Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Da Ditta Valsdottir (49) for et drøyt år siden ble forklart at hun led av astma, og fikk riktig medisin, følte hun at hun levde opp til ordtaket om «skomakerens barn», de som har de usleste skoene fordi faren ikke har tid til å reparere.

Som lektor ved Institutt for helse og trening på Høgskolen Kristiania, underviser hun studentene blant annet om hvordan pusten og respirasjonsorganene fungerer. Hun har derfor god kunnskap om astma både som fagperson, og som datter av en mor som i årevis har slitt med lidelsen.

– Det slo meg aldri at det kunne være astma, sier hun med en lett latter.

– Jeg hadde ikke de typiske symptomene som at det er vanskelig å puste på grunn av trange luftveier.

- Ikke vent til siste dag

Stueplantene du bør styre unna

Studier i Norge

Som etternavnet røper kommer Ditta opprinnelig fra Island. Hun har alltid vært glad i å trene. Blant annet spilte hun fotball i mange år. Hun utdannet seg til lærer i kroppsøving, og ønsket å fordype seg mer i idrettsfysiologi.

I hjemlandet var det ikke mulig å komme et trinn opp fra bachelorgraden. For 26 år siden begynte hun derfor å studere til en master i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole (NIH). Etter fullførte studier er hun blitt boende i Norge. I første omgang ikke fordi hun møtte kjærligheten, men fordi hun fikk plass på det norske landslaget i fallskjermhopping. I flere år underviste hun også i denne ferdigheten, og hun hopper fremdeles.

– Fallskjermhopping som idrettsgren krever ikke bare at man generelt er i god form, men også har god kondisjon for å kunne gjennomføre lange treningsdager, forklarer hun.

– Jeg måtte ta meg kraftig sammen for å gjennomføre den nødvendige løpetreningen. Turene medførte en følelse av ubehag og hat, og jeg kom aldri i ordentlig god form. Jeg hadde slått meg til ro med at jeg ikke var genetisk skikket for å kunne gjennomføre langvarig utholdenhetstrening med godt resultat.

Det var imidlertid ikke bare løpeturene som bød på problemer for Ditta. Også da hun var ute og gikk tur, hendte det at hun ble andpusten bare hun møtte en motbakke. Hun var hele tiden plaget av småhoste, og særlig om nettene, noe hennes mann ikke unnlot å fleipe med.

På morgenen var luftveiene fulle av slim. Hun var glad for at hun var alene i bilen på veien fra hjemmet i Nittedal til jobben i Oslo sentrum. Under hele bilturen satt hun og harket. Hun forteller:

– Jeg trodde at jeg bare hadde slim i lungene og var litt forkjølet. Når jeg kom på jobb og skulle undervise, merket jeg at jeg var hes. Selv om jeg brukte mikrofon fryktet jeg at de studentene som satt på bakerste rad, ikke hørte meg. Stemmen min virket svak, og jeg hørtes alltid syk ut.

Det viktige som e-sigarett-rapporten unnlater å fortelle

Vi Pluss

Ubehandlet kan det gjøre stor skade

Lider i stillhet

Ditta understreker at det ikke var fastlegens skyld at hennes astma ikke ble oppdaget tidligere. Hun har gått til samme lege helt siden studietiden, og beskriver ham som svært dyktig.

– Det var bare jeg som ikke klaget. Jeg trodde jo at det bare var en slags forkjølelse, sier hun.

Som spesialist i lungesykdommer møter lege Saeed Vahedi jevnlig pasienter som i årevis har slitt med luftveisproblemer uten å gå til lege. Særlig er vinter og vår høysesong for astmatikere.

– Mange får livskvaliteten redusert på grunn av astmaplager som det i dag finnes gode medisiner for, sier han.

At så mange astmatikere lider i stillhet og aksepterer symptomene, kan ifølge Vahedi ha flere årsaker:

– For mange pasienter er astma en variabel tilstand. I gode perioder kan de kjenne seg så bra at de glemmer plagene sine. Det er nok også en del pasienter som ikke ønsker å være syke. Symptombildet kan være veldig variabelt, og ulike leger og spesialister kan møte disse pasientene. Det er også en del pasienter som kvier seg for å gå til lege. Å finne ut av plagene krever både mer utredning rundt sykdomsbildet og test av lungefunksjonen. Oppfølgingen kan til tider være såpass tidkrevende at den blir neglisjert både av ulike involverte leger og pasienten selv.

- En vanlig gave til bestefar kan være gavekort på kroppsskanning

«The silent zone»

Ingvild Bjellmo Johnsen, som har doktorgrad i molekylær medisin fra NTNU, og i mange år har forsket på immunforsvar og utvikling av astma, er i dag medisinsk rådgiver i legemiddelfirmaet Chiesi.

Hun bekrefter at mange går omkring med udiagnostisert astma.

– De metodene som vanligvis benyttes i diagnostikk av astma er ikke alltid optimale for å avdekke problemer i de små luftveiene. Det kan være en av grunnene til at mange går rundt med plager som ikke får diagnose før de kommer til lungespesialister. Av den grunn kalles de små luftveiene ofte for «the silent zone». I tillegg kan det for enkelte med diagnose astma være vanskelig å få kontroll på symptomene til tross for medisinering en mulig årsak til det kan være problemer i de små luftveiene, påpeker hun.

Ifølge en pressemelding fra Chiesi, et legemiddelfirma med en stor stab som forsker på, og utvikler medisin, mot luftveislidelser, er det først i de siste tiårene at fokus er blitt stadig mer rettet mot de små luftveiene.

Tidligere anså man at astma var en sykdom som primært oppsto i de store luftveiene. Bjellmo Johnsen forklarer:

– Luftveiene våre forgreiner seg gjennom minst 23 generasjoner der hver forgreining fører til luftrør med mindre diameter enn de foregående. Vi kan se for oss et tre opp-ned. Det kalles da også bronkialtreet. Små luftveier er de som har en diameter på under 2 mm.

Hevder ulykken endret livet totalt - men Nav sier nei

80 prosent blir friske: - En supereffektiv søvnbehandling

Vi Pluss

Et nytt liv

Da Ditta endelig fortalte om plagene med hoste og slim i halsen, gikk hun gjennom en spirometritest (se rammesak). Deretter fikk hun astmamedisin, før testen ble gjennomført på nytt en halv time senere.

– Det var visst ingen tvil om at jeg var sterkt plaget av astma, fastslår hun.

– Med ett, etter å ha fått medisin, kunne jeg puste dypt og ordentlig, og god effekt viste seg på spirometri-testen. Helt i mål var hun imidlertid ikke etter dette legebesøket. Hun fikk resept på astmamedisin i pulverform, noe hun ikke fikk til å puste inn på en skikkelig måte. Først da pulveret ble byttet ut med spray, og i tillegg et kammer som gjør at medisinen ikke kommer i full fart inn, fungerte det.

For den treningsglade Ditta ble medisineringen starten på et nytt liv. Hun ler når hun forteller:

– Jeg ble så glad i å løpe og drive utholdenhetstrening at jeg gikk altfor fort fram. Resultatet ble at jeg pådro meg en skade i leggen og hælen som nå må opereres. Jeg vet at jeg må gå forsiktig fram med opptrening etter operasjonen, men da er det i hvert fall ikke dårlig pust som gjør det vanskelig å løpe.

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss