Kroppspress etter 50

- Kroppspresset følger oss inn i alderdommen

Trodde du det bare var unge jenter som opplevde kropps- og utseendepress? Da tar du feil, mener psykolog Eva Tryti. - Spiseforstyrrelser er ikke lenger forbeholdt unge jenter, sier hun.

ADVARER: Psykolog Eva Tryti mener dagens 50-åringer er den første generasjonen kvinner som har opplevd kroppspress hele livet. Foto: Sturlasson/Kagge forlag
ADVARER: Psykolog Eva Tryti mener dagens 50-åringer er den første generasjonen kvinner som har opplevd kroppspress hele livet. Foto: Sturlasson/Kagge forlag Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det begynte for alvor på 1980-tallet. Slanking har vi drevet med mye lenger, men den ideen om at vi skal forme kroppen, den kom på 80-tallet. De som var unge da, er godt voksne nå. De har denne ideen i blodet.

Eva Tryti er psykologspesialist og forfatter av boka Lykkekrigen. Fra kroppspress til selvrespekt. Hun mener kroppspresset ikke lenger er forbeholdt de unge, men preger livene våre helt inn i alderdommen.

- Spiseforstyrrelser er ikke lenger forbeholdt unge jenter. Nå har vi både mødre og bestemødre med spiseforstyrrelser, sier hun.

Flaut å kle av seg

To ganger de siste to ukene har Tryti hørt kvinner si at de synes det er flaut å kle av seg foran partneren sin.

- Og dette er helt vanlige, slanke, spreke damer, antagelig sprekere og i bedre form enn de fleste av oss. Men dersom vi knytter en stor del av selvbildet til utseendet, kan den naturlige aldringsprosessen oppleves vanskelig.

- Mennene deres er vel uansett bare fornøyde med å ha en naken dame i rommet?

- Vet du, for noen år siden ville jeg sagt ja, at alle menn ville vært udelt glade for å få en dame på lakenet. Men nå ... Nå er det faktisk en del menn som er veldig opptatt av dette, og som tenker at kjæresten deres skylder dem å holde seg like flott som da de ble sammen. De blir påvirket de også, sier Tryti.

- Naturlige kvinner synes ikke

Kroppspresset gjennomsyrer hele kulturen vår, mener hun, og vi blir alle påvirket av det. Når så du for eksempel sist en kvinnelig programleder eller skuespiller i 50-årene som så ut som en helt ordinær kvinne i 50-årene?

- Som voksen, naturlig aldrende dame får du indirekte beskjed om at du ikke skal synes. Du er rett og slett ikke representert. Menn kan fortsatt bli gamle og tykke på skjermen, men det kan ikke damer. De skal holde seg like flotte, uansett, sier Tryti.

Og gjør de det ikke, er signalet fra kulturen rundt oss at det kan ta fra deg jobben din, stemmen din, synligheten din og mulighetene dine.

- Alt dette kryper inn i bevisstheten din. For kvinner er det alvor, sier hun.

De unge er mest misfornøyde

Ingela Lundin Kvalem er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på kroppsbilde og psykisk helse. Hun er enig med Eva Tryti i at utseendet og selvpresentasjon er blitt ekstremt viktig i vår kultur, men poengterer at det ikke finnes noen vitenskapelige studier som viser at kroppspresset på godt voksne kvinner har økt.

- De studiene som finnes, viser at det er de unge voksne som er mest misfornøyde med kroppen sin. Når man blir eldre skifter ofte fokuset fra utseende til funksjon, og det er et veldig sunt skifte. Men det kan tenkes at dette skiftet kommer senere nå enn før, og at vi beholder utseendefokuset lenger. Men det tror jeg ikke det er blitt gjort noe forskning på, sier Lundin Kvalem.

Middelaldrende bruker mest på kosmetiske inngrep

Samtidig viser studier fra USA at det er middelaldrende kvinner som er de største forbrukerne av kosmetiske inngrep, blant annet botox og fillers.

- Mye av dette handler nok om å motvirke aldringstegn. Det er helt klart en overrepresentasjon av unge, pene kvinner i media, på film og på tv, og det finnes ikke mange rollemodeller på naturlig aldring. I tillegg har internett ført til at det ikke lenger finnes noen grenser for hvem vi kan sammenligne oss med. Vi blir kontinuerlig bombardert med pene mennesker, sier hun.

Hun påpeker at selv om utseendefokuset i samfunnet er blitt større, er det også et større fokus på å trene og holde seg sprek. Det fører med andre ord også noe godt med seg.

- Befolkningen er blitt eldre, men andelen friske eldre er også blitt mye større. Jeg så nylig et bilde av min oldemor da hun var 50 - og for meg så hun ut som hun var 80. I dag er man fortsatt ung som 50-åring, og generasjonsforskjellene er blitt mye mindre. Vi fortsetter å være aktive og ungdommelige mye lenger, sier Lundin Kvalem.

En time hver dag foran speilet

Det er ikke til å komme bort fra: Å ta vare på kroppen ved å spise sunt, trene og unngå å bli overvektig er bra for oss. Det gir oss bedre helse, godt humør, mer energi og et sterkere immunforsvar. Forfengelighet kan rett og slett bidra til at vi kommer oss opp av lenestolen og holder oss friske og spreke.

- Ja, det er riktig, sier Eva Tryti.

- Men det handler om balanse. Hemmeligheten er å stoppe i tide. Særlig kvinner oppgir mer enn før at hovedmotivasjonen for å trene er å slanke seg og forme kroppen. Bedre helse og energi er blitt mindre viktig som treningsmotivasjon, sier hun, og påpeker at det blant kvinner ikke er uvanlig å bruke en time hver dag på pleie av eget utseende:

- En time hver dag - det er 10 arbeidsuker i året! Er det verdt det? Hvor mye tid, penger og tankekraft vil du bruke på ditt eget utseende?

Mer gøy, mindre kroppsfokus

Tryti skulle ønske vi heller brukte den tiden på å ha det gøy. Leke og tøyse og tulle og glede oss over livet, i stedet for hele tiden å sjekke hvordan rompa vår ser ut eller om vi har blitt et kvart kilo tykkere siden sist.

- Jeg har alltid vært interessert i mennesker, det er derfor jeg ble psykolog. Og det er først og fremst ansikter som har fascinert meg, alt som kan ligge i et ansiktsuttrykk. Men for en tid tilbake slo det meg at også jeg hadde begynt å fokusere på kropper i stedet for ansikter, helt automatisk, sier hun.

Oppdagelsen gjorde henne mer bevisst på hvordan hun forholder seg til andre.

- Tving deg selv til å se på ansiktene til folk, det er der møtet foregår, sier hun.

Folkehelseproblem

Psykologen mener at det voldsomme fokuset på kropp og utseende er et folkehelseproblem. Dersom vi lar kroppspresset ta overhånd, mister vi frihet, glede og selvrespekt, mener hun.

- Vi blir servert en ide om at vi blir lykkelige av å trene masse, se bra ut og ha et perfekt hjem. Men det er ikke sant. Tvert imot blir vi ulykkelige av å drive med kontinuerlig selvovervåking. Vi mennesker er mest lykkelige når vi glemmer oss selv, sier Tryti.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.