Coronavirus i Norge

«Jeg trodde det var en god idé å reise på hytta. Jeg tok feil.»

KOMMENTAR: Vi er flere som har tatt dårlige avgjørelser i en svært kaotisk tid. Skam og hets er det siste vi trenger.

Jeg tenker alltid at det er en god idé å dra hit. Denne gangen tok jeg feil. Bildet er fra en tidligere tur, nå er det ikke mye vinter å spore her. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
Jeg tenker alltid at det er en god idé å dra hit. Denne gangen tok jeg feil. Bildet er fra en tidligere tur, nå er det ikke mye vinter å spore her. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Ja, jeg dro på hytta. Siden sommerhuset i skogen ble kjøpt for ti år siden har den vært min beredskapsplan nummer én. Om russerne kommer, om et cyberangrep får byen til å knele, om krisa inntreffer.

Vi dro idet skolene stengte, før noen i det hele tatt hadde nevnt at dette kunne være dumt. Ungene og jeg pakket for å kunne være borte lenge, jeg allierte meg med naboen om vedleveranse og nærbutikken om tilgang på mat. Jeg varslet de vi kjenner i bygda om at vi var der, men hadde satt oss sjøl i en høyst sjølpåført karantene. Vi har ingen kjente smittepunkter, ingen symptomer, ingen utenlandsreise i bagasjen, men likevel. Jeg skulle ikke være den som bragte pesten til bygda.

Les også: Ikke gå på besøk

Ingen rom for egne beslutninger

Vi er en av de mange som har familiemedlemmer med nedsatt immunforsvar. Derfor kan du si at det var en grad av egoisme i flukten vår: Vi ville unngå å bli sjuke. Dessuten har vi bedre boltreplass rundt hytta enn vi har i leiligheten i byen, så det er ingen tvil om hvor arbeidsdagene hadde blitt mest effektive.

Les også: Vet du forskjell på hjemmekarantene og hjemmeisolasjon?

Birgitte Hoff Lysholm er redaksjonssjef i Vi.no. Foto: Astrid Waller
Birgitte Hoff Lysholm er redaksjonssjef i Vi.no. Foto: Astrid Waller Vis mer

Med to voksne i konkurrerende bedrifter og tre barn i ulike aldre med varierende hjelpebehov i hjemmeskolen, syntes vi at vi var lure som rigget til hvert vårt hjemmekontor: Jeg med to barn på hytta, han med ett barn hjemme.

Andre har mer tungtveiende argumentasjon enn oss. De er kanskje i en situasjon der familiemedlemmer må beskyttes mot hverandre, fordi en er i risikosonen mens en annen er smittet. De kan synes hytteforbudet som ble vedtatt søndag er en dårlig beslutning.

Når vi nå er kalt hjem fra hytteheimen er det fordi det ikke er rom for at hver og en av oss tar beslutninger på egne vegne i den situasjonen landet vårt er i. Vi må godta de reglene våre folkevalgte setter for oss etter råd fra fagfolk, uavhengig av om vi er enige eller ikke. Coronaviruset er et «moving target», spillereglene endrer seg fra time til time.

Hytteskam og hyttehets

Når jeg skriver dette, er det ikke uten skam. Hytteskam. Det koster å innrømme at jeg tok en beslutning som i ettertid ikke virker så gjennomtenkt som jeg trodde. Jeg var nemlig overbevist om at jeg hadde tenkt på alt. Jeg trodde jeg skulle rekke å komme meg hjem for egen maskin om en av oss ble dårlig.

Når hyttefolk nå ber om assistanse fra lokale hjelpemannskap i bygder som ikke er dimensjonert for å ta seg av tilreisende, innser jeg at jeg tok feil.

Det å innrømme feil er smertefullt nok i seg sjøl for mange. Det blir ikke lettere når hytteskammen er blitt til regelrett hets. Jeg innser at ikke alle har vært like forsiktige som meg på vei til hytta, og at ikke alle hytteturer hadde isolasjon og smitteprevensjon som formål. Noen ville bare ha en helg på fjellet med gutta. Etter hvert er det åpenbart for oss alle at dette ikke er tida for sånt. Når jeg håper hyttehetsen er i ferd med å stilne, er det fordi jeg frykter den kan føre til at folk ikke melder fra hvor de har vært. Denne fjellvettregelen er viktigere enn noen gang i det viktige smittesporingsarbeidet som pågår nå.

Det verste som kan skje, er at hyttefolket har spredd smitte på sin vei. Det som er enda verre, er om de ikke melder fra om hvor de kan ha spredd smitten. I verste fall kan det få fatale følger.

Det er nye tider, og noen av oss har trådt feil i en forvirrende tid. Vi kan være verdensmestere i håndvask og rykke tilbake til start idet vi serverer familien smågodt fra løsvektshylla på lørdagskvelden.

Røde Kors har kommet med sine coronavettregler. En av dem handler om å vise raushet, med deg sjøl og andre. Ingen av oss vet hvor lenge vi skal leve under disse strenge restriksjonene, men når vi kommer ut igjen skal vi leve sammen, jeg med min hytteskam og du med din hyttehets.

I mellomtida rigger vi til fem hjemmekontor i en byleilighet som i praksis er vår lille hverdagshytte i byen. Men det er ikke meg det er synd i nå.