<strong>KJÆRLIGHETEN:</strong> Ragnhild og Ole Kristian kjøpte leilighet sammen og forlovet seg samme år som de traff hverandre. De var aldri i tvil om at det var de to. Foto: Privat
KJÆRLIGHETEN: Ragnhild og Ole Kristian kjøpte leilighet sammen og forlovet seg samme år som de traff hverandre. De var aldri i tvil om at det var de to. Foto: Privat Vis mer

Selvmord etter år med kreftsykdom

- Jeg har ikke lenger noe håp om et godt liv, bare smerter og lidelse

Hva er det som får en småbarnsmor til å legge ut på en tur hun vet hun aldri vil komme tilbake fra?

Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): «Vi søker etter Ragnhild Marie Ødegård (39), som forsvant fra bopel på Munkebekken, ca. kl. 1540 mandag 30. september (...) Politiet er bekymret for helsa hennes», sto det i meldingen som ble publisert i nettavisa Vårt Oslo 2. oktober i år.

Omtalt i podkast

Ole Kristian delte historien først i podkasten Kreftkompasset, som du kan høre her.

Småbarnsmora hadde da vært savnet i to døgn. Et storstilt letearbeid med helikopter, hunder og frivillige hadde pågått i like lang tid. Ektemannen Ole Kristian håpet i det lengste at det hadde skjedd en ulykke, at hun lå med brukket fot et sted og ventet på hjelp. Men innerst inne visste han.

Dette er Ragnhilds historie. Ole Kristian håper den kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen velger å gå ut av livet, selv om de tilsynelatende har alt å leve for.

- Jeg aksepterer Ragnhilds valg. Ønsket mitt er at andre skal forstå det, sier han.

Hva var det som fikk Ragnhild til å legge ut på tur med plan om aldri å komme tilbake?

Forelskelsen

«Er det en kanal her det foregår noe moro på?». Romjula 1999 sitter Ragnhild, som studerer engelsk i Trondheim, hjemme hos foreldrene på Holmlia i Oslo. Hun har sendt ut en melding på chattenettverket IRC.

<strong>LIKTE SPENNING:</strong> Ragnhild var en som turte alt. Hun sto på vannski, tok motorsykkel-lappen og var gjerne passasjer i småfly som drev med luft-akrobatikk. Da Ragnhild og Ole Kristian giftet seg i 2009 bar det opp i lufta i helikopter etter vielsen. Foto: Privat
LIKTE SPENNING: Ragnhild var en som turte alt. Hun sto på vannski, tok motorsykkel-lappen og var gjerne passasjer i småfly som drev med luft-akrobatikk. Da Ragnhild og Ole Kristian giftet seg i 2009 bar det opp i lufta i helikopter etter vielsen. Foto: Privat Vis mer

- Det var tilfeldig at vi traff hverandre der inne. Vi hadde chattekontakt en måned, forteller Ole Kristian.

De snakker om alt mulig. I januar besøker hun ham i Halden. Det som skulle være et helgebesøk varer i mange uker. Perfeksjonisten Ragnhild glemmer alt annet, til og med sin egen eksamensdato.

hjelpetelefon psykisk helse:

Trenger du noen å snakke med? Mental Helses har gratis døgnåpen telefontjeneste. Tlf: 116 123

Kirkens SOS har døgnåpen krisetelefon. Tlf: 22 40 00 40

- Hun var ikke bare pen å se på, hun var jordnær og ekte og tvers gjennom bra. Hun var morsom å være sammen med og lett å prate med. Og veldig tøff, forteller Ole Kristian stolt.

Les også: Da John døde, stoppet Joans liv

Ragnhild turte alt. Hun sto på vannski, tok motorsykkel-lappen og var gjerne passasjer i småfly som drev med luft-akrobatikk. Hun heiv seg inn i sånt som andre syntes var skummelt, og hadde en absurd humor.

