Langtidsvirkninger etter covid-19:

- Jeg anser meg selv som frisk, men kommer alltid til å være påvirket

Karin trodde hun slapp unna med et lett forløp av covid-19, men ni måneder seinere er hun fortsatt ikke helt restituert. For å få tida til å gå begynte hun å tegne symptomene sine. Hittil er det blitt 40 tegninger.

LANGTIDSSYK AV CORONA: Karin Nygårds roser oppfølgingen hun har fått fra helsevesenet. Hun mener året med langtids-covid har gitt henne varige mén, både fysisk og psykisk. Foto: Severus Tenenbaum
LANGTIDSSYK AV CORONA: Karin Nygårds roser oppfølgingen hun har fått fra helsevesenet. Hun mener året med langtids-covid har gitt henne varige mén, både fysisk og psykisk. Foto: Severus Tenenbaum Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I mars 2020 var kunnskapen vår om coronaviruset og den påfølgende sykdommen covid-19 fortsatt lav, også innen helsevesenet. Fortsatt visste vi ikke med hvilken kraft viruset kom til å lamme en hel verden. I denne første, usikre fasen var det at svenske Karin Nygårds (45) ble smittet.

Til å begynne med var symptomene så milde at