Sex etter overgangsalderen:

– Jeg jobber med overgangsalder, men det er likevel overraskende å merke det så godt på sin egen kropp

Det sier jordmor Siri von Krogh (58). Nå vil hun få en slutt på tabuet rundt senior-sex og tørre slimhinner.

Jordmor Siri von Krogh har jobbet med kvinnehelse gjennom hele sitt yrkesliv. Likevel var hun overrasket over hvor godt hun merket overgangsalderen på egen kropp. Foto: Privat
Jordmor Siri von Krogh har jobbet med kvinnehelse gjennom hele sitt yrkesliv. Likevel var hun overrasket over hvor godt hun merket overgangsalderen på egen kropp. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Selv hadde von Krogh sin siste mens for rundt fem år siden, og etter det har hun hatt perioder med alt fra tørre slimhinner og nedsatt sexlyst til smerter under samleie, svettetokter og mindre energi.

– Overgangsalderen startet da jeg var 48 år. Den merket jeg først ved at jeg plutselig begynte å svette mye mer enn tidligere. Jeg hadde også en del humørsvingninger, og sinnsstemningen gikk brått opp og ned. Jeg var mye hissig. Heldigvis har jeg en lojal ektemann, så det med hissigheten har ikke kommet fram på alvor før nå i ettertid, sier von Krogh og ler.

Hun jobber til daglig som jordmor, og driver nettstedene altformamma.no og overgang.no. Sistnevnte startet hun opp sammen med sin kollega Åsle-Marit Ullern for tolv år siden.

Å dyrke aldringen

Von Krogh mener overgangsalderen er altfor lite snakket om, og de tingene kvinner tror man er alene om, oppleves alltid vanskeligere enn de man vet at andre også sliter med. Dette er mye av grunnen til at emner som seniorsex fortsatt er såpass tabubelagt, mener hun.

– Du tilbringer nesten like mye tid etter overgangsalderen, som før. Hvis du ikke tør å anerkjenne at du er blitt gammel, vil det si at du nærmest avskriver mellom 40 og 50 prosent av livet ditt. Sånn vil vi jo ikke ha det, konstaterer hun.

– Jeg vil vise med hud og hår hva det betyr å bli eldre, for det er ikke et svakhetstegn – det er naturens gang.

Hun merker godt på kroppen at tyngdekraften tar sitt. Huden blir tynnere. Hendene ser eldre ut. Kroppen går tregere. Hun må oftere enn før ha hjelp til å åpne syltetøyglass, og den sekken med ved som hun tidligere bare kastet over skulderen, føles tyngre enn noen gang. Tørre slimhinner i underlivet er heller ikke noe særlig.

– Jeg har jobbet med overgangsalder i tolv år nå, så disse tingene burde ikke komme som en bombe, men det er likevel overraskende å merke det så godt på sin egen kropp. Det å bli fysisk svakere er veldig rart. Man må nesten oppleve det for å forstå det, sier hun.

– Hvordan synes du det er at kroppen ser annerledes ut?

– Det er en overgang det også, vi er jo nærmest opplært i at vi skal være faste i fisken. Jeg har måttet snu på mange knapper og akseptert meg selv på nytt, men det er en av grunnene til at jeg velger å dele denne opplevelsen. Det skjer med alle, og jeg synes det er en veldig interessant erfaring å få lov til å bli eldre. For første gang i mitt liv kan jeg forstå at folk blir mett av dage.

Hun ler.

– Jeg er ikke det altså, men jeg orker mindre nå enn før. En ettermiddagslur er nødvendig for å holde ut hele kvelden. Det gjelder for så vidt mannen min også.

Mer tid til seg selv

Overgangsalderen har også noen positive aspekter ved seg, mener von Krogh. Hun føler seg blant annet mye klarere i hodet nå enn for noen år siden. Hun sikter til fasene med graviditet, ammetåke og småbarnsliv. I store deler av livet har man verken tid eller kapasitet til å prioritere seg selv. Dagene går i ett, kabalen skal gå opp og logistikken må holdes i sjakk. Sånn er det ikke nå lenger.