Dyrenes Mor Theresa

Hun elsket skogen og fjellet. Ragnhild og Ole Kristian dro ofte på tur med telt, kano eller ski. Ragnhild utdannet seg til dyrepleier. Venner beskrev henne som dyrenes Mor Theresa, ofte hadde hun med seg dyr hjem - i løpet av årene skaffet hun nye hjem til rundt 50 omplasseringskatter.

Allerede i september samme år som de møtes, kjøper paret leilighet sammen. Alt er godt. På Ragnhilds bursdag 13. desember frir Ole Kristian hjemme i stua. Han er sikker på at hun vil svare ja.

- De fleste vil si det var litt tidlig, men vi følte aldri at vi var for raskt ute. Det følte jeg aldri seinere heller, sier Ole Kristian.

<strong>VINTERBRYLLUP:</strong> Ragnhild var gravid med parets første barn da hun gifter seg med Ole Kristian i 2009. De vet ingenting om kreften som lurer i Ragnhilds kropp. Foto: Privat
VINTERBRYLLUP: Ragnhild var gravid med parets første barn da hun gifter seg med Ole Kristian i 2009. De vet ingenting om kreften som lurer i Ragnhilds kropp. Foto: Privat Vis mer

Kulen i hofta

To år før paret traff hverandre oppdaget Ragnhild en vond og øm kul i venstre hofte. Røntgenbildene viste ingenting galt. Selv om Ragnhild gikk til fysioterapi ble kulen bare vondere og vondere.

Les også: Mammaen som forsvant

Utover sommeren og høsten 2000 er det tydelig at hofta gir henne store plager. Ole Kristian har fått nok og skaffer time på Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI). Her er beskjeden klar: Noe er feil. Hun henvises til Ullevål sykehus hvor hun får fjernet en kreftsvulst fra hofta.

<strong>FAMILIETUR:</strong> Familien gledet seg ofte over fine turer i naturen. Foto: Privat
FAMILIETUR: Familien gledet seg ofte over fine turer i naturen. Foto: Privat Vis mer

I løpet av behandlingen skjer det en feil som i ettertid har gitt medhold i Pasientskadeerstatningsnemnda: Ved Ullevål sykehus tas det ikke biopsi før operasjonen. Det er en alvorlig forglemmelse. Hadde biopsien blitt tatt ville hun sannsynligvis ha sluppet strålebehandlingen som kan ha vært årsaken til flere svulster senere. Svulster som igjen fører til store inngrep og mye smerter for Ragnhild.

Familieliv

Livet etter operasjonen ved Ullevål er bekymringsløst for Ragnhild og Ole Kristian.

større selvmordsrisiko

Ifølge forskning utført ved Universitetet i Bergen har overlevere av kreft i ung alder dobbelt så høy risiko for å ta sitt eget liv.

Forskningen er utført av stipendiat og overlege Maria Winther Gunnes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Ifølge Gunnes har to av tre overlevere etter kreft i ung alder kroniske helseplager.

Kilde: Universitetet i Bergen

I 2008 blir Ragnhild gravid med parets første barn, Henrik. Paret gifter seg året etter, og får to barn til. Det var dette livet handlet om for Ragnhild: Familien.

Les også: Da Eva og Jan giftet seg bar han på en hemmelighet

- Vi skulle ikke reise jorda rundt eller jakte status. Hun ville ha en jobb hun trivdes i, men alle prioriteringer handlet om barna, forteller Ole Kristian.

Ragnhild tar ulønnet permisjon og jobber i redusert stilling for å være sammen med barna når de er små. Hun er med dem på fotball, innebandy og svømming, hele familien er ofte på turer i skogen. Ragnhild hadde ikke mye behov for egentid.

Sommeren 2016 er Ragnhild gravid med yngstedatteren da hun oppdager en hevelse på låret. Hun ble ikke så bekymret av den grunn, svangerskapet tok alt fokus. Men kort etter at hun føder datteren Linde i september tas en biopsi fra hevelsen.

Det er kreft. Igjen må Ragnhild operere. Denne gangen må hun fjerne en del av lårmuskulaturen i venstre lår. Ifølge dokumenter fra Norsk pasientskadeerstatning skyldes kreften i 2016 mest sannsynlig strålebehandlingen som ble gjennomført 15 år tidligere.

