Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Kvinner må få vite at det går an å få hjelp, sier Helena Enger (57), der hun sitter i sofaen. Blikket er mildt, lyttende. Stemmen er lav, myk.

Helena er lege og spesialist i gynekologi og fødselssykdommer. Vi møter henne hjemme i boligen på Smestad, i en stue med store vinduer og uten gardiner, der høstsolen fritt strømmer gjennom glassflatene og leker med de mørkeblonde krøllene hennes.

Ryggen er rett, hendene hviler i fanget. Hun har en egen ro ved seg. En ro som gir deg en følelse av trygghet. Og det oppstår et behov i deg for å fortelle henne alt – alt om dine små plager og bekymringer i livet.

Jo, hormonbehandling er trygt. Her er det du må vite

Vi Pluss

Hodepine kjent problem i overgangsalderen: Se ekspert-rådene

Vi Pluss

Overgangsalderen

Noen merker plagene veldig sterkt – for andre er plagene nesten ikke til stede. Noen har plager i ganske kort tid – andre har plager som varer i mange år, eller livet ut.

Kanskje husker du hvordan mor eller tante brått kunne bli rød og svett og stakk hodet ut av vinduet eller inn i fryseboksen for å kjøle seg ned?

Eller hvordan humøret deres brått kunne svinge fra munter til amper?

Kanskje er du der selv nå?

Når eggstokkene slutter å lage østrogen. Når slimhinnene i skjeden blir tørre. Når du kan få hetetokter, uregelmessig menstruasjon, dårlig søvn, leddsmerter, dårligere konsentrasjon, mindre sexlyst, mindre energi, hjertebank, nedstemthet, bekymring og angst, økt vekt og slappere hud og støttevev, samt lett økning i vekst av ansiktshår.

– Det er ikke lystig?

– Men hvis du opplever at overgangsalderen påvirker livskvaliteten din negativt, kan du gjøre noe for at du skal få det bedre. Og det beste er at den samme behandlingen også kan forebygge sykdom senere i livet, sier Helena og smiler.

– Hva består denne behandlingen av?

– Hormonterapi, fortsetter hun – og slår ut med armene som for å si: «Det er så enkelt som det.»

– Men kan ikke det føre til kreft?

– Nei, det der er en myte som henger igjen fra en stor og feiltolket undersøkelse fra 2002. Vi har blitt hjernevasket til å tro at hormonterapi er kreftframkallende, fortsetter Helena.Hun blir stille et øyeblikk, før hun sier:

– Jeg synes det er skummelt at så mange kvinner i dag ikke vet at de kan få bedre helse gjennom hormonterapi.

Endelig hjelp mot tørre slimhinner: - Plagene forsvant med en gang

Vi Pluss

Privat helsereise: Slik kan du få dekket behandling i utlandet

Vi Pluss

Skrev bok

Og det var for å spre denne kunnskapen at hun skrev boken «Hetetokter & kalde fakta» i 2020 (Frisk forlag). Siden den kom ut, har hun hyppig blitt intervjuet om kvinnehelse i mediene. I boken hennes står det at kvinner mellom 50 og 60 år som starter hormonterapi i forbindelse med overgangsalderen – og tar riktig form og dose, vil få det bedre. Og når kvinnene blir eldre, vil de, takket være hormonterapien, ha mindre forekomst av hjerte- og karsykdom, tykktarmskreft, diabetes, demens og benskjørhet.

Hormonet østrogen skal tas sammen med stoffet progesteron, som passer på at slimhinnen i livmoren ikke blir for tykk. Men, og dette er viktig: Østrogen forebygger sykdom – men østrogen reparerer ikke det som allerede har skjedd. Derfor må man begynne i tide. Det er også viktig å vite at kvinner med brystkreft ikke får ta hormonterapi.

Alt du trenger å vite om hormonterapi

Vi Pluss

Kontaktannonsen førte Ivar og Hege sammen

Vi Pluss

Lange dager

Helena bor sammen med sin øyelege-mann og katten Lou Lou (12) i et hus som ikke ligger så langt fra arbeidsplassen hennes; det private helseforetaket Volvat Medisinske Senter, ved Majorstuen i Oslo. Her har hun jobbet siden 2005.

Hun hjelper blant annet kvinner som har overgangsplager, PMS, menstruasjons-relatert migrene, underlivssmerter og prevensjonsplager, eller kvinner med kraftig, uregelmessig menstruasjon og menstruasjonssmerter.

