Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): - Det har i det siste kommet påfallende mange bøker som handler om det å bli gammel, om overgangsalderen og om døden, sier Cathrine Krøger, prisbelønt litteraturanmelder i Dagbladet til Vi.no.

Ifølge Krøger, som i tillegg til anmelderjobben jobber som sykepleier på Ullevål sykehus, henger denne litteraturbølgen blant annet sammen med den såkalte eldrebølgen og at hver av oss lever mye lenger.

- Det er et paradoks. Vi lever i et samfunn som dyrker det ungdommelige, parallelt med at hver av oss lever lenger. Mange av bøkene problematiserer denne manglende respekten for alderdommen, som tross alt blir en større og større del av livene våre. Boktrenden har også sammenheng med at dagens 70-åringer er mer verbale, mer problematiserende og vant til å skrive om menneskelige tilstander, sier Krøger.

- Dritt å bli gammel

Krøger trekker fram flere titler hun mener er viktige om tematikken:

Sykepleier Runar Bakken har skrevet to gode og viktige bøker om alderdommen. Frykten for alderdommen: Om å eldes og leve som gammel (2014) og Alle vil leve. Men ingen vil bli gamle (2018). Der problematiserer han blant annet det å bli eldre i et samfunn som dyrker det ungdommelige og det friske. Dette å bli gjemt bort når du eldes, følelsen av at ingen lenger har behov for deg.

Mens jeg har dere her av Tor Åge Bringsværd:

- Her fastslår Tor Åge Bringsværd at det er noe dritt å bli gammel. Det er tilbakeskuende, nostalgisk og ganske pessimistisk fortelling om hvordan den nå 79 år gamle forfatteren opplever det å bli gammel. Den er modig på sitt vis, og svært personlig.

Inni er vi alltid unge av Sissel Gran:

- «Alderdommen er ikke en kamp, den er en massakre», siterer Sissel Gran i disse innsiktsfulle aldringsmedistasjonene over det å bli gammel. Den er optimistisk på sitt litt dystre vis, allsidig, personlig og med denne spenstige fagligheten Gran alltid har når hun skriver.

Les også: Da Jan og Eva giftet seg bar han på en hemmelighet

Eldreliv av Guro Hoftun:

- Her bruker VG-journalisten Hoftun både forskning, fagfolk, egne erfaringer og et utall intervjuer med eldste mennesker for å vise hvor ulik alderdommen kan arte seg. Fra den nygifte 95-åringen Olav Thon som fremdeles er i arbeid, til den deprimerte sykehjemspasienten som synes livet er tungt.

Naturlige årsaker (hvordan vi ofrer livet for å leve lenger) av Barbara Ehrenreich:

- Ingen overlever, så hvorfor bruker vi livet på å kjempe mot døden, spør Ehrenreich retorisk i denne boka, som er oversatt fra tysk. Der tar hun et oppgjør med overdiagnostisering og en kultur preget av et hektisk treningsjag opp skjønnhetstyranni for å motvirke alderdommen.

Les også: Utfordrer hva kvinner over 40 har lov å kle seg i

Hetetokt (Rabalder med overgangsalder) av Wenche L. Fugelli Muhleisen:

- Muhleisen er alltid god. Også her, der hun blant annet problematiserer antall Helse- og livsstilsbøkers underliggende budskap om trenden om at man selv har ansvar for å ikke bli gammel. Boka er en blanding av egne erfaringer, nyttige fakta, en historisk gjennomgang av forhold til overgangsalderen og en rekke svært gode litterære henvisninger.

Per dør av Per Fugelli:

Dagboken til den kreftsyke professoren i sosialmedisin Per Fuggeli ,startet på mange måter åpenheten rundt det å skulle dø. Den er en bemerkelselsverdig bok, en slags gravskrift der han med vidd, innsikt og skarphet blant annet reflekterer hvordan en kan gjøre sin egen død enklere å bære for de nærmeste.

Viktig og inspirerende

Krøger understreker at denne litteraturen både er inspirerende og viktig.

- Jeg synes bøkene er gode, nyttige og innsiktsfulle - de både problematiserer og realitetsorienterer. Det er tross alt mye godt ved å bli eldre. Men de er også litt skumle, for de viser det Bringsværd påstår; at det kan være noe dritt å bli gammel, sier Krøger.

Les også: Elisabeth (58): - Jeg er for litt sunt kroppspress

- Trenger vi masse bøker om noe så naturlig som det å bli eldre?

- Alderdom er ikke lenger naturlig fordi så mange trender underkommuniserer den tross alt store delen av våre liv. Det forfatterne prøver å si er nettopp dette, at alderdom er naturlig. Det samme gjelder vårt forhold til døden, som på mange vis har forsvunnet i vår kliniske kultur.

- Takler vi aldring dårligere nå enn før?

- Både ja og nei. Tidligere tenkte en kanskje at livet var over når du ble gammel og såkalt mett av dage - et begrep Bringsværd forøvrig ikke kan utstå. Nå møter en 95-åringer som livsgnist og har et høyst aktivt og godt liv.

En av tre har mistet kontakt med familie etter arvekonflikt