Symptomer ved dehydrering

- Kan være livstruende

Alvorlig dehydrering kan i verste fall være livstruende. Her er symptomene du bør følge med på. Samtidig bør spesielt enkelte være forsiktig med å overdrive væskeinntaket, og ikke bruke alkohol som tørstedrikk.

VARMT? Pass på at du ikke blir dehydrert, og ikke bruk alkohol som hovedkilde for væskeinntaket ditt, lyder rådet. Foto: NTB
VARMT? Pass på at du ikke blir dehydrert, og ikke bruk alkohol som hovedkilde for væskeinntaket ditt, lyder rådet. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Varme sommerdager eller sykdom kan i verste fall føre til dehydrering av kroppen, og eldre og barn har lettere for å bli dehydrert enn voksne.

- Aller størst risiko for dehydrering er det ved diaré/oppkast og ved feber på grunn av infeksjon. Ellers øker risiko for alvorlig dehydrering når lufttemperaturen er høy, hvis det er lite tilgang på drikke eller ved hard fysisk anstrengelse, har Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin uttalt til Vi.no tidligere.

Samtidig er det de som bør passe ekstra godt på å ikke overdrive væskeinntaket.

Derfor blir eldre lettere dehydrert

- Med økt alder øker risikoen for at kroppen ikke klarer å regulere væskebalansen like godt, forteller Kvittum Tangen.

Årsakene til dette er mange:

- Nyrefunksjonen er avgjørende for å ha riktig væskebalanse og denne svekkes med økt alder, tørstefølelsen kan bli dårligere og noen kan glemme å drikke på grunn av kognitiv svikt. Eldre bruker også oftere medisiner som kan øke risiko for dehydrering. Dessuten har eldre har hyppigere kroniske sykdommer som øker risikoen, for eksempel diabetes, forteller Kvittum Tangen.

Også professor og spesialist i indremedisin og geriatri ved Universitetet i Bergen, Anette Hylen Ranhoff, har uttalt til forskning.no at eldre er særlig utsatt for dehydrering på grunn av dårligere reguleringsmekanismer av kroppstemperaturen.

- Når vi blir eldre, får vi stivere blodårer. Det betyr at en viktig del av reguleringen mot varme, nemlig det å utvide blodårene, fungerer dårligere, forklarer Hylen Ranhoff.

Enkelte medisiner er dessuten vanndrivende og kan forsterke dehydreringen. Elin K. Bye, seniorforsker Avdeling for rusmidler og tobakk i Folkehelseinstituttet, har tidligere i år uttalt til Vi.no at 90 prosent av alle nordmenn over 65 år bruker minst ett legemiddel, og at hele to av tre i denne aldersgruppen bruker fem legemidler eller mer.

Også de med hjerte- og karsykdommer og nyresykdommer har økt risiko for å bli dehydrert.

Ifølge Kvittum Tangen øker sjansen for dehydrering gradvis med økende alder, samtidig som det er mange individuelle faktorer som har betydning.

Symptomer på dehydrering

Det første, tydelige tegnet på at man er dehydrert, er ifølge Kvittum Tangen at man blir tørst, som gjelder de aller fleste.

Det er også flere andre gjenkjennelige symptomer på dehydrering:

- De vanligste symptomene er slapphet, sløvhet, hodepine, mørk urin, tørre slimhinner og tyngre pust.

Så mye væske trenger kroppen

Ifølge Kvittum Tanger er det ikke behov for å drikke mer enn det kroppen trenger. Dette vil avhenge av faktorer som hvor stor kropp vi har, hvor mye vi svetter, hvor aktive vi er, hvor varmt det er og så videre.

- Generelt anbefales cirka 1,5 liter væske per dag, men for noen kan dette være for mye væske, påpeker Kvittum Tangen, og legger til at det også er en problemstilling at pårørende til eldre gir dem for mye væske.

- Spesielt eldre med lav kroppsmasse, med hjertesvikt eller nyresvikt må ikke få for mye væske. Det er en enkel måte å se om væskeinntaket er tilstrekkelig ved å følge med på urinfargen: den bør ikke være for mørk og konsentrert, men lys gul. Helt blank urin og hyppig behov for å tisse kan tyde på unødvendig høyt vanninntak, understreker Kvittum Tangen.

- Hva er risikoen for disse personene dersom de får i seg for mye væske?

- Ved hjertesvikt, nyresvikt og noen andre tilstander kan for mye væske inn i kroppen bli en for stor belastning for det organet som er sykt. For eksempel kan hjertet få problemer med å håndtere for mye væskevolum i blodbanen. Det kan føre til hevelser i bena og forverret tilstand generelt, sier Kvittum Tangen, og forteller videre at ofte har pasienter hvor for mye væskeinntak kan være en risiko fått beskjed fra legen om maks inntak væske per dag.

- Mengden vil avhenge av tilstanden og kroppsvolumet, en vanlig grense ved hjertesvikt er eksempelvis 1500 ml per dag. Pårørende kan gjerne spørre om legen har sagt noe om de bør begrense væskeinntak, sier Kvittum Tangen.

- Bør eldre generelt også unngå å få i seg for mye væske?

- Hvis organene fungerer normalt vil de klare å skille ut for mye væskeinntak, men det kan være en ekstra belastning for kroppen. Det er ikke gunstig å innta alt for mye væske heller, sier hun.

Farlig å bli dehydrert?

Får man i seg for lite væske, kan det i verste fall føre til alvorlige tilstander.

- Dehydrering kan være en svært alvorlig tilstand og vi angir graden som mild, moderat og alvorlig. Alvorlig dehydrering er en livstruende tilstand, mens mild dehydrering opplever mange av oss i korte perioder i løpet av en uke, forteller Kvittum Tangen, og sier videre at alvorlig dehydrering gir svikt i mange organer og fører til at det ikke kommer tilstrekkelig blodsirkulasjon til organene.

- Hjerne, hjertet, muskler og mange andre organ vil påvirkes, forklarer hun.

- Er det noen typer væske som øker sjansen for dehydrering?

- Alkohol er vanndrivende og bør ikke være kilden til væskeinntak, inntak av alkohol kan øke sjansen for dehydrering. Det finnes også noen andre vanndrivende væsker som kan øke sjansen for å bli dehydrert, for eksempel noen sorter te, naturpreparater der vi ikke har så mye kunnskap om innholdet og noen typer energidrikker.

Hun påpeker at et normalt kaffeinntak ikke er vanndrivende.

- Eldre som bruker å drikke kaffe bør få drikke sin kaffe som vanlig. Generelt vil væsker som inneholder litt sukker, salter, fett eller protein holdes lenger i kroppen enn kun vann, men rent vann er en god og nyttig tørstedrikk, legger hun til.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.