«Jeg kjente på en uro. Skal jeg dø nå?»

Kommentar: - Det kan være sunt å frykte døden en gang i blant. For i noen tilfeller kan det jo faktisk handle om liv eller død, skriver journalist Karin Madshus.

VIKTIGE BESØK: Jevnlige legebesøk kan blant annet avdekke føflekkreft på tidlig stadium. Foto: Illustrasjonsbilde Shutterstock NTB

VIKTIGE BESØK: Jevnlige legebesøk kan blant annet avdekke føflekkreft på tidlig stadium. Foto: Illustrasjonsbilde Shutterstock NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det var en søndag kveld jeg oppdaget det. En føflekk på armen som ikke så ut som den pleide. Under den brune fargen hadde den blitt rød. Kreftforeningens kampanjer mot føflekkreft og mediefokuset de siste årene har funket. Hudforandringen gjorde at jeg kjente på en uro.

Det er ikke første gang jeg i hui og hast har dratt til lege for å sjekke en føflekk. Holdningen har vært at jeg må bare må få det ut av verden slik at jeg skal slippe å være urolig. Tanken om at det faktisk skulle være noe galt har ikke pleid å være der.

Men nå var det litt annerledes. For de dagene jeg måtte vente på legetimen rakk jeg å Google nok til å ikke bli klokere, for jeg fant ingen svar på hudforandringen. Jeg nistuderte ulike bilder av føflekkreft, ingen av dem lignet helt. Men internett kunne heller ikke gi noe svar på at hudforandringen var helt ufarlig.

Som vanlig forholdt jeg meg fortsatt pragmatisk til problemet og anså legebesøket som en post i ukeplanen som skulle krysses ut. Likevel så jeg på føflekken hver kveld. Hadde den endret seg? Jeg trykte på den. Var den øm? Eller var den ikke øm? Innbilte jeg meg det fordi psyken spilte meg et puss eller ikke? Og så kom den, den snikende følelsen og tankene som jeg tror de fleste av oss skyver unna. Hva skjer om det faktisk er kreft i den? Og: Skal jeg bli syk? Hvordan skal jeg fortelle det til samboer, familie og venner? Og ikke minst: Skal jeg dø nå? Jeg vil jo ikke dø nå.

Legebesøket skulle ironisk nok også være på samme dag som bursdagen til datteren min - dette lille mennesket som trenger meg. Jeg kan jo ikke bli syk og dø fra henne! Vi skulle jo ha bursdagsbesøk etter legebesøket. Skulle jeg late som ingenting hvis jeg hadde fått en nedslående beskjed? Jeg vekslet mellom katastrofetanker og å si til meg selv: Dette er jo ingenting. Det er bedre å sjekke seg for mye enn for lite. Jeg er søren meg ikke klar for å dø! Hvis jeg blir syk skal jeg gjøre alt for å bli frisk!

Hva var den røde flekken i føflekken?

- Blodkar, sa hudlegen. Den er ufarlig.

Men han sa også at det var lurt av meg å sjekke. For en som har mange føflekker som meg bør sjekke dem ofte. Og heller en gang for mye enn for lite.

Ifølge hudlegen øker også faren for hudkreft mer og mer med alderen.

- Det er jo de unge som blir syke som mediene skriver om. Men det er jo flest eldre som får føflekkreft, sa han.

Og så er det jo også sånn at jo tidligere oppdagelse jo bedre prognoser. Ifølge Store Medisinske leksikon er prognosene gode med opp mot 90 prosents overlevelse etter fem år hvis føflekkreft (malignt melanom) oppdages tidlig og fjernes kirurgisk.

Det fleste av oss går nok ikke rundt og frykter døden, men kreft er en lumsk sykdom. Den er ikke som en forkjølelse som plutselig oppstår. Den sniker seg på og skaper vonde dager og stor sorg.

Kanskje var tankene mine en smule dramatiske, men nå tenker jeg at det kan være sunt å frykte døden en gang i blant. For i noen tilfeller kan det jo faktisk handle om liv eller død.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.