Fibromyalgi

– Jeg gråter når smertene er på sitt verste

Mette går tur med hunden på fjellet eller nede i fjæra for å holde ut smertene. - Er det ekstra vondt, gråter jeg mine modige tårer. Slik blir smerten utholdelig, sier Mette, som har opplevd at folk stusser over at hun er sprek nok til å gå tur, men ikke til å jobbe.

FIBROMYALGI OG OSTEOPOROSE: Det tok mange år før legene fant ut hva som var årsakene til Mettes smerter. – Med for mye smerter hver dag kan man lett bli tungsinnet. Det er som å være fulltidsansatt i egen kropp, sier hun. Foto: Siv-Elin Nærø
FIBROMYALGI OG OSTEOPOROSE: Det tok mange år før legene fant ut hva som var årsakene til Mettes smerter. – Med for mye smerter hver dag kan man lett bli tungsinnet. Det er som å være fulltidsansatt i egen kropp, sier hun. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sjø og høye tinder. Hun ble født inn i dette vakre og dramatiske landskapet på Sunnmøre.

– Jeg var yngst og eneste jente blant tre brødre – jeg var «prinsessen» som kom til slutt. Pappa sa: «Hun skal få alt», og det fikk jeg. Jeg må innrømme at jeg ble bortskjemt, sier Mette Josteinsdotter Kvalsvik (54) med et smil.

Hun vokste opp i Kvalsvik i Herøy kommune, nærmere bestemt «i bakkane nede ved sjøen». Hit kom hun tilbake i voksen alder for å slå seg ned med sine to små sønner, etter å ha bodd noen år i Oslo. Hun har i alle år arbeidet i helsevesenet, blant annet var hun lege- sekretær i Ulsteinvik i over ti år.

Mette bor i Kvalsvik; de to sønnene er nå voksne. Hun er mye hos kjæresten sin som bor i nabobyen Ulsteinvik.

Griper dagen

Det er i barndommens landskap hun i dag vandrer med hunden sin, Leia (6). Mellom én og to timer hver dag. Inntil for ett år siden gikk de både høyt og lavt – både på tusen meters topper og nede i fjæra. Men nå for tiden blir det for det meste lavt. Mettes kroniske smerter er så sterke at hun ikke lenger klarer å gå på lange fjellturer.

– Hvordan jeg takler det? Jeg bare aksepterer det. Noen ganger sover jeg om natten – andre ganger får jeg ikke nok søvn. Men jeg har en god fastlege, og jeg gjør selv det jeg kan for å ha det bra. Jeg griper dagen: Går tur med hunden min, har gode stunder med barna mine og med kjæresten min. Jeg ler masse sammen med min gode venninne, som er i lignende situasjon.

Da hun skulle begynne på ungdomsskolen, reiste hun til Fosnavåg, som er nærmeste by. Det var på denne tiden hun begynte å få problemer med ryggen; hun hadde en tendens til å få hekseskudd.

– I løpet av alle de årene som gikk før de fant ut av hva som egentlig feilte meg, var det mye elendighet, sier Mette.

Beinskjørhet

Det begynte på 2000-tallet, med at Mette kjente det hun kaller «mauring i føttene.» Ilende smerter om nettene. Det kom og gikk i bølger. Hun skjønte ikke hva det var, ble frustrert. Legene sendte henne til ulike undersøkelser for å finne ut av det. Til slutt gjensto å ta en såkalt «beintetthetsmåling.»

– Jeg tenkte: «I alle dager, det er da bare for gamle folk?» Jeg var jo ikke engang fylt 40! Men så viste det seg at jeg hadde beinskjørhet i ryggvirvlene.

Mette gikk på medisin mot beinskjørhet i over ti år. Så fikk hun beskjed om å stoppe, siden man ikke skal gå over ti år på samme medisin. Så hun begynte å trene i stedet.

– Og jeg trente mye. Masse styrke. Det resulterte til at målingen for beinskjørhet gikk tilbake. Men ryggen streiket, sier Mette.

Hun fikk diagnosen fibromyalgi, en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener.

«Usynlig syk»

Mettes smerter er jagende. Brennende. Hun sier at hun har vondt fra topp til tå på høyre side av kroppen; fra skulder og ut i armen – og fra hoften og ned til stortåa. Hun har voldsomme smerter i fotbladene og det føles som om tærne visner vekk.

Uttrykket «å gråte sine modige tårer» er det samme som å si «å gråte av hele sitt hjerte.» Å gå turer og å la tårene renne fritt, hjelper Mette til å tåle smertene som rir henne 24 timer i døgnet.

– Jeg har alltid følt at jeg må jobbe og stå på. Etter at jeg sa opp den faste stillingen min som legesekretær i Ulsteinvik – den jobben som jeg elsket, begynte jeg som pleieassistent ved et sykehjem i Herøy kommune. Da var jeg 60 prosent uføretrygdet.

Mette har bestandig vært glad i gå på tur. Men etter at hun ble syk har turgåingen betydd enda mer for henne:

– Jeg har merket at enkelte har stusset over at jeg er sprek nok til å gå tur, men ikke til å jobbe. Det var mer sårende og frustrerende, og det er noe jeg prøver å heve meg over i dag, selv om det er vanskelig. Det å være «usynlig syk» er ikke lett.

Noen tipset henne om at de trengte folk i hjemmesykepleien. Der fikk hun et engasjement, og hun trivdes så godt at hun i 2015, som privatist, utdannet seg til helsefagarbeider. Hun jobbet i hjemmesykepleien i fem–seks år. Samtidig fortsatte hun med treningen sin.

Men de tunge løftene på jobb ble i lengden altfor stor belastning på kroppen hennes. Ryggen streiket. Hun brukte smertestillende, gikk til og fra kiropraktor og fysioterapi, og gikk over på nattevakter med mindre løfting. Likevel kollapset ryggen, og hun greide ikke å jobbe lenger.I tillegg til fibromyalgi og vond rygg, fikk Mette i 2019 fikk vite at hun har nervesmerter.

Smertemestring

Høsten 2010 fikk Mette et fire ukers opphold på Muritunet i Valldal på Sunnmøre. Muritunet driver spesialisert, medisinsk rehabilitering etter avtale med Helse Midt-Norge. Mette deltok på et smertemestringskurs sammen med ti andre deltakere.

– Muritunet ble starten på en ny epoke, sier Mette.

Noe av det hun lærte var at folks reaksjon på at hun ikke jobber, egentlig bare er uvitenhet.

– Jeg begynte å tenke helt nytt: At jeg må ta vare på helsen min. At jeg må slutte å være «supersterk» hele tiden. At jeg må tillate meg selv å «være nede.» At jeg – som jo har vært alenemor i alle år – har hatt vanskelig for å ta imot hjelp.

Mette prøvde medisinen Neurontin i 2019. Den er egentlig mot angst og depresjon, men skulle også dempe nervesmerter. Den passet ikke. I dag går hun på Lyrica som tar deler av smerten.

– Neurontin tar bort smertene fra livet og opp. Men den fungerte ikke på korsrygg og fot. For å dempe smertene der, får jeg injeksjoner i nerverøttene i korsryggen. Det er ikke morsomt! For jeg har sprøyteskrekk. Nå har jeg tatt tre injeksjoner med seks ukers mellomrom. Og det hjelper. Men jeg blir så stresset og livredd – det er et problem, sier hun, og forteller videre at legene skal vurdere om hun skal opereres i ryggen.

Bevegelse er roten til alt godt

Men hvordan holder hun egentlig ut? For Mette er løsningen at hun hver dag ser fram til nye opplevelser.

– Ikke minst til turene mine. Jeg er overbevist om at all bevegelse er roten til alt godt, sier Mette.

UT PÅ TUR: – Når jeg går på tur, fotograferer jeg, og da får jeg inspirasjon til å male bilder og skrive dikt, sier Mette. På sin egen blogg, mettejosteinsdatter.blogg.no, deler hun både tanker og egne dikt. Foto: Siv-Elin Nærø
UT PÅ TUR: – Når jeg går på tur, fotograferer jeg, og da får jeg inspirasjon til å male bilder og skrive dikt, sier Mette. På sin egen blogg, mettejosteinsdatter.blogg.no, deler hun både tanker og egne dikt. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Hun blir stille et øyeblikk, før hun smiler og sier:

– Jeg har det så godt som man kan ha det når man er i en slik situasjon.

Metoden som kan gi et godt liv

– Når pasienten har akseptert at smertetilstanden vanskelig kan påvirkes på en direkte måte, og at det ikke nytter å kjempe imot, kan smertene og alt som har med det å gjøre, settes noe til side. Da kommer nye muligheter til syne; alt det som har ligget i skyggen av smertene, sier overlege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Andreas Hunger ved Muritunet i Valldal på Sunnmøre.

– Det er selvfølgelig veldig individuelt. Men regelmessig og tilrettelagt fysisk aktivitet har en viktig plass og er noe vi har særlig fokus på under rehabiliteringsbehandlingen. Gjennom individuelle samtaler, gruppearbeid og ulike aktiviteter, prøver vi å få pasientene til å finne fram til det som kan være innholdet i et meningsfylt liv, sier Hunger, som også er spesialist i allmennmedisin.

Han forteller at pasientene ofte har hatt smerter over veldig lang tid – gjerne i flere år. For mange er dette en frustrerende og utmattende prosess.

– Ofte må pasientene erkjenne at det ikke er mulig å finne et klart svar på hva som er årsaken til smertene deres. Denne leteprosessen bidrar gjerne til å opprettholde, og noen ganger også til å forverre smerteproblematikken. Derfor er det på et visst tidspunkt nødvendig å sette en bevisst strek for å komme seg videre, avslutter Hunger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.