Behandling mot depresjon

Kan friske tarmbakterier hjelpe mot psykiske plager?

Nyere forskning viser at en usunn tarm hindrer både hjernen og psyken vår å fungere optimalt. Betyr det at nye, friske tarmbakterier kan hjelpe mot depresjon? - Jeg fikk mitt gamle selv tilbake, forteller Tom-Harry Brinckmann, som har prøvd behandlingsmetoden i forbindelse med en studie.

BLE FRISK: Tom-Harry Brinckmann (50) gikk på en smell og fikk delta i en studie hvor han fikk tilført friske tarmbakterier. Han mener behandlingen gav ham livet tilbake. Foto: Privat
BLE FRISK: Tom-Harry Brinckmann (50) gikk på en smell og fikk delta i en studie hvor han fikk tilført friske tarmbakterier. Han mener behandlingen gav ham livet tilbake. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Se for deg tarmen som et samfunn hvor innbyggerne er bakterier. Innbyggerne hjelper kroppen med å fordøye maten, beskytte mot sykdommer og produsere vitaminer. Alle kjenner sine oppgaver. Arbeidet påvirker helse, stressnivå, humør, magefølelse og hvor sosiale vi er. Men, så mister noen av innbyggerne evnene sine. Noen dør til og med ut. Nå trenger samfunnet hjelp for å gjenopprette ubalansen.

Tenk deg at vi kan sende inn fredsbevarende styrker. Spesialstyrker av friske, sterke og topptrente innbyggere fra et balansert samfunn som plasseres midt i krigen. Herfra tar de full kontroll.

Over tarmen, og over den fysiske og psykiske helsen din.

Tarmflora påvirker psykisk helse

Siden boken «Sjarmen med tarmen» kom ut i 2014 har vi kunnet lære stadig mer om hvor viktig tarmen er for hjernen og den psykiske og fysiske helsen vår. Vi trenger en sunn tarmflora for å fungere optimalt, mens vi kan bli syke av en usunn tarmflora. For eksempel ser flere ut til å anerkjenne at kosthold kan lindre depresjon.

I forskningens verden har vi videre kunnet spore en oppblomstrende interesse for overføring av tarmbakterier som medisin, såkalt fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT). Tilførsel av friske tarmbakterier til en ubalansert tarmflora prøves nå ut som behandling eller supplerende behandling mot en rekke lidelser. Betyr dette at nye, friske tarmbakterier også kan hjelpe mot depresjon?

Interessante forskningsfunn

En internasjonal forskningsrapport fra sommeren 2020 fastslår at det er «sterke bevis for at psykiatriske sykdommer kan behandles og overføres gjennom FMT». Videre er konklusjonen tydelig på at det er nødvendig å forske videre både for å lære mer om hva som er beste vitenskapelige metode og for å få kontroll på sikkerhetsspørsmål knyttet til FMT.

Også i Norge er det absolutt optimisme å spore når vi stiller spørsmålet til to av våre fremste forskere på FMT. Begge understreker at de ikke har bakgrunn fra psykiatri, og at de uttaler seg utfra sine fagfelt og sine funn i studier av overføring av tarmbakterier.

Ramus Goll, gruppeleder for forskningsgruppen for gastroenterologi og ernæring ved UiT Norges Arktiske Universitet og Institutt for Klinisk Medisin, forklarer:

- Det fins spennende funn på depresjon og tarmbakterier fra forsøk på gnagere. Her har rotter og mus fått tarmflora fra mennesker som lider av irritabel tarmsyndrom (IBS) og angst. Disse dyrene utviklet fordøyelsesproblemer og adferd som vitnet om angst.

Peter Holger Johnsen, postdoktor ved Medisinsk avdeling ved UNN Harstad, forteller:

- I vår forrige studie så vi på overføring av tarmbakterier på IBS-pasienter. Her utgjorde pasientene som slet med de største utmattelsesplagene en undergruppe. De rapporterte også om depresjonsplager. Denne undergruppen opplevde størst grad av bedring på utmattelse etter behandling med tarmbakterier. Utmattelse er jo et viktig symptom på depresjon. Da kan man jo spørre seg; hva var det egentlig vi behandlet? Behandlet vi depresjonen som gjorde at det ble mindre utmattelse, eller behandlet vi utmattelsen? Analysene ble altså gjort på en liten undergruppe og var ikke planlagt da studien begynte. Det gjør at funnene våre ikke kan brukes til å konkludere med, sier Johnsen.

- Men, det er et spennende funn som utgangspunkt for vår neste nasjonale studie med overføring av tarmbakterier for IBS. Jeg håper også at det kan inspirere til at denne behandlingsformen testes ut ved psykisk sykdom.

Goll supplerer:

- Jeg tenker hvis vi holder gnagerstudie sammen med det vi har sett i vår studie, pluss det vi vet om kostholdets betydning for tarmen, kan vi godt ha poeng nok til å starte en studie på depresjon, sier han.

Advarer mot Klondyke-stemning

Hva kan sinke forskning på FMT mot depresjon? Svarene gjelder FMT generelt:

- Per i dag finnes det ikke en standardisert metode for FMT, forklarer Goll.

- Samtidig ser vi tendenser til Klondyke-stemning.

Han viser til stemningen som oppstod i kjølvannet av gullfunn i den kanadiske byen Klondyke. Gullfunnene fikk frem det beste og verste i folk.

Forskerne påpeker at overføring av tarmbakterier er et stort ansvar, og Goll advarer:

- Selv om YouTube kan fortelle deg hvordan: - Ikke prøv dette hjemme!

Han utdyper videre:

- Sikkerhetskriteriene til donorene er superstrenge for å unngå å påføre skader på pasientene som deltar i forskningen. Vi må utelukke alt man kan forestille seg kan overføres, sier han, og forklarer videre:

- Også ting som potensielt kan slå ut i løpet av år. Kun omkring fem prosent av friske personer kan brukes som donorer. Vi anbefaler derfor sterkt at overføring av tarmbakterier skjer via forskning, skyter Johnsen inn.

Det er altså strenge opptakskrav for de fredsbevarende styrkene. Prioriteringen av den videre forskningen på området vil avgjøre når de vil få oppdraget med å kurere depresjon.

Frisk etter én overførsel

Tom-Harry Brinckmann (50) jobber som sykepleier og var deltager ved studien i Harstad. Han hadde gått på en psykisk smell og var deprimert.

- Jeg var langt nede, forteller han.

Like etter sluttet magen å fungere normalt.

- Plutselig kunne jeg ikke holde på maten heller, og gikk ned 44 kilo på 8 måneder, forteller Brinckmann.

Legene fant ikke ut hva som feilte ham. Takket være jobben på sykehuset fikk han høre om studien hvor deltagere skulle få tilført nye tarmbakterier.

– Jeg hadde virkelig ingenting å tape, og ba om å få bli med. Etter én overføring av friske tarmbakterier fikk jeg mitt gamle selv tilbake, og fortsetter:

- Det var en lørdag formiddag, og samme kveld var jeg mye bedre. Depresjonen var borte, forteller han.

Dette er nå over ett år siden, og effekten av de friske tarmbakteriene har holdt seg:

- Jeg er helt frisk nå, sier Brinckmann.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.