Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Nitrater og nitritt finnes naturlig i en del matvarer, men blir også brukt som tilsetningsstoff i blant annet spekemat, pølser og bacon for å øke holdbarheten til matvarene.

Det franske Mattilsynet, Anses, har tidligere gått ut og anbefalt befolkningen å redusere eksponeringen for kjøtt tilsatt disse stoffene, nærmere bestemt til mindre enn 150 gram per uke.

Sunt eller usunt? Fem matvarer som skaper usikkerhet

Vi Pluss

Advarer mot matvarene mange tror er sunne

Slo alarm i 2015

WHO slo alarm om spesielt bearbeidede kjøttvarer i 2015, som blant annet omfatter kjøttvarer som er tilsatt nitrater eller nitritt for å gi lengre holdbarhet. Bearbeidede kjøttvarer ble kategorisert som kreftfremkallende for mennesker.

Ifølge Kreftforeningen plasserer WHO bearbeidet kjøtt i Gruppe 1 - som betyr når det er tilstrekkelig med studier som påviser at et stoff eller en eksponering for noe er kreftfremkallende for mennesker. Her finner vi bearbeidet kjøtt - som er kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt nitritt, som for eksempel bacon, pølser, spekeskinke, salami eller kjøttdeig som er tilsatt salt - sammen med andre kjente kreftfremkallende faktorer som det å røyke eller å bli utsatt for radon eller UV-stråling i solarium.

Det franske Anses uttalte i fjor at de støtter WHOs vurdering og er kommet til samme konklusjon om at det er sammenheng mellom eksponering for nitritter og nitrater og tykktarmskreft etter analyser av vitenskapelige publikasjoner innen onkologi. Jo høyere eksponering for disse forbindelsene, desto større er risikoen for tykktarmskreft i befolkningen, skrev Anses i 2022.

I desember i fjor kom også en britisk studie som slo fast at det er en klar risiko mellom å spise bearbeidet kjøtt for ofte, og å få kreft, og forskeren bak studien foreslo å forby bruken av nitritt i mat, ifølge the Guardian.

- Ikke stek potetene til de blir brune

Kostholdsendringen har gitt Susanne et nytt liv

Vi Pluss

I disse norske matvarene er det tilsatt nitrater eller nitritt

Mattilsynet forteller Vi.no at det er Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler som regulerer bruken av tilsetningsstoffer i norske matvarer.

- Tilsetningsstoffgruppen nitritt og nitrat består av tilsetningsstoffene E249-250 og E251 og 252, har Signe Sem, seniorrådgiver ved seksjon for kjemisk mattrygghet, uttalt til Vi.no.

Hovedfunksjonen til disse tilsetningsstoffene er å være konserveringsmiddel, det vil si stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av mikroorganismer og/eller som beskytter mot vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer, forklarer Sem.

Dersom du lurer du på om en spesiell matvare inneholder et av disse tilsetningsstoffene, kan du se etter et av de nevnte E-stoffene i varedeklarasjonen. En rask kikk på noen innholdsfortegnelser viser bruk av E250 i flere norskproduserte kjøttvarer, som salami, grillpølser og fårepølse.

Det er i stor grad bearbeidede kjøttvarer og varianter av saltet kjøtt som inneholder et av disse tilsetningsstoffene, eksempelvis bacon, spekeskinke, chorizo, men også noen oster kan ha bli tilsatt dette for bedre holdbarhet, eksempelvis fast, halvfast og halvmyk ost, viser forskriften.

For alle matvarene er det satt en maksgrense per kilo for hvor mye av konserveringsmiddelet man kan tilsette.

Det franske Anses anbefaler en reduksjon av nitrater og nitritt i kostholdet til franskmenn blant annet ved en reduksjon av disse tilsetningsstoffene i bearbeidet kjøtt - som vil gi kortere holdbarhet til en del produkter.

Billig mat som holder matbudsjettet nede

Disse matvarene bør du spise mer av

Vi Pluss

Her finnes nitrater naturlig

Ifølge Matportalen.no, er nitrat nødvendig for at planter skal vokse og finnes derfor i alle planter. Og selv om stoffet nitrat i seg selv ikke er farlig for mennesker, omdannes imidlertid nitrat i de fleste planter til nitritt, og i kroppen vår omdannes dette videre til nitrosaminer, som er kjent for å være kreftfremkallende, skriver Mattilsynet. Grønne bladgrønnsaker som spinat, salat og ruccula har de høyeste konsentrasjonene av nitrat.

I 2014 konkluderte likevel EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA, at de helsemessige fordelene ved å spise mye og variert av grønnsaker og frukt veier opp for ulempene ved å få i seg nitrat som finnes i grønnsaker og frukt.

Er poteten et sunt valg på middagsbordet - eller ikke?

Vi Pluss