Ragnhild må gå med krykker, men hun er ved godt mot og gjør morsomme ting.

<strong>DET GODE LIVET:</strong> Ragnhild hadde det best ute i naturen og sammen med familien. For henne var det ikke viktig å reise jorda rundt eller jage etter status. Foto: Privat
DET GODE LIVET: Ragnhild hadde det best ute i naturen og sammen med familien. For henne var det ikke viktig å reise jorda rundt eller jage etter status. Foto: Privat Vis mer

Redd for et uverdig liv

Ragnhild er positiv, men det viser seg snart at kreftsvulsten er av typen som vokser inn i vev og celler.

Beskjeden er brutal: Med cellegiftbehandling er sjansen for å dø i løpet av fem år 40 prosent. Uten cellegiftbehandling var sjansen for å dø i løpet av fem år 50 prosent.

Legene anbefaler cellegift, men Ragnhild takker nei. I dag tenker Ole Kristian at dette var det første tegnet: For Ragnhild var ikke redd for å dø. Hun var mer redd for å leve et uverdig eller dårlig liv.

Under rehabilitering våren 2017 oppdages enda en svulst i låret. Når svulsten på 11 centimeter fjernes, må også lårbeinet kappes. Ragnhild mister mye muskler og må få lårbeinsprotese.

Les også: Den vanskelige hemmeligheten: «Martin» lever skjult som kvinne

Denne gangen takker Ragnhild til slutt ja til cellegift. Men noe skjer med henne etter at hun starter behandlingen.

Hatet sykehus

- Hun klarte å gjennomføre, men det var ekstremt vanskelig. Hun fikk drukningsfornemmelser og følte at hun ble kvalt. Jeg har aldri sett henne så langt nede som etter den første runden med cellegift, beskriver Ole Kristian.

<strong>SØKTE NATUREN:</strong> Ragnhild elsket å gå på ski. Da gangfunksjonen ble begrenset etter kreften i 2016 oppsøkte hun Østmarka på sykkel. Hennes innstilling var at hun skulle klare å få tilbake livet hun kjente før hun ble syk. Foto: Privat
SØKTE NATUREN: Ragnhild elsket å gå på ski. Da gangfunksjonen ble begrenset etter kreften i 2016 oppsøkte hun Østmarka på sykkel. Hennes innstilling var at hun skulle klare å få tilbake livet hun kjente før hun ble syk. Foto: Privat Vis mer

Plutselig får Ragnhild et enormt behov for aleinetid. Hun drar til hytta i Fredrikstad og blir borte i flere dager. Sender bare korte oppdateringer på tekstmelding en gang i døgnet: «Jeg har det bra» og «Det går litt bedre». Ole Kristian får ikke lov til å ringe. Innerst inne er han redd for at hun kan finne på å skade seg selv, men tanken tenkes aldri fullt ut.

Ole Kristian husker 2017 som den vanskeligste tida. For Ragnhild ble bivirkningene av behandlingene så ille at hun ble fysisk kvalm bare av å kjøre forbi Radiumhospitalet.

Men fortsatt var innstillingen grunnleggende positiv. Holdningen var «dette er dritt, men jeg kommer over det». Omgivelsene opplever Ragnhild som sterk, men egentlig er hun dypt fortvilet.

- Hun hatet sykehus intenst. Hun fikk alle de verste bivirkningene hele tiden av alt hun fikk av behandling. Det var hallusinasjoner, kvelningsfornemmelser og kvalme, forteller Ole Kristian.

Når hun er ferdig med cellegiftkurene i 2017 sier Ragnhild at hun kommer til å ta livet av seg hvis hun får uhelbredelig kreft eller beskjed om at hun må ta cellegift på nytt.

- Vi snakket på en veldig saklig måte om dette. Jeg sa at jeg forstod henne. Jeg skjønner det jo. Hva er vitsen med å leve hvis man ikke har noen fremtidsutsikter? spør Ole Kristian.

