Periodisk faste

- Jeg kommer til å gjøre dette resten av livet

I flere år slet Astrid Kure (48) med en ryggprolaps som gjorde at hun måtte leve med enorme smerter – mens vekten krøp oppover. Så oppdaget hun faste.

GÅR ALDRI TILBAKE: For fire år siden fikk Astrid Kure en ryggskade som gjorde at hun ble sengeliggende i en lengre periode. Dette ble starten på hennes reise med periodisk faste. Foto: Sverre Chr. Jarild
GÅR ALDRI TILBAKE: For fire år siden fikk Astrid Kure en ryggskade som gjorde at hun ble sengeliggende i en lengre periode. Dette ble starten på hennes reise med periodisk faste. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Vi er ikke skapt til å spise så ofte som vi gjør, og det finnes heller ingen studier som sier at det å spise hver tredje time er bra for helsen, fastslår Astrid Kure engasjert fra sofaen sin hjemme i Sarpsborg.

Idet vi møter henne i huset på formiddagen, har 48-åringen vært våken siden fem om morgenen. Hun har allerede rukket å ha en spinningtime på treningssenteret, gjort en del arbeid fra hjemmekontoret og klargjort ingrediensene til dagens første måltid. Imidlertid er planen å drøye spisingen til etter at vi har gått, forklarer hun oss.

– Jeg spiste sist klokken 17 i går ettermiddag og ønsker å holde fasten så lenge som mulig. Det er da jeg får den beste effekten, presiserer sarpingen.

Minst 16 timer uten kaloriinntak

Periodisk faste eller tidsbegrenset spising, er et spisemønster der en setter av noen utvalgte timer til å spise. For Astrid gjelder dette som oftest fra 12 på formiddagen til åtte om kvelden. Denne metoden kalles for 16:8-fasten, som innebærer totalt 16 timer uten kaloriinntak etterfulgt av et åtte timers «spisevindu» i løpet av et døgn.

– Enkelt forklart er det bare å droppe frokosten og la være å spise etter middagen. Noen velger å kombinere dette med for eksempel lavkarbo, mens andre ønsker å spise vanlig mat. Fokuset når det gjelder faste er når man spiser framfor hva man spiser, utdyper hun, og forklarer at det nettopp er denne fleksibiliteten som gjør at stadig flere omfavner 16:8-metoden.

Ned 13 kilo

Astrids reise med faste begynte etter en ryggprolaps for fire år siden. 48-åringen og sjubarnsmoren endte med å bli sengeliggende i flere uker. Det gjorde at den treningsglade sarpingen gikk opp i vekt, noe hun ønsket å gjøre noe med.

Samtidig ville hun gjøre dette på en enkel måte uten å måtte telle kalorier.

– Til å begynne med var målet å stoppe vektoppgangen, og etter å ha lest mye om faste, bestemte jeg meg for å prøve, erindrer hun.

Som så mange andre, hadde Astrid prøvd flere slankekurer med vekslende hell. Hun var lei av kompliserte metoder, og ønsket noe som lett kunne kombineres med en travel hverdag som forsker, høg-skolelektor i engelsk og familiekvinne.

– Denne gangen ville jeg ha noe langvarig, som jeg lett kunne gjort for resten av livet, forklarer hun.

Og resultatene lot ikke vente på seg. Først klarte hun å få kontroll på vekten. Deretter ville hun oppnå trivselsvekten etter en lengre periode som sengeliggende etter en operasjon i fjor.

– Jeg kombinerte fasten med lavkarbo og gikk ned 13 kilo. Nå holder jeg meg kun til disse spisevinduene og passer på at jeg ikke får i meg for mye karbohydrater. På denne måten holder jeg vekten og kan leve et aktivt liv. Jeg er godt fornøyd med resultatet, smiler sarpingen.

Klarte ikke å stå oppreist

At faste er godt for helsen, er hun ikke i tvil om. Samtidig har ryggprolapsen vært noe av det mest utfordrende for 48-åringen de siste årene. Fram til i fjor, da hun ble operert, måtte hun leve med enorme smerter.

– Noen ganger var det så ille at jeg ikke engang klarte å stå oppreist. Jeg gikk også på sterke medisiner for å klare meg i hverdagen. I perioder gikk jeg også med krykker på jobben, og klarte ikke annet enn å hvile når jeg kom hjem, forteller hun, med et alvorlig drag over øynene.

– Men det verste var den psykiske påkjenningen av smertene. Aldri å vite når de kunne komme, eller hvor lenge de ville vare, var veldig vanskelig, legger hun til.

Samtidig møtte Astrid på flere utfordringer. Hun brukte andre muskler for å avlaste ryggen, og det førte til betennelse i muskler og ledd og skader andre steder.

– Jeg merket at det gikk utover hele ryggen og skuldrene, sier hun.

Smertene avtok

Redningen var, som med vektnedgangen, de samme faste-rutinene som i flere år hadde gitt henne mange helsegevinster. Smertene avtok raskt og livet så mye lysere ut for 48-åringen. En av grunnene er, ifølge Astrid, at fasten har en antiinflammatorisk effekt.

Inflammasjon betyr betennelse og antiinflammatorisk betyr at noe demper betennelsestilstanden. For å få bukt med inflammasjonen, valgte Astrid å øke fasteperioden for å oppnå noe som kalles «autofagi». Autofagi betyr selvspising på gresk, og er en prosess som gjør at cellene kvitter seg med unødvendige proteiner og resirkulerer egne bestanddeler.