– Jeg jobber tre dager i uken, og det blir ofte lange dager. Det hender jeg ikke er hjemme før i 20-tiden om kvelden. Når jeg har fri, trener jeg på treningsapparatene vi har hjemme, og så vil jeg gjerne bruke tid med barna mine når de er i byen, forteller Helena.

Datteren hennes på 20 år, avtjener for tiden førstegangstjenesten. Datteren på 23, studerer medisin, og den eldste, sønnen på 25, studerer business i USA.

Det er en liten antydning til svensk i Helenas norsk:

– Mor er tysk og far var norsk. Far var lege, og mor er fortsatt lege, og jeg ble født i Göteborg, forklarer hun.

Foreldrene hennes traff hverandre da de studerte medisin i Sveits. Etterpå skulle de bare «innom Sverige» for å fullføre studiene, men så ble de værende.

– Jeg var eldst av fem søsken. Og jeg husker at faren min sa med et smil, at det var ergerlig at han hadde fått fem svenske barn; han var tvers gjennom norsk.

– Hvorfor ville du bli lege?

– Det var litt vanskelig å la være, svarer hun med en liten latter. Og forteller videre:

– Jeg husker fra tidlig barndom at vi hadde samtaler om medisin rundt middagsbordet. Faren min var barnekirurg. Jeg husker blant annet at vi på 1970-tallet snakket om tvillinger som var vokst sammen og som delte organer. Jeg var nesten fem år gammel da jeg selv fikk tvillingsøstre, så akkurat det gjorde inntrykk på meg.

Hvorfor blir eldre, kvalifiserte arbeidssøkere diskriminert?

Vi Pluss

Viktige grep før du låner bort penger til familie eller venner

Vi Pluss

Studier i Hamburg

Først tenkte Helena at hun ville bli lærer.

– Men jeg var ikke glad med det, sier hun – og i den setningen avslører hun at hun opererer med tre språk i tanke og tale; både norsk, svensk og tysk.

– Jeg søkte på medisin, og sto som nummer fire på reservelisten i Umeå i Västerbotten, tusen kilometer nord for Göteborg. Jeg visste at det ikke var mange i Umeå med studieplass som kom til å takke nei til plassen. Så jeg søkte ved de tyske universitetene, og kom inn i Hamburg.

Gynekologi var det siste hun kunne tenke seg å jobbe med. Det virket litt ensformig bare å jobbe med kvinner. Dessuten hadde ikke området vært særlig fokusert på i studietiden i Hamburg.

– Men da jeg skulle ha distriktsturnus i Flora kommune, sa de til meg: «Siden du er kvinne kommer du til å få masse gynekologi.» Og for å tilegne meg mer kunnskap, tok jeg et fire måneders vikariat ved gynekologisk avdeling ved Østfold sentralsykehus, nå Sykehuset Østfold.

Senere var Helena fire år ved Ålesund sykehus, før hun tok siste del av spesialiseringen ved Oslo universitetssykehus.

– Du har drevet med fødselshjelp, gynekologisk kirurgi og hormonlære. Hvorfor ville du egentlig jobbe med fokus på kvinnehelse?

– Det er vanskelig å si noe helt konkret, men det ble mer interessant og spennende etter hvert som jeg satte meg inn i det. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag!

I motsetning til de fleste, mener Helena at overgangsalderen ikke lenger er tabubelagt. Og selv har hun gjort mye for å sette søkelyset på emnet, også som gjest på nettsiden menopausebyanita.no. I sin egen bok skriver Helena:

«Overgangsalderen var like utfordrende på 1950-tallet som den er i dag, men arenaen var en helt annen. For 70 år siden var de fleste kvinner husmødre på heltid. (...)

Siden kvinner på den tiden fikk barn tidligere enn vi gjør i dag, kom ofte overgangsalderen etter at barna allerede hadde flyttet hjemmefra. Mange kvinner opplevde å føle seg triste, motløse og tappet for energi, men dette ble gjerne tolket som en reaksjon på at de satt igjen i et tomt rede. Nå ser verden annerledes ut. Vi lever mye lenger enn før og vi arbeider lenger enn før. Siden 1995 har forventet levealder for kvinner her til lands økt fra 75 til 85 år. Vi sier at: 40 er blitt det nye 30.»

– Men akkurat det der gjelder ikke for den fysiske aldringen og overgangsalderen. Det går sin gang, sier Helena.

Så smiler hun igjen og legger til:

– Vi lever i 2024.

Det er kanskje på høy tid å ta østrogenet tilbake?

Opphold utenfor Norge kan gi nei til uføretrygd

Vi Pluss