Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Det var ganske tilfeldig at Maria Falkenberg så tilbudet om det spesielle matkurset på Facebook. Å legge om til et betennelsesdempende kosthold har gitt helsen en kraftig dytt i riktig retning.
Nettopp det å være på vei til noe bedre oppleves som en oppmuntring for Maria (52), det gir også inspirasjon til egeninnsats.
– Dette med trening og kosthold krever hard innsats fra min side, fastslår hun.
– Selv om jeg er bedre, blir jeg aldri helt bra. Trening er også ferskvare som jeg hele tiden må holde ved like.
Da Maria oppdaget Mariann Fiksdals kurstilbud i hjembyen Trondheim, var hun egentlig på jakt etter en sygruppe for beltestakken, men det var kurset i anti-inflammatorisk mat som først dukket opp da hun googlet.
– Det minnet meg på at min fysioterapeut mente at jeg også måtte gjøre noe med kostholdet for å få dempet vondtene i kroppen. På kurset ble jeg introdusert for helt nye tenkemåter rundt mat – og gleden ved å lage mat sammen med andre.
Marias helseplager strekker seg egentlig langt tilbake. Hun ble født med hofteleddsdysplasi, og fikk et brudd i ryggen i en mopedulykke som 16-åring. Som 19-åring fikk hun en prolaps som hun ble operert for da hun var 23 år gammel. Sommeren 2018 begynte hun å få mye sterkere smerter i hoftene enn hun hadde vent seg til å leve med. Kramper skar oppover ryggen på venstre side, og dagene var et sammenhengende «smertehelvete».
Hun ble noe bedre av fysioterapi, men ventet utålmodig på en MR-undersøkelse som forhåpentlig kunne forklare årsaken til smertene. Denne fikk hun på vinteren i 2020. MR konstaterte slimposebetennelse og artrose i venstre hofte.

Én bestemt matvare kan gi færre plager i overgangsalderen
Vi Pluss
Katarina (54) fikk livet tilbake
Vi PlussMye å ta tak i
Beskjeden fikk Maria til å gå i tenkeboksen. På sommeren tok hun kontakt med en anbefalt fysioterapeut som tenker helhetlig. Hun mente at de nåværende skadene hadde sammenheng med tidligere skader, fra komplikasjoner da hun ble født til mange småskader med rygg- og hofteproblematikk.
Maria forteller:
– Da vi møttes til den første samtalen, forklarte fysioterapeuten at hun ikke kunne garantere at hun kunne hjelpe meg. Det var mye å ta tak i av gamle skader og stive muskler som i årevis har vært spent for å kompensere smertene. Fysioterapeuten understreket også at kosthold var viktig. Jeg må innrømme at jeg ble litt sur og fornærmet da hun nevnte dette, men innerst inne var jeg klar over at hun hadde rett.

Blant annet visste Maria at hun alltid hadde reagert på melk. Særlig mat som er basert på melk, som risgrøt og riskrem, fikk henne til å reagere kraftig.
– Fordi jeg alltid har vært så glad i melk, valgte jeg å overhøre kroppens signaler. Jeg lot jeg meg aldri teste meg for melkeintoleranse.
Så det var først da Maria deltok på Mariann Fiksdals kurs i anti-inflammatorisk mat at hun skjønte at hun med enkle og overkommelige grep kunne få i seg mat som var mer i balanse med kroppens behov.
– Jeg oppdaget en helt annen matverden, og innså at det jeg trodde var komplisert slett ikke var vanskelig, sier hun begeistret.
– På kurskveldene lagde vi ulike matretter basert på sunne og naturlige råvarer, og fra å være et menneske som nesten ikke spiste frukt og grønt, har jeg nå tatt Marianns grunnprinsipper inn i kostholdet og spiser langt mer variert enn tidligere.
– Jeg er så takknemlig for hva det gjør med kropp og sinn. Jeg merker fort forskjell hvis jeg en dag spiser slik jeg gjorde før, kontra en dag med mer rene produkter. Fortsatt prøver og feiler jeg, men klarer lettere å ta meg inn dersom jeg vet at det er noe som ikke er helt greit å spise.
– Drikker du melk nå?
– Av og til kan jeg ta meg en slurk med melk, men det er ikke lenger noe jeg trenger å drikke. Det er også en bonus at dette kostholdet gjør at vekta holder seg stabil.