EFFEKTIVT: Det var i fjor Astrid begynte å kombinere 16:8-fasten med lavkarbo, noe som gjorde at hun gikk ned 13 kilo.Samtidig har fasten hjulpet på smertene, sier Astrid.
EFFEKTIVT: Det var i fjor Astrid begynte å kombinere 16:8-fasten med lavkarbo, noe som gjorde at hun gikk ned 13 kilo.Samtidig har fasten hjulpet på smertene, sier Astrid. Vis mer

– Kroppen bruker mye energi på å fordøye maten og da får den ikke muligheten til å fornye seg. Fasten gir kroppen tid og energi til å reparere seg selv, forklarer hun.

Symptomer som blant annet oppblåst mage, eksem og vondt i muskler og ledd, er tydelige eksempler på inflammasjon. Inflammasjoner begynner ofte i tarmen, og sprer seg gjennom blodet til alle mulige steder i kroppen, noe som skaper fysiske plager. Autofagien som følger med en forlenget faste, demper altså denne inflammasjonen.

– I tillegg er det en klar sammenheng mellom faste og kognitive evner, sier hun engasjert.

– Jeg har slitt med «long covid» (senfølger etter covid-19, red.anm.) siden februar, og har brukt fasten som et middel forå komme meg over dette. Når fasten blir en vane, henter kroppen energi fra egne reserver uten at man føler seg sulten. Jeg merket raskt bedring noen uker etter at jeg økte fastetiden fra 16 til 20 timer, sier hun.

– Jeg bruker også generelt faste for å fungere optimalt i for eksempel forelesninger, og faster alltid når jeg skal prestere, legger hun til.

Hjelper andre

Astrid Kure kan se tilbake på en fire år lang reise med periodisk faste som på mange måter har endret livet til det positive. Da hun begynte å sette seg inn i 16:8-metoden, fantes det kun utenlandske sider og forum på nettet.

Dette ønsket hun å gjøre noe med, og startet Facebook- gruppen «16:8 Ren Periodisk faste, Norge» i 2018. I skrivende stund har gruppen nesten 4500 medlemmer, og det er alle slags mennesker med i gruppen.

– Her er folk i alle aldre, men de fleste er kvinner. Mange ønsker å gå ned i vekt, mens andre er på utkikk etter informasjon om metoden, opplyser Astrid.

Ikke bare har gruppen fungert som en informasjonsside for andre, sjubarnsmoren inspirerte også sin 17 år gamle datter til å begynne med 16:8-fasten. Datteren hennes har i mange år slitt med irritabel tarm, men klarte å kvitte seg med det etter at hun begynte med lavkarbo og 16:8-fasten.

– Det å se barna lide og ha kroniske plager er helt forferdelig, og det er enormt utmattende for dem som lider av det. Fasten hjalp betraktelig på magen og det var en lettelse å se at hun ble mye bedre av dette, forteller Astrid som har fått mange gode tilbakemeldinger gjennom Facebook- gruppen.

– Det har foreløpig ikke kommet takkebrev, ler 48-åringen.

– Men det betyr mye at andre opplever de positive effektene av fasten, legger hun til.

Ingen «enkel» slankekur

– Periodisk faste er en livsstil, ikke bare en kortvarig diett, presiserer Astrid Kure overfor Allers. Hun er klar over at mange faster for å slanke seg, men ønsker at flere bruker metoden langsiktig.

– Det er da man får den beste effekten, legger hun til.

– Nå passer jeg bare på at jeg ikke får i meg for mye karbohydrater. Ellers holder jeg meg til 16:8-fasten for å holde vekten og leve et aktivt liv, sier Astrid.

− Kroppen stanser ikke forbrenningen i fasten

– Forskning støtter ikke at relativt kortvarig fasting har en negativ effekt på forbrenningen, sier ernæringsbiolog Marit Kolby.

– Oppfatningen om at man må spise ofte for å øke forbrenningen, er feil og utdatert. Dette er feil formidling som sannsynligvis kommer fra mat-industrien som lager mellommåltider. Etter et måltid kan det totale energiforbruket være litt høyere enn ellers, men man må huske på at det da også ble tilført energi. Ingen mat fører til et netto energiforbruk.

Pauser fra maten

Kolby er aktuell med boken «Hva og når skal vi spise?» hvor hun går mer inn på fasting og helsegevinstene av fasting. I et av kapitlene, går hun nærmere inn på hvorfor pausene fra maten er så viktige.

– En rumlende mage er ikke et faresignal. Griper du mat hver gang du kjenner deg småsulten, gir du ikke kroppen muligheten til å holde deg frisk, og du tilrettelegger for helse-problemer på sikt, sier hun og peker, i likhet med Astrid Kure, på blant annet autofagi som en viktig gevinst av fasten.

Ikke dagens viktigste måltid?

En annen myte Kolby ønsker utfordre, er påstanden og ideen om frokosten som dagens viktigste måltid. Mange av de som faster dropper frokosten, selv om det kan sitte langt inne å gjøre det.

– At alle må ha frokost er også en feiloppfatning, men her er det individuelle for- skjeller. Det er mange som rett og slett piner seg gjennom frokosten, selv om de ikke er sultne, sier hun.

– Kroppen har en fantastisk evne til å regulere mat- inntaket, og den forteller selv når den trenger mat. Så hvis du ikke vil spise frokost og føler deg vel uten, trenger du heller ikke å bekymre deg, fastslår ernæringsbiologen.

En stor oppsummering av forskningen som finnes på periodisk faste, som Forskning.no skrev om i begynnelsen av 2022, slår fast at reglemessige fasteperioder kan være gunstige for både vekt og helse hos mennesker, samtidig som man vet lite om langtidseffektene av periodisk faste. Også professor Stig Omholt uttalte til Vi.no i fjor at faste har flere gunstige effekter. Les mer i denne artikkelen (krever innlogging).

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.