– Nå som hormonene faller til ro, blir jeg piggere. I starten av overgangsalderen var jeg kanskje litt «ulldott» i hodet, litt som når man er i ammetåka, men det er jeg ferdig med nå. Jeg er mer til stede, opplever mer ro i kroppen og jeg har færre ting på agendaen. Det er først nå jeg virkelig merker hvor frakoblet jeg har vært i mange år.

Ett sted merkes derimot overgangsplagene verre for von Krogh: Nedentil. Hun opplever blant annet at skjeden og kjønnsleppene blir tynnere og mer skrantne, og kan til tider føle seg sår i underlivet.

– Sexlysten er dessuten helt i kjelleren. Eller … den er der fortsatt, men når man blir eldre tar det lengre tid å varme opp, så man må ta seg god tid. Det er ikke lenger så mye av den spontane, spennende sexen. Heldigvis er det fortsatt like deilig – det skjer bare ikke like ofte, sier hun åpenhjertig.

Hun tror det er viktig ikke å slutte helt med å ha sex, selv om samleiet ikke føles helt det samme som før. Nærhet og følelsen av å elske og bli elsket av noen, er fortsatt like viktig selv om man blir eldre – og nærhet kan man få i mange former.

– Nå er jo jeg så heldig som har vært gift med den samme mannen i 27 år, og en av de tingene jeg begynte å gjøre da jeg merket at sexlysten dalte, var å bli mer oppmerksom på å gi mange klemmer. Når man klemmer noen man er glad i, skiller man ut kjærlighets-hormonet oksytocin. Det gir glede og en slags rus til kroppen, så det å ha fysisk kontakt selv om man ikke har sex, er superviktig – og kanskje limet i forholdet for noen. Klem hverandre ti ganger om dagen når sex blir et ork, råder Siri.

God seksuell helse

Gynekolog Nina Willumsen mener det ikke er noen grunner til at seksuallivet skal slutte ved overgangsalderen, men at man må være klar over at det skjer endringer i kroppen når den ikke lenger produserer nok sexhormoner som testosteron, østrogen og progesteron.

– Det kan være aktuelt å tilføre hormoner eller jobbe for å optimalisere kroppens funksjoner med endret livsstil slik at sexlysten bevares, sier hun.

– Jeg pleier å si «If you don’t use it, you loose it» – og jeg anbefaler at både kvinner og menn kan oppsøke gynekolog, urolog eller sexolog for å få hjelp og råd for et bedre seksualliv i denne perioden av livet.

Gynekolog Nina Willumsen anbefaler å oppsøke hjelp om sexlivet skranter. Foto: NIMO-klinikken
Gynekolog Nina Willumsen anbefaler å oppsøke hjelp om sexlivet skranter. Foto: NIMO-klinikken Vis mer

Willumsen beskriver en god seksuell helse som en ressurs. En skattkiste, der man kan hente fysisk, sosialt og mentalt overskudd og velvære.

– Sammenhengen mellom seksuell helse og den generelle helsetilstanden er kompleks, og forskning viser at man får økt livskvalitet og mindre psykiske plager når man har en sunn og god seksuell helse. Det er også lettere å fungere i en relasjon når seksuallivet fungerer bra, da blir små og større problemer i hverdagen enklere å løse, sier Willumsen.

– Regelmessig sex er bra for parforholdet og i tillegg gir det økt livskvalitet gjennom at søvnen blir bedre, immunforsvaret styrkes, humøret forbedres – det virker smertelindrende og reduserer risikoen for prostatakreft blant annet. På den andre siden har man ikke vist i forskning at det å ikke ha sex er usunt, men å leve i et dysfunksjonelt parforhold uten tilfredsstillende sexliv kan øke stress-nivået og gi helseskadelige effekter samtidig som man fratas alle de positive helseeffektene av et godt ­seksualliv.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.