Levde et dobbeltliv:

– Jeg drakk til alt ble svart

Nina Berg (50) levde et dobbeltliv: På den ene siden var hun den gale Nina som festet hardt, på den andre siden var hun en ambisiøs ung mamma som skapte et trygt miljø for seg selv og datteren Linnéa.

Foto: Christina Uhlin
Foto: Christina Uhlin Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Som 24-årig nyseparert og enslig mor drømte Nina om en lys framtid med bra høyskoleutdanning og en meningsfull jobb.

Omgivelsene så en glad, engasjert ung mamma som aldri gikk glipp av et foreldremøte, som trente, laget næringsrik mat og bakte og ordnet før datterens bursdagsselskap.

Men inne i Nina var det kaos.

– Det kostet mengder med energi å bite tennene sammen og gjøre det som var bra, forteller hun.

– Jeg kjempet steinhardt for å vedlikeholde fasaden om at jeg var smart, vellykket og normal – og ingen råtass som drakk hodet i stykker.

Les også: Legene overså smertene i 15 år

Grenseløs i fylla

Det ingen visste var nemlig at Nina festet hardt og levde et vilt natteliv de helgene datteren var hos faren eller mormoren. Ute på klubbene i Malmö var Nina alltid den som drakk for mye, ble totalt grenseløs og gjorde merkelige og farlige ting.

– Jeg gikk aldri hjem etter noen glass. Det endte alltid med at jeg ble fullest av alle, gjorde ting jeg skammet meg over og som jeg aldri hadde gjort som edru, husker hun.

– Som regel drakk jeg til det ble svart og våknet uten å huske hva som hadde skjedd kvelden før.

Dagen etter våknet hun med fylleangst. Var det lørdag gikk hun ut igjen.

– Jeg kunne ikke ha det gøy uten å flippe helt ut, henge hele natta på nattklubber og nachspiel. Jeg hadde dårlig råd og sjarmerte menn på barer og klubber for å få noe å drikke. Noen ganger ble jeg med dem hjem, iblant stakk jeg derfra før noe skjedde.

Nina var 14 år da hun drakk seg full for første gang. Hun likte følelsen. Alkoholen ble en flukt, rusen et mål. Hjemme var det urolig. Farens alkoholmisbruk styrte familien. Det var kaos, bråk og gråt, iblant kom politiet. Nina sov ofte over hos venninner og kjærester.

Det eneste oppholdet kom da hun ble gravid. Men så fort hun var ferdig å amme, startet drikkingen igjen.

Nina bærer fortsatt på en skamfølelse. – Datteren min så meg aldri full og jeg drakk ikke ofte. Men hvordan er det for et barn å ha en forelder som ikke tar vare på seg selv?Foto: Christina Uhlin
Nina bærer fortsatt på en skamfølelse. – Datteren min så meg aldri full og jeg drakk ikke ofte. Men hvordan er det for et barn å ha en forelder som ikke tar vare på seg selv?Foto: Christina Uhlin Vis mer

Normale hverdager, ville helger

Samvittigheten var svartere enn noen gang.

For hvilken mamma oppfører seg sånn?

– Datteren min så meg aldri full og jeg drakk ikke ofte. Men jeg utsatte meg for fare, og hvor bra er det for et barn å ha en forelder som ikke tar vare på seg selv? Jeg tenkte ofte på hvilke signaler jeg sendte til henne som forelder når har var bakfull og hadde angst. Jeg skjemtes over meg selv.

Etter skilsmissen fra datterens pappa, fortsatte Nina sitt dobbeltliv. Festingen ble stadig mer destruktiv. Året hun fylte 28 kaller hun det svarte året. Mens vennene roet seg og dannet familie, omgikkes hun kriminelle gjenger på undergrunnsklubber. Hun begynte å ta amfetamin og alle mulige piller når hun drakk. Hun, som var imot narkotika, drakk seg så full at hun gikk langt over sine egne grenser. Hun kunne våkne fremmede steder uten minne om hva hun hadde vært med på.

