Bading ute om vinteren

Kan isbading øke forbrenningen?

Mye tyder på at bading ute om vinteren kan forebygge fedme og være sunt på flere måter, viser ny forskning.

ISBADING: Sunnhet eller selvpining? Foto: NTB
ISBADING: Sunnhet eller selvpining? Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mange vil mene at det å koke kroppen i en badstue, for deretter å kaste seg ut i iskaldt vann, fremstår som en masochistisk og ganske unødvendig øvelse. Men kanskje har kulturene som fra gammelt av har holdt på med dette, intuitivt forstått at det er har visse helsefordeler?

Fettet som forbrenner fett

Nå har danske forskere nemlig funnet ut at det skjer noe med forbrenningen hos vinterbadere, melder forskning.no. For å forstå hva som skjer og hvorfor det skjer, må vi først sette oss inn i forskjellen på de to typene fettvev vi har i kroppen - det hvite og det brune:

Det hvite fettvevets hovedoppgave er å lagre overskuddsenergi som oppstår når vi spiser flere kalorier enn kroppen forbrenner. Dette fettet er spredt over hele kroppen, men finnes ofte konsentrert rundt mageregionen eller rundt hofter og lår. Det hvite fettet brukes når kroppen trenger overskuddet, for eksempel ved langvarig muskelarbeid eller sult.

Det brune fettvevet finnes på sin side i mindre mengder enn det hvite, og er stort sett konsentrert mellom skulderbladene og rundt kragebena. Brunfargen skyldes en stor mengde mitokondrier, cellenes energiproduserende "kraftverk". Fettcellene i dette vevet forbrenner fett og sukker for å holde kroppstemperaturen oppe på normalnivå.

Småbarn har har stor hudoverflate i forhold til kroppsvolumet, derfor har de også en større mengde varmeproduserende brunt fettvev enn voksne, ellers ville varmetapet vært for stort. Hos barn brukes det mange kalorier til denne varmeproduksjonen.

Og hos oss voksne? Mindre oppvarmingsbehov og derav mindre kaloriforbruk. Men hva skjer når kroppen regelmessig utsettes for kulde?

Markant forskjell

Den danske studien omfattet seksten unge friske menn, hvorav halvparten av dem bader reglmessig i kaldt vann, mens den andre halvparten ikke gjør det. Først sammenlignet forskerne hvordan de to gruppene reagerte på å bli utsatt for kaldt vann i et visst antall minutter. Resultatet viste at vinterbaderne tolererte kulden bedre enn kontrollgruppen, som hadde høyere stigning i puls og blodtrykk.

Deretter udersøkte forskerne i hvilken grad det brune fettevevet ble aktivert når deltakerne ble utsatt for en mer behageig temperatur, etter at kroppstemperaturen deres ble senket ved bruk av kjøletepper. Her ble forskerne overrasket over å se at vinterbaderne, i motetsetning til kontrollgruppen, ikke viste tegn på aktivisert brunt fett når de ble utsatt for en mer behagelig temperatur.

Konklusjonen var at vinterbaderne ikke har mer av det sunne brune fettet enn andre, slik forskerne i utgangspunktet trodde, derimot har de bedre regulering av kroppstemperaturen.

Begge grupper viste økt aktivering av det brune fettet når de ble utsatt for kulde, men en forskjell var markant: Vinterbaderne forbrant atskillig flere kalorier. Årsaken ligger i høyere varmeproduksjon fordi de har et høyere varmetap, tror forskerne.

Forebygger hjertekarsykdom?

Oppsummert viser studien med andre ord at vinterbading påvirker det brune fettets aktivitet. Dette anses å være gunstig for helsa på flere måter, fordi aktivt brunt fett, altså fett som forbrenner fett for å produsere varme, er forbundet med redusert risiko for en rekke sykdommer.

Spesielt vil det være interessant å se på en eventuell sammenheng mellom aktivt brunt fett og en lavere risiko for hjertekarsykdom, mener de aktuelle forskerne, som presiserer at det vil kreve flere og mer omfattende studier.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer