Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Smertene i venstre arm skyldtes helt sikkert all strikkingen, tenkte hun. For Mette følte seg både sterk og frisk. Men en vårdag i fjor ble livet snudd på hodet.

– Vi kan ta med oss kaffen ut i solen. Der er det litt roligere, sier Mette Storsveen (49) fra Brumunddal.

Matvarer og kosttilskudd kan påvirke medisinene dine negativt

Vi Pluss

Tapas-restauranten, hvor hun er daglig leder, har endelig åpnet dørene igjen. Nå som det går mot lunsjtid, er det fullt rundt flere av bordene. Mette viser vei gjennom det hyggelige lokalet i sentrum av Brumunddal, og ut til plassen som ligger badet i sol.

– Jeg har alltid likt å jobbe og har nok verdens beste arbeidsplass, smiler hun. Men at hun skulle jobbe seg syk, hadde hun aldri trodd.

Fikk ikke puste

Vi er tilbake i april 2020. Norge har vært nedstengt i en snau måned på grunn av koronapandemien. For Mette og mannen er hverdagen snudd på hodet. Begge er permittert fra jobb.

Nå prøver de å fylle dagene så godt de kan, med meningsfulle gjøremål. Huset har fått et nødvendig strøk med maling, og de to barnebarna er stadig på lekebesøk i hagen. Mette har akkurat fulgt dem hjem – en kort gåtur unna – da det plutselig skjer.

– Jeg skulle løfte opp toåringen for å gi ham en hadetkos, og fikk et voldsomt trykk i brystet, minnes hun.

At det kunne være noe alvorlig, var ikke i tankene hennes. Derfor gikk hun hjem igjen, uten å si noe til datteren. Den korte spaserturen kjentes som en uendelighet. Kroppen var som bly, hun var kvalm og uvel.

– Jeg tenkte at jeg var sliten og sulten etter å ha lekt med barnebarna og gikk i gang med middagslaging. Da «smeller det til» i brystet. Deretter kjennes det som hun ikke får puste. I panikk legger Mette seg over stuebordet og forsøker å skape press mot brystkassen.

– Det var veldig skremmende! sier hun. Det må være en slags allergisk reaksjon, tenker hun, mens hun prøver å ringe mannen som er på treningstur. Deretter datteren. Men ingen av dem svarer. Til slutt får hun tak i sønnen.

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

Diffuse symptomer

Rundt 13 000 nordmenn blir hvert år rammet av hjerteinfarkt. Sykdommen rammer flest menn, men har trolig store mørketall blant kvinner. Årsaken er at det kan være vanskeligere å «fange opp» sykdommen for denne gruppen.

– Et hjerteinfarkt hos kvinner skiller seg mange ganger fra hjerteinfarkt hos menn, både når det gjelder symptomer og nytten av tester for å fange opp sykdommen, sier Jostein Grimsmo som er overlege ved hjerterehabiliteringsavdelingen ved LHL-sykehuset på Gardermoen. Han forklarer at kvinner som regel får koronarsykdom 5–10 år senere enn menn.

Symptomene kan gjerne være mer diffuse, som smerter mellom skulderbladene, ubehag og smerter i nakke, kjeve, armer eller øvre del av magen. I tillegg opplever mange også slitenhet, tung pust og svimmelhet.

– Disse symptomene kan lett feiltolkes som noe annet enn hjertesykdom, påpeker Grimsmo. I tillegg er såkalt arbeids-EKG, som er den vanligste undersøkelsen for å avdekke hjerteinfarkt, mindre sikker hos kvinner.

– De vil oftere ha det vi kaller småkarsykdom, som vanskelig avdekkes ved gullstandarden for undersøkelse i dag. Derfor er det viktig å gjøre tilleggsundersøkelser under en utredning, sier han. Risikofaktorene for å utvikle et hjerteinfarkt er de samme hos menn og kvinner. Men mye tyder på at det er mer alvorlig for kvinner å røyke. I tillegg har kvinner oftere andre tilleggssykdommer som følge av høyere alder når de blir hjertesyke. Behandlingen er den samme for begge kjønn, og nyere undersøkelser viser også at prognosene er like gode for begge grupper, sier Grimsmo.

En risiko å kombinere disse medisinene med alkohol

Vi Pluss

Turte ikke bevege seg

Etter 15 minutter kom ambulansen. I løpet av den tiden hadde Mette vært gjennom selve hjerteinfarktet, noe som blir beskrevet som en veldig smertefull opplevelse.

