Nyredonasjon:

Kari reddet livet til ektemannen

Da Kari danset med kollegaen Gunnar på 80-tallet, la hun merke til hvor kjekk han var, og hvor godt han luktet. Ingen av dem ante at hun over 20 år senere skulle redde livet hans.

MERKET IKKE HVOR SYK HAN VAR: Verken Gunnar selv eller kona Kari merket hvor syk Gunnar ble av å gå med sviktende nyrer. Symptomene kom så snikende. - Jeg husker at jeg tenkte: Jøss, blir du så sliten av å støvsuge? Nå i ettertid skjønner jeg jo bedre hvorfor, forteller Kari. Foto: Privat
MERKET IKKE HVOR SYK HAN VAR: Verken Gunnar selv eller kona Kari merket hvor syk Gunnar ble av å gå med sviktende nyrer. Symptomene kom så snikende. - Jeg husker at jeg tenkte: Jøss, blir du så sliten av å støvsuge? Nå i ettertid skjønner jeg jo bedre hvorfor, forteller Kari. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg har jo gått med livet på vent. Nå har jeg fått livet tilbake. Det var først noen uker etter operasjonen at jeg for alvor skjønte hvor dårlig jeg har vært og hvor frisk jeg har blitt. Plutselig orket jeg å sitte oppe om kvelden uten å være trøtt eller sliten. Det er en god følelse. Jeg hadde glemt hvordan det er å være helt frisk, forteller Gunnar Gjørlihagen (57) til Vi.no.

Etter å ha levd med kronisk nyresvikt i mange år fikk han for ti år siden transplantert en nyre fra kona Kari Gjørlihagen (60). Hvordan livet og helsa hans hadde vært uten transplantasjonen, aner han ikke.

Kanskje lå det i kortene allerede på slutten av 80-tallet, da Gunnar og Kari først ble kjent? At det en gang i framtida skulle bli de to, og at Kari også skulle redde livet hans?

- Det sto nok ikke i panna mi at jeg hadde en god nyre å gi fra meg, ler Kari.

- Jeg har alltid syntes at han var kjekk. Jeg husker at jeg nettopp hadde begynt å jobbe i samme firma, og at jeg danset med ham på julebordet. Han luktet så godt og var blid og god. Jeg likte ham kjempegodt. Han var en kjernekar, men jeg var ikke forelsket den gangen, mimrer hun.

Forelsket

Kari forteller at hun alltid har hatt et godt øye til Gunnar. Hvis han ringte i forbindelse med jobb, måtte hun alltid tulle med ham. Gunnar forteller at de hadde den samme, ironiske humoren.

Vennskapet mellom dem vokste gjennom flere år, men Gunnar var allerede i et forhold og Kari gikk også inn i et forhold på sin kant.

Flere år senere skal det likevel oppstå søt musikk. Kollegene Gunnar og Kari er 36 og 40 år og single begge to. For Kari er Gunnar fortsatt den samme, kjekke mannen som luktet godt på julebordet. Tonen og humoren mellom dem er fortsatt den samme.

AKTIVT LIV: Ikke bare er Gunnar takknemlig for at kona Kari ga ham livet tilbake. For Kari var det å donere en nyre en gave også til henne selv. I dag lever ekteparet det beste livet de kan ha med mye aktivitet og reising. Foto: Privat
AKTIVT LIV: Ikke bare er Gunnar takknemlig for at kona Kari ga ham livet tilbake. For Kari var det å donere en nyre en gave også til henne selv. I dag lever ekteparet det beste livet de kan ha med mye aktivitet og reising. Foto: Privat Vis mer

- Det ble fort alvor. Vi slapp å begynne helt på nytt fordi vi visste mye om hverandre. Vi bodde ikke på samme sted, men gledet oss til å treffes hver helg, forteller Kari.

Det nyforelskede paret bestemmer seg raskt for å flytte sammen. Men samtidig skjer det ting i Gunnars kropp. Han er sliten, uopplagt og trøtt. Det er nyrene hans som ikke fungerer slik de skal.