I hverdagene var alt normalt. Hun trente, studerte og syklet med datteren til biblioteket og ut til sjøen for å bade. Men hun var ofte trøtt og irritert, og kunne bli sint for småting.

Vendepunktet kom på skolen: Hun ble sammen med en kurskamerat som var tørrlagt alkoholiker. En solfylt lørdag i april gikk hun spent til et møte i Anonyme Alkoholikere (AA). Der kjente hun varmen strømme mot seg. «De er som meg», tenkte hun. «De klarer heller ikke la være å drikke».

Våknet i en åker

For første gang på lenge følte hun seg normal. Til å begynne med gikk alt bra. Nina var «nyfrelst» tørrlagt alkoholiker, og svevde på en rosa sky etter det første AA-møtet. Livet føltes herlig å leve. Hun sto opp tidlig om morgenene, fulgte datteren på skolen, gikk på trening og nøt å være normal. Hun fikk toppkarakterer på skolen. Drømmen om livet hun ville leve kom nærmere.

Hun gikk på to møter hver dag for å klare å stå imot suget. Etter ni måneder kom smellen: Nina fikk sitt første anfall av panikkangst, og oppsøkte psykiatrisk legevakt.

Den natta kom vendepunktet følelsesmessig. Nina bestemte seg for å ta tak i følelsen av maktesløshet og ensomhet som boblet til overflaten nå som hun ikke lenger drakk. Ved hjelp av psykoterapi begynte hun å utrede den følelsesmessige uroen.

– Terapien ble redningen min, i tillegg til AA. Jeg fikk hjelp og verktøy til å forstå, tilgi og like meg selv, husker hun.

Likevel skjedde det hun aldri trodde skulle skje: Hun fikk et tilbakefall. Etter seks år som tørrlagt, som 33-årig nyutdannet arbeidslivsviter.

– Jeg hadde det jo så bra. Jeg var lei av AA og lengtet etter å smelte inn, ta et glass vin en gang iblant. Jeg hadde gått i terapi og tenkte at jeg var ferdig. Jeg var naiv. Jeg tåler ikke alkohol, sånn er det.

Det ble svart ganske fort. Tilbakefallet varte i ett år. Så tok hun seg sammen.

Nina prøvde å skjule misbruket sitt for seg selv og omgivelsene. Ofte drakk hun så mye at hun mistet kontrollen. Da hun en dag våknet i en åker fikk hun nok. Foto: Christina Uhlin
Nina prøvde å skjule misbruket sitt for seg selv og omgivelsene. Ofte drakk hun så mye at hun mistet kontrollen. Da hun en dag våknet i en åker fikk hun nok. Foto: Christina Uhlin Vis mer

– Da jeg våknet en morgen i en åker utenfor Malmö uten å vite hvordan jeg havnet der, fikk jeg nok, forteller hun.

Trener bort angsten

Nina hadde møtt kjærligheten i en mann som bokstavelig talt reddet henne. Han trivdes best hjemme, og han drakk ikke - noe som gjorde det lettere for henne å la være.

I dag har hun vært edru i 13 år. I høst ga hun ut bok på eget forlag, hun holder foredrag hos bedrifter og på behandlingsinstitusjoner. Hun har det bedre enn på lenge, trener regelmessig og er smertefri. For to år siden deltok hun i sitt første mosjonsløp.

– Treningen har hjulpet meg med angst og spenninger i kroppen og jeg sover bedre enn på lenge. Gode vaner gir struktur i livet. Jeg har ikke lenger problemer med stå imot destruktive vaner, alkohol og godteri. Jeg liker meg selv og vil ta vare på meg selv, forteller hun.

Nina er takknemlig for at hun lyktes med å være edru store deler av datterens liv.

– Målet har alltid vært å gi henne bedre forutsetninger enn jeg selv fikk. I dag er hun voksen, og selvsagt er hun blitt påvirket av at jeg ikke har hatt det bra, har slitt med angst og hatt dårlige tanker om meg selv. Men vi har en god relasjon og kan snakke om alt.

Artikkelen er først publisert i MåBra.