– Det føltes som om det satt en tung mann på brystet mitt, forteller hun. Mens hele Norge var midt i en påskeferie ble Mette kjørt til Ullevål sykehus og operert. Livredd og lei seg lå hun på et sykehus som var i lockdown, med sykepleiere som skulle gi omsorg i astronaututstyr. Kirurgene opererte inn et stent og blodproppen som satt i venen ble løst opp. Deretter ble hun sykemeldt i fire uker.

Det skulle vise seg å bli vel så tøft som det hun hadde vært igjennom så langt.

– Siden alt var stengt, fikk jeg ikke tilbud om opptrening. Jeg ble sittende veldig alene og savnet noen å dele tankene med, noen som hadde vært gjennom det samme. For hver dag følte Mette seg mer og mer ensom. Samtidig tok angsten grep. For hvor mye tåler egentlig et nyoperert hjerte? Hvordan burde hun trene? Og hva kunne hun spise?

Mette ble redd for å gå ut. Til slutt turte hun ikke å bevege seg rundt i sitt eget hus, uten mobiltelefonen i lomma.

Advarer om helseplager fra stress hos eldre

Ikke alene

Et tilfeldig søk på nettet skulle bli det som endret alt. Mette fant en opptreningsvideo som var laget av LHL-sykehuset på Gardermoen. Like etter at fastlegen hadde sendt en hen-visning, fikk hun tilbud om rehabilitering.

– Det må ha vært de fire fineste ukene i livet mitt, smiler Mette mens hun forteller om oppholdet på Gardermoen.

– Jeg kom dit som en livredd dame, og trodde det bare ville være gamle mennesker der. Men så viste det seg at alle var på samme alder! Vi fant tonen fra første stund, og etter hvert utviklet det seg til dype vennskap.Det ble uker med mange gode og oppklarende samtaler. I tillegg var det daglige treningsøkter og forelesninger innen ulike temaer.

Og Mette tok til seg alt de lærte.

– Det at jeg fikk hjelp til å komme meg gjennom de psykiske endringene, betydde mye. Det hadde jeg ikke hadde klart på egen hånd. Helt siden hun ble syk hadde målet vært å komme tilbake i jobb så fort som mulig. I de tunge ukene hjemme på sofaen hadde det føltes langt, langt unna.

Men i løpet av oppholdet på Gardermoen, var det mye som endret seg.

– Like etter at jeg kom hjem, gikk vi en fjelltur. Så hadde jeg en ukes ferie, og deretter var det tilbake i full jobb, smiler Mette.

Selv ti minutter gir effekt

Kunsten å si nei

Mette har alltid vært en aktiv dame med full jobb og familie, og «hundre jern i ilden». Men det har også hatt en bakside.

– Jeg har kjent på mye dårlig samvittighet for det jeg ikke har rukket. Følt at jeg ikke har strukket til på jobb, opplevd at det har blitt for liten tid til familien. I ettertid ser jeg at jeg ikke har vært flink nok til å sette grenser for meg selv. Til å «skru av» den dårlige samvittigheten, innrømmer Mette. Det blir også en form for stress.

I løpet av rehabiliteringen ble hun dessuten klar over at det kanskje var flere ting hun burde ta tak i. For mens hovedårsaken til at Mette ble syk skyldes arvelig hjerte- og karsykdom fra farssiden, kan noe av årsaken også ligge i stress og dårlige kostholdsvaner.

– Selv om jeg alltid har jobbet med mat, har jeg aldri hatt tid til å spise ordentlig, innrømmer hun og forteller at det har blitt en endring på det.Nå sørger hun for regel-messige og sunne måltider. Dessuten trener hun aktivt 3–4 ganger i uken.

– Det handler om små grep i hverdagen som gir stor helsemessig gevinst. Og jeg har faktisk blitt glad i å trene!

Mette ler av det som før virket som en utenkelighet, mens hun forteller om treningsrommet de har innredet i andre etasje. Men det aller viktigste hun lærte på kurset, var kanskje betydningen av tre små bokstaver.

– Jeg lærte å si «nei»! Det har blitt et viktig ord som hun har måttet øve seg på å bruke.

– Nå tenker jeg ikke lenger på alt jeg «skulle» og «burde». Jeg har det rett og slett mye bedre enn før jeg ble syk, smiler Mette.