I 2002, samme dag som paret skal flytte sammen til Lillestrøm, får de et lite sjokk. På en rutinesjekk hos legen får Gunnar en beskjed han ikke har ventet. Han har for høyt kreatinin-nivå i blodet og legges inn på Ahus med kronisk nyresvikt.

- Jeg synes det var veldig dramatisk, forteller Kari.

Beskjeden er at Gunnar kommer til å trenge en ny nyre. Og han må leve med uvissheten om når han kommer til å trenge den. Det kan ta fra to til ti år. Han må gå på medisiner som holder nyresvikten i sjakk, og kan fort bli veldig syk.

ET BEDRE LIV PÅ DEN ANDRE SIDEN: For Kari og Gunnar er det viktig å formidle at det er mulig å leve et godt liv etter nyredonasjon. De hjelper også andre som befinner seg i samme situasjon gjennom LNT, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Foto: Privat
ET BEDRE LIV PÅ DEN ANDRE SIDEN: For Kari og Gunnar er det viktig å formidle at det er mulig å leve et godt liv etter nyredonasjon. De hjelper også andre som befinner seg i samme situasjon gjennom LNT, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Foto: Privat Vis mer

Oppdaget ikke tegnene

I flere år går det likevel bra. Verken Gunnar eller Kari bekymrer seg. Han klarer fortsatt å jobbe, men blir mer og mer sliten. Endringene skjer likevel så sakte at verken han selv eller Kari merker at det skjer.

- Vi tenkte ikke så mye på at han måtte få transplantert en nyre. Vi levde vanlig i mange år. Han gikk på kontroll og alt var greit, men det aktive livet vi hadde levd ble roligere. Han orket ikke så mye etter jobben. Jeg tenkte ikke at det handlet så mye om sykdommen. Jeg tenkte mer at vi skled inn i en roligere livsfase, sier Kari.

Likevel var det småting hun stusset over.

- Jeg husker at jeg tenkte: Jøss, blir du så sliten av å støvsuge? Nå i ettertid skjønner jeg jo bedre hvorfor.

Under en rutinekontroll i 2010 får Gunnar en ny beskjed av legen.

- Vi måtte for alvor begynne å tenke på transplantasjon, forteller Gunnar.

Et livsviktig spørsmål

Det blir sendt brev til familiemedlemmer med informasjon. I brevet stilles også et svært viktig spørsmål: Er det noen i familien som kan donere en nyre til Gunnar?

Et slikt brev skal også sendes til Kari.

- Da han kom hjem og fortalte det ble jeg først veldig overrasket. Vi hadde ikke satt oss noe inn i hva en transplantasjon er. Jeg sa at jeg ville la meg teste. Egentlig uten å tenke, sier Kari.

- Kari er alltid blid og positiv. Og litt impulsiv. Så da hun sa at hun ville gi bort en nyre vet jeg ikke om det var helt gjennomtenkt, ler Gunnar.

Kari gjennomgår en rekke utredninger, blodprøver og helsesjekker fra topp til tå. Hadde hun god nok helse til å donere bort en nyre og fortsatt kunne leve et godt liv etterpå?

- Den dagen vi fikk grønt lys fra Ahus var jeg veldig stolt og glad, forteller Kari.

- Jeg er veldig glad for at hun ville stille opp. Jeg slapp å gå i uvisshet og vente på en telefon uten å vite når en ny nyre ville komme. Jeg slapp å begynne med dialyse. Hadde det gått et par år til, så vet vi aldri hva som kunne ha skjedd, sier Gunnar takknemlig.

Han husker lykkefølelsen han hadde da han etter operasjonen ble trillet inn til Kari.

- Jeg var så glad for å se at det hadde gått bra med henne. At begge operasjonene var vel overstått, sier Gunnar.

- Etter operasjonen hadde jeg nok med meg selv. Jeg spurte hvordan det gikk med Gunnar og var selvfølgelig glad for å se ham, men jeg var veldig kvalm av narkosen. Men da han morgenen etter satt i en stol ved senga mi, fikk jeg en boost av å se resultatet av det jeg hadde gjort, forteller Kari.

Fikk ektemannen og livet tilbake

Kari beskriver transplantasjonen som «den mest ultimate gaven hun kunne gi» mannen.

- Jeg har jo reddet ham. Men det var en gave til meg selv og. Vi har fått et helt annet liv - et liv som er blitt så mye bedre. Vi er superaktive. Vi har reist masse utenlands og har gått mye i fjellet. Vi har alltid hatt det godt sammen, men dette topper det enda mer. Det vi har vært gjennom har skapt et enda sterkere fundament, sier Kari.

- Det har styrket forholdet. Vi er blitt enda sterkere sammen. Det er et liv før og etter transplantasjonen. Livet ble mye bedre etterpå. Vi kunne gjøre mer av tingene vi har gjort før. Jeg fikk livet tilbake, understreker Gunnar.

Selv om paret føler seg heldige og er mer takknemlige over å ha et godt liv enn tidligere, forholder de seg også pragmatisk til transplantasjonen.

- Det er ikke noe tema hos oss. Jeg blir ikke satt på en pidestall og jeg er ikke bare snill og godhjerta. Men vi er klar over hvor heldige vi er. Ingen av oss har hatt noen plager etterpå. Vi lever helt normalt og har et veldig godt liv, sier Kari.

I etterkant av operasjonen har hun likevel tenkt på hvordan de skulle ha taklet det hvis Gunnars kropp hadde støtt fra seg nyren.

- Vi hadde måttet finne en måte å takle det på slik at det ikke hadde føltes bortkastet, sier Kari.

Livet skal nytes

Kari og Gunnar deler samme livsfilosofi: Når Gunnar nå har fått livet på nytt, så skal det brukes og nytes.

- Jeg må passe på å leve når jeg først har fått muligheten. Men selvfølgelig er det med måtehold. Jeg kaster ikke bort nyren som Kari har gitt meg. Jeg blir jo takknemlig av å ha fått livet tilbake igjen. Jeg setter mer pris på det, understreker Gunnar.

- Jeg føler ikke at han kaster bort noe. Han er flink til å trene og ta medisinene sine. Jeg nyter å se at han koser seg med et glass vin. Hadde han sittet der og vært redd for den nyren hadde det ikke vært noen vits, understreker Kari.

Gunnar må fortsatt gå mye på medisiner. Og tar medisiner morgen og kveld.

- Mange hadde nok vært skeptiske til å reise til utlandet med tabletter og mat, men vi har vært i Kina, Russland, USA og har reist rundt i Europa. Han har aldri latt slike ting stoppe seg. Det kan virke risikabelt å reise til Kina med kofferten full av medisiner, men vi har ikke blitt stoppet, forteller Kari.

Spørsmål om liv og død

14. november i år er det ti år siden transplantasjonen. For ekteparet er det viktig å formidle at det er mulig å bli frisk og leve et godt liv etter å ha fått og donert bort en nyre.

- Vi er så vanlige. Det er ingen som kan ane at vi har en slik historie, sier Kari.

- Jeg har levd i ti år med Karis nyre og har ikke hatt høyt blodtrykk engang. Jeg lever et vanlig liv. Det er lange køer for å få nyrer nå. Dette er et spørsmål det er viktig at folk tar stilling til, sier Gunnar.

Kari merker heller ikke noe til at hun har gitt bort en nyre. Helsesjekkene som ble gjort på forhånd, gjorde henne trygg.

- Det er mange som dør i disse køene her. Det er et spørsmål om liv og død. Jeg hadde gjort det igjen. Uten tvil. Det er ingen som tar fra deg et organ du trenger. Jeg visste også at det ikke feilte meg noen ting og at jeg var 110 prosent frisk, sier Kari.

I dag hjelper også paret andre som befinner seg i samme situasjon. Gjennom LNT, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, driver de med aktiv besøkstjeneste. De treffer mennesker som har gått gjennom eller skal gå gjennom det samme som dem.

- Vi har også vært på sykerom til noen som har gruet seg før en transplantasjon. Vi snakker med dem og forteller hvor lite det har påvirket livet vårt. Vi vil kunne gi noe tilbake og eventuelt motivere, sier Kari.

Hun understreker at det ikke alltid er like lett og at det er forskjellige utganger etter nyredonasjon.

- Noen er fortsatt syke og føler seg ikke noe bedre. Andre opplever at kroppen frastøter seg den nye nyren, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.