<strong>GODT MENNESKE:</strong> Ragnhilds ektemann Ole Kristian beskriver henne som jordnær, ekte og tvers gjennom bra. Foto: Privat
GODT MENNESKE: Ragnhilds ektemann Ole Kristian beskriver henne som jordnær, ekte og tvers gjennom bra. Foto: Privat Vis mer

Sterk og bedre

Beinet til Ragnhild blir bedre og bedre. Hun har likevel problemer med å gå og sover dårlig om natta, men trener for å bli sterkere og løfter mer enn ektemannen i beinpress.

Likevel er lista over plager fortsatt lang. Hun har kroniske smerter døgnet rundt, søvnproblemer og tinnitus - plagsom øresus.

Målbevisste Ragnhild finner veien til et bedre liv på en hvit elsykkel. Fra familiehjemmet på Ellingsrud sykler hun til Mariholtet sportsstue hvor hun i blant henger opp sin orange og blå hengekøye for å slappe av ved badeplassen. Hun ser på hoggormene ved demningen ved Elvågå og Nordenden ved Nord-Elvågå. Nesten hver gang sender hun bilder fra turen til foreldre og svigerforeldre for å vise hvor fint det er. Hun sykler til Haukåsen radarstasjon, videre til Nøklevann og hjem igjen gjennom marka. Sykkelen gir henne frihet. Hennes tanke er at prioriteringen med å trene to til tre timer hver dag er viktig for å få tilbake livet slik hun egentlig kjenner det. Syklingen er smertelindrende, men etterpå er hun utslitt. Resten av dagen går med til å hvile.

<strong>BÅTLIV:</strong> Ragnhild og familien hadde mye glede av mange båtturer. Foto: Privat
BÅTLIV: Ragnhild og familien hadde mye glede av mange båtturer. Foto: Privat Vis mer

Hun orker ikke lenger å følge barna til barnehagen, fotball eller innebandy. Den beste tida på døgnet er i sofaen med kjæresten på kvelden. De ser på tv eller prater etter at barna er i seng.

Livet har lyspunkter: Ragnhild kan fortelle Ole Kristian at «i dag har jeg hørt på Gyllene tider, det gjør meg så glad». Samtidig opplever Ragnhild livet som et uendelig mørke. I mai 2019 konstaterer eksperter på smertelindring at de ikke kan hjelpe henne. Det eneste hun kan tilbys nå, er samtaleterapi.

På denne tiden opplever hun også at bedringen i gangfunksjonen har stoppet, og hun må slå seg til ro med at hun aldri vil kunne gå som normalt igjen. Smertene etter operasjonene er likevel det verste, og hun begynner å bli desperat.

<strong>GLEDE OG MØRKE:</strong> «Jeg er i blant glad jeg fortsatt lever.» skrev Ragnhild i et notat den siste tida hun levde. Hun var lei seg for at hun ikke lenger klarte å fungere som en mamma for barna. Foto: Privat
GLEDE OG MØRKE: «Jeg er i blant glad jeg fortsatt lever.» skrev Ragnhild i et notat den siste tida hun levde. Hun var lei seg for at hun ikke lenger klarte å fungere som en mamma for barna. Foto: Privat Vis mer

«I blant glad jeg fortsatt lever»

Ekteparet bruker en felles app på mobilen for notater hvor de skriver gjøremål, gavelister eller morsomme hendelser med barna.

I et notat hun deler med Ole Kristian skriver hun i januar 2019:

«Jeg er i blant glad jeg fortsatt lever.

Jeg beklager at jeg ikke lenger fungerer som en mamma for barna.

Jeg beklager at jeg ikke lenger er kona du ønsket deg.

Jeg er glad for at jeg fortsatt kan lukte og smake.

Jeg er glad for at jeg tross alt fungerer greit.

Jeg er glad for at nesten alle leger og sykehus har gjort det de kunne».

- Hun henvendte seg til meg, men jeg fant det ikke før etter at hun var død, forteller Ole Kristian.