Krabbet til første legetime - slik holder hun smertene i sjakk
Ansvar for egen helse
Sist sommer ga Mariann Fiksdal (56) ut boken «En ny start med anti-inflammatorisk mat». I den har hun oppsummert sine erfaringer med et kostholdsprinsipp som har boostet hennes egen helse, og gitt en livskvalitet hun for noen år tilbake knapt våget å håpe på. I boken forklarer hun hvordan hun har prøvd og feilet seg fram til matretter som gir kroppen ro og energi. Den inneholder en rekke oppskrifter i ulik vanskelighetsgrad. Fellesnevneren er at rettene er laget fra bunnen av på rene råvarer fri for tilsetningsstoffer.
Når Mariann kikker tilbake i eget voksenliv ser hun en dame som brant lyset i begge ender. Samtidig som at hun underviste i engelsk og spansk i videregående skole, tok hun utdannelse i NLP (nevrolingvistisk programmering), hypnoterapi og diverse avspenningsteknikker. Kronen på det kunnskapsutvidende verket var en mastergrad i sosialantropologi med tittelen «Spiseforstyrrelser som mestringsstrategier for følelser i et krysskulturelt perspektiv».
Oppgaven ble levert inn i 2016. Da ble hun for første gang sykemeldt på grunn av utbrenthet. I perioder kunne symptomene hope seg opp. Hun led av muskelsmerter, mage- og tarmplager, hjernetåke, utmattelse, depresjon, søvnløshet og matintoleranser. På toppen av dette hadde hun en sterk bjørkeallergi.
Som hun selv oppsummerer i bokens forord: «Jeg kunne en stund bare dusje, så var alle krefter oppbrukt. Å gå var vanskelig på grunn av muskelsmerter og stivhet i kroppen. En av de jeg gikk i behandling hos, forespeilet meg årevis i opptrening ved ulike institusjoner».
I likhet med de fleste av oss, ga Mariann seg nettet i kast i håp om å finne forklaringer og løsninger på sine problemer. Hun prøvde også ulike alternative behandlinger. Da de samme kostholdsrådene dukket opp flere ganger på Google, skjønte hun at det var et signal om at det var noe hun burde se nærmere på.
– Jeg mente at jeg spiste sunt nok fra før, men her fant jeg ny innsikt og nye systemer og prinsipper. Gradvis evnet jeg å foreta de endringer som gjorde formen bedre. Den viktigste læremester for Mariann ble Alberto Villoldo, en kubaner som i dag er bosatt i Chile og har over 25 års erfaring som medisinsk antropolog.
Villoldo er også psykolog – og sjaman. Bakgrunnen for hans egen reise startet med at han selv var alvorlig syk og døden nær. Halmstrået han grep tak i var å oppsøke sjamaner i Amazonas for å få hjelp. I boken «Næring til ny kropp» (på norsk i 2019) beskriver han steg for steg hva han gjorde for å gjenvinne kroppen og sjelen gjennom åndelige øvelser, supermat og sjamanistiske teknikker. Boken inneholder også en sju dagers kostholdsplan med oppskrifter. Det var disse Mariann lot seg inspirere av.

Bør unngås av eldre
Ivrig forteller hun:
– Etter å ha fulgt Villoldos prinsipper i seks uker, ble svært mye forandret til det bedre. Jeg sov mye bedre, hjernetåken forsvant og jeg fikk energien tilbake. Erfaringen var at genavtrykket for matintoleranser slo seg av, og at bjørkeallergien gikk ned til en tiendedel av det den var.
For å gå dypere inn i den for henne ganske revolusjonerende kunnskapen, reiste Mariann til Chile for å delta i Villoldos kurs «Growing a new body». Senere har hun også brukt mye tid til å studere mat som medisin, og har pløyet seg gjennom både forskningsstudier og populærvitenskapelige bestselgere som Andreas Eenfeldts introduksjon til lavkarbo, «Matrevolusjonen».
Etter flere års teoretisk fordypning, og praktisk erfaring, er hun nå i ferd med å gjøre det å spre kunnskap om anti-inflammatorisk mat til levebrød. Hun holder matkurs både på nett og med fysisk oppmøte, holder foredrag og har nylig innledet et spennende samarbeid med en sykepleier på Trondheim Medisinske Senter. Sist vår sa hun opp jobben som lektor i videregående.
– Jeg har lært av egen kropp og sjel at man kan og bør ta ansvar for egen helse, sier hun overbevist.
– Nå føler jeg meg kallet og forpliktet til å dele de prinsippene som kan bidra til bedring i helse og livskvalitet for så mange. Det vesentlige er at det ikke er nok å foreta bare en endring av matvarer. Kosthold, stressregulering, mosjon og søvn må sees under ett for at det skal bli en varig og god endring, sier Mariann.

Her trener Svanhild (82) markløft
Du kan lese mer om antiinflammatorisk mat på Lommelegens nettsider.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.