Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sørensen har i årevis kjempet for å få kreften godkjent som yrkesskade, først anket oppover i Nav- og Trygderetten - og nå til slutt sammen med Fagforbundet i Høyesterett.

Fagforbundet jobber for å få endret yrkesskadebestemmelsene i lovverket.

I en fersk dom fra Høyesterett har de bestemt at de opprettholder Trygderettens flertallsavgjørelse om at prostatakreft ikke anses som et karakteristisk sykdomsbilde for eksponeringen man blir utsatt for som brannmann. Og Sørensen får dermed avslag.

– Vi er veldig skuffet over dommen, som vi mener er en altfor streng bevisbedømmelse, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby om Høyesteretts avgjørelse til Fagbladet.

Fagforbundet understreker at arbeidet med å få endret yrkesskadebestemmelsene i lovverket fortsetter, til tross for en nedslående dom.

Fagforbundet sier at dommen viser at regelverket er overmodent for endringer.

Nektes økonomisk støtte etter svært utbredt yrkesskade: - Et gedigent problem

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss

- Dommen er svært streng

Sørensen jobbet som røykdykker i Bergen i 15 år, fra 1965 til 1980. I voksen alder fikk han påvist prostatakreft, og Fagforbundet mener dette kommer som følge av brannrøyk og kjemikalier han ble eksponert for gjennom sin karriere som brannmann.

De forteller at Sørensen i likhet med mange av sine tidligere kolleger søkte Nav om yrkesskadeerstatning etter kreftdiagnosen, men fikk avslag. Og Fagforbundet har altså tatt kampen helt til Høyesterett, som nå gir Nav medhold.

Sørensen er skuffet over dommen og ifølge Fagforbundet mener han saken bør opp i Stortinget for å få snudd regelverket, slik at ikke hver enkelt brannmann må fremme bevis i sakene sine.

– Da har ikke vår sak vært forgjeves, sier Henry Sørensen.

Advokat Rønning-Aaby mener dommen er svært streng, og at det stilles for strenge krav til bevis. Hun peker på at dommen heller ikke er i samsvar med Verdens Helseorganisasjons internasjonale kreftregister (IARC) som har karakterisert brannmannsyrket som kreftframkallende, og at det er flere typer kreft som kan ha en sannsynlig årsakssammenheng med eksponeringen.

– Dette hadde vi forventet at Høyesterett ville lagt betydelig mer vekt på, sier Rønning-Aaby.

Skadd på jobb? Tabbene mange gjør kan koste deg alle rettighetene

Vi Pluss

Erstatning etter skade på jobb? - Baserer oss ikke kun på Nav

Vi Pluss

- Arbeidstaker skal ikke bære ansvaret for risikoen

Fagforbundet sier de vil ta saken opp med regjeringa, og jobbe videre for at lovverket skal fungere etter formålet det skal ha, nemlig å gi økonomisk kompensasjon dersom jobben tar helsa di.

– Det er åpenbart at regelverket er overmodent for endringer. Fagforbundet kan ikke akseptere en ordning hvor store deler av norsk arbeidsliv holdes utenfor sikkerhetsnettet som yrkesskadebestemmelsene er ment å sikre. En arbeidstaker skal ikke måtte bære det økonomiske ansvaret for den risikoen arbeidet i seg selv medfører, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

Yrkesskade og yrkessykdom: Derfor får mange avslag fra Nav

Vi Pluss

- Dette er politikk

Med en godkjent yrkesskade kunne Sørensen hatt rett på blant annet bedre trygd, menerstatning, støtte fra Helfo og erstatning fra yrkesskadeforsikring. Men dersom skaden eller sykdommen ikke oppfyller kravene, får du ingen av yrkesskadefordelene.

Hvilke sykdommer som kan gi yrkesskadefordeler, er bestemt i en liste som Nav og forsikringsselskapene bruker til å avgjøre krav om godkjenning av yrkessykdom.

- Det er et ganske innfløkt regelverk, og det er kun listesykdommene som godkjennes. Alle andre sykdommer faller utenfor, påpeker advokat Øystein Helland i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA, som har yrkesskadesaker som spesialfelt i denne artikkelen på Vi.no.

Vi.no har tidligere skrevet om en annen type skade som kan være jobbrelatert: muskel- og skjelettlidelser.

Helland har tidligere uttalt til Vi.no at det er et gedigent problem at belastningslidelser ikke omfattes av yrkesskadedekningen i Norge. Han sier at tusenvis av arbeidstakere påføres skader i norsk arbeidsliv årlig - men som de ikke får godkjent som yrkesskade.

- Dette er politikk og det er ingen logikk i det. I bunn og grunn er det en politisk beslutning, da det er lovgiver som har bestemt det, hevder han her - og sier videre:

- Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de har ingen yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb.

Flytte utenlands? Pass på trygde- og skattefellene

Vi Pluss

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Pensjonsfellene som kan koste kvinner mye penger

Vi Pluss

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

–-