- Når hun skriver at hun «i blant er glad for at hun lever». Da skjønner du at det er vanskelig i lengden. Psykologen hennes mente hun hadde mild depresjon, men både han og jeg opplevde henne som rasjonell.

Les også: Derfor reiser jeg aldri hjem til jul

Følte seg som en byrde

Sommeren 2019 har familien en ti uker lang ferie med aktiviteter og samvær tilpasset Ragnhilds form. Kontrasten blir stor da barna begynner på skolen og Ole Kristian på jobb i august. Ragnhild, som hittil har jobbet som dyrepleier, skjønner at hun må finne seg nytt yrke hvis hun skal kunne komme tilbake i jobb. Hun prøver seg på et IT-studie, men for første gang i livet sliter hun med å ta til seg kunnskap.

<strong>KJEMPET:</strong> Ragnhild prøvde helt til det siste å overvinne smertene hun levde med. Hun forsøkte seg også på en ny utdanning mens hun var syk, men tilslutt orket hun ikke mer. Foto: Privat
KJEMPET: Ragnhild prøvde helt til det siste å overvinne smertene hun levde med. Hun forsøkte seg også på en ny utdanning mens hun var syk, men tilslutt orket hun ikke mer. Foto: Privat Vis mer

De kroniske smertene som aldri tar slutt sliter på Ragnhild. Hun synes det er vanskelig å se for seg en framtid med smerter og begrensninger. Ole Kristian forteller at Ragnhild følte seg som en byrde og at hun ikke så for seg at hun skulle klare å jobbe igjen.

Søndagen i høstferien skal familien feire bursdagen til Ragnhilds mor på Holmlia. Plutselig foreslår Ragnhild, som hater å stresse, at den lille familien skal dra til båthavna i Oppegård og ta seg en båttur før de drar, selv om de har dårlig tid. Ole Kristian synes det er rart, men Ragnhild virker så glad. Det er en mild og vindstille høstdag med sol fra klar himmel. De nyter den korte turen rundt øyene i Oslofjorden. Ragnhild tar bilder og sitter framme i baugen sammen med datteren. I ettertid har Ole Kristian sett tilbake på denne dagen med glede. Det var som om Ragnhild visste at det skulle bli den siste. Som om hun ville skape et minne.

Under morens bursdagsmiddag virker hun fraværende. Hun tar seg til ansiktet som noen ganger verker, og må til slutt gå og legge seg. På vei hjem om kvelden er hun apatisk, tar ikke farvel med noen, står bare og venter på de andre utenfor bilen.

Dagen etter tar Ole Kristian barna med seg til sine foreldre for å gi Ragnhild ro. Ragnhild sover lenge, de venter til hun er våken så de kan si ha det før de drar. Når klokka er 13 ligger Ragnhild fortsatt i senga. Ingenting er uvanlig når hun sier ha det. I løpet av dagen sender Ole Kristian melding for å fortelle når de kommer hjem. Hun svarer ikke, men Ragnhild lar noen ganger være å svare hvis hun er på sykkeltur eller opptatt med å studere.

<strong>DEN SISTE BÅTTUREN:</strong> Dagen før Ragnhild forsvant var familien ute i båt. I sol fra klar himmel kjørte de rundt øyene i Oslofjorden. Foto: Privat
DEN SISTE BÅTTUREN: Dagen før Ragnhild forsvant var familien ute i båt. I sol fra klar himmel kjørte de rundt øyene i Oslofjorden. Foto: Privat Vis mer

Forsvunnet

Når familien kommer hjem om kvelden er hun ikke der. Sykkelen er også borte. Når barna sovner i 22-tida begynner Ole Kristian å gruble. Han ser at Ragnhild ikke har sett meldingene han sendte tidlig på dagen, og ringer politiet. Han forklarer at Ragnhild er borte, og at hun ikke har det bra.

Mens barna sover har politiet base i stua. Ole Kristian og en venn kjører ut i skogen for å følge sykkelruten Ragnhild pleide å ta.

Helikoptere, hunder og frivillige leter etter Ragnhild. Ole Kristian lager egne planer for leting og henger opp lapper i marka. Han ber politiet sende ut pressemeldinger.

Han håper at noen skal kjenne igjen den hvite elsykkelen. Også Ragnhilds blå og orange hengekøye etterlyses.

<strong>IKKE REDD FOR Å DØ:</strong> Ragnhild følte seg som en skygge av seg selv de siste årene hun levde. Hun var ikke redd for å dø, men for å leve et uverdig liv, forteller ektemannen Ole Kristian. Foto: Privat
IKKE REDD FOR Å DØ: Ragnhild følte seg som en skygge av seg selv de siste årene hun levde. Hun var ikke redd for å dø, men for å leve et uverdig liv, forteller ektemannen Ole Kristian. Foto: Privat Vis mer

Hengekøya i skogen

Onsdag 2. oktober er det gått to døgn siden Ragnhild forsvant. Dagen før hadde en orienteringsløper kommet over et uvanlig syn midt i skogen ved Haukåsen radarstasjon. Ved en hvit elsykkel var det hengt opp en orange og blå hengekøye. Han synes det er såpass rart at han tar et bilde som han legger ut på Facebook-gruppa Østmarka.

Når Ole Kristian ser bildet får han et lite håp. På bildet ser han også en sekk de eier. Kanskje hun bare har overnattet og hatt med seg mat?

Men han skjønner det med en gang politipatruljen komme hjem til ham kort tid etter. Ragnhild er død. Da hun ble funnet lå det et brev i jakkelomma.

«Takk for alt. Mine siste år ble en evig lidelse. Kreftoperasjoner og -behandling har etterlatt meg som en skygge av meg selv. Jeg har ikke lenger noe håp om et godt liv, bare smerter og lidelse. Leger og psyko-folk har skrevet meg ut som frisk. Vel, da er ikke et liv som «frisk» noe for meg. »

<strong>GODE SAMTALER:</strong> Den beste tida på døgnet for Ragnhild var å snakke med Ole Kristian i sofaen om kvelden. Ole Kristian forteller at de snakket åpent om alt. Tross sorgen respekterer han valget hun tilslutt tok. Foto: Privat
GODE SAMTALER: Den beste tida på døgnet for Ragnhild var å snakke med Ole Kristian i sofaen om kvelden. Ole Kristian forteller at de snakket åpent om alt. Tross sorgen respekterer han valget hun tilslutt tok. Foto: Privat Vis mer

Ragnhilds siste ord beskriver den endeløse fortvilelsen. Hennes siste år på jorda sto i skarp kontrast til det mennesket familie og venner kjente henne som.

Det er vanskelig å forstå at en høyt elsket kone og mor velger bort livet. Men det er nettopp forståelsen som har stått sentralt i Ole Kristians sorgarbeid. For å leve videre, må han respektere det valget hun tok, akseptere at smertene ble for store, at fortvilelsen ble for tung å bære.

Viktig å fortelle historien

Det siste året hun levde, isolerte hun seg nesten totalt. I sine mørkeste stunder fant hun trøst i å lese tekster fra andre i samme situasjon, og Ole Kristian spurte om hun ville fortelle sin egen historie. Svaret hun ga har fått mening etter hennes død:

- Det kan du gjøre. Senere.

Derfor, og av hensyn til hele familien, har Ole Kristian valgt åpenhet. Han vil ikke at folk skal lage sine egne historier, og skrev et brev til skolen og foreldrene til barnas venner om Ragnhilds sykdom og død.

I begravelsen beskrev han sin elskedes siste stund på jorda slik:

«Mandag 30. september 2019, mens barna og jeg var bortreist, tok du med deg hengekøya du har hatt så mye glede av i sommer og dro på sykkeltur. Du fant et fint sted i skogen, hang opp hengekøya og forlot oss. Du døde mens du gjorde noe av det du hadde satt mest pris på de siste to årene, og på et av stedene du hadde opplevd så stor glede. »

13.desember i år, på selveste Lucia, skulle Ragnhild fylt 40 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer