Jeg hadde ikke behov for sykmelding. Jeg hadde behov for å komme meg tilbake på jobb, tilbake i rutiner og hverdag og normalitet. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Jeg hadde ikke behov for sykmelding. Jeg hadde behov for å komme meg tilbake på jobb, tilbake i rutiner og hverdag og normalitet. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Helseangst:

«Jeg gikk til legen og følte meg frisk, men gikk ut igjen med klump i halsen og sykmelding»

Kommentar: Kanskje det er på tide å slutte å kjenne etter sykdom, og heller fokusere på hvor friske vi er?

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Jeg hadde gledet meg til å bli mamma for første gang. Klart jeg ble lei meg da drømmen endte før den var ordentlig i gang. Første tegn på at det var gått galt, var en blødning. Legevaktlegen la ansiktet i alvorlige folder og sendte meg til Ullevål. Ultralyden viste en tom livmor. Svangerskapet hadde avsluttet seg selv, som mellom ti og 30 prosent av alle svangerskap gjør.

Jeg var lei meg, men slo meg til ro med at dette var et utslag av kroppens evne til å ordne opp selv når noe er galt. Kanskje hadde aldri dette svangerskapet blitt fullbyrdet likevel, da var det greit at det ikke hadde vart så lenge i utgangspunktet. Ingen kunne se hva som hadde vokst i magen min, bare de nærmeste visste.

Flytter fokus fra sykdom

Jeg tror jeg var hjemme fra jobb i en dag eller to, til blødningene hadde roet seg. Så gikk livet videre. Og for hver kvinne jeg fortalte om spontanaborten, fikk jeg en liknende historie tilbake. Det gjorde godt å høre om alle som hadde opplevd det samme som meg én gang, for instinktet er å lete etter det unormale. Googler du spontanabort, sitter du gjerne snart og leser om habituell abort.

Det gjorde jeg aldri. Jeg følte meg normal. Spontanaborten var et tilbakeslag, men ingen undergang. Jeg var lei meg, men ikke syk.

Dette er seksten år, fire påbegynte svangerskap og tre velskapte barn siden. Disse seksten åra har bydd på oppturer og nedturer, som livet gjør. Det har vært sykdom, men det har faktisk vært mest helse. Vi har hatt flere friske enn syke dager i vår familie. Det husker vi kanskje ikke nok på.

Når jeg skriver dette, er det takket være boka til den norske fastlegen Kaveh Rashidi. Kanskje du er frisk? er allerede en av de mest omtalte bøkene i det store helsebokslippet som starter hvert nye bokår. Her skriver han om hvordan han har tilbrakt hele legeutdanningen med å lære seg å gjenkjenne alle tegn på normalt god helse for å kunne identifisere tegn på sykdom, for så å sitte på legekontoret dag ut og dag inn og se etter det motsatte.

Spørsmålet som åpner dører

Det fikk ham til å stille pasientene sine det ene spørsmålet de ikke er forberedt på. «Kanskje du er frisk?» spør han nå, og det spørsmålet har åpnet en del dører – både for ham og pasientene. Det fører dem til samtaler om hva sykdom egentlig er. Plagene blir ikke magisk borte, men pasienten kan kanskje oppfatte seg selv som frisk nok til tross for en vond skulder eller søvnløs natt.

Jeg innrømmer gjerne at jeg var nedfor etter min første spontanabort. Men jeg var ikke syk, og jeg ble ikke bedre av å ligge hjemme.

Dette er ikke ment som et innlegg i debatten om hvordan helsevesenet tar imot kvinner som aborterer, historiene som har kommet fram der er langt mer alvorlige enn min.

Men jeg hadde ikke godt av å kjenne etter, jeg trengte å komme meg på jobb. Det har vært en god kur i flere andre perioder av livet der jeg har følt på motgang, slitenhet eller nedstemthet. Men jeg hadde ikke Kaveh Rashidi som lege.

Rashidis enkle råd

I stedet for å stille spørsmålet «kanskje du er frisk?» fokuserte min lege på om jeg hadde sørget nok. «Det er ikke rart om du er lei deg, du har mistet barnet dit!» sa hun og printet en sykmelding før jeg fikk sukk for meg. Jeg gikk inn til legen og følte meg frisk, men gikk ut derfra med klump i halsen og en sykmelding i hånda.

Jeg klandrer ikke legen, hun var ung, nyutdannet fastlegevikar og med sterkt utviklet empatisk sans. For noen pasienter ville nok denne empatien ha vært helt riktig. For meg utløste den et par ukers forlenget sorgprosess som jeg gjerne skulle vært foruten.

Vi kan ikke alle få Kaveh Rashidi som fastlege, men rådene hans er tilgjengelige – og svært enkle:

– Jeg synes mange er for engstelige for sykdom. Jeg tror mange gjør livet litt vanskeligere enn det trenger å være, sier han i intervju med Dagbladet.

– Det er noen få ting som fungerer veldig godt; trening, et balansert kosthold, moderat alkoholkonsum, gode sosiale relasjoner og unngå å røyke. Alt det andre, er i praksis unødvendig.

Noen av oss burde gå oftere til legen. Undersøkelser viser for eksempel at menn oppsøker lege langt sjeldnere enn kvinner. Men for mange av oss holder det kanskje å stille oss det samme spørsmålet som Rashidi stiller sine pasienter.

Kanskje er vi rett og slett friskere enn vi tror? Sagt med Rashidis ord: Vi er friske inntil det motsatte er bevist.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.