss

- Jeg skammer meg ikke over gleden av å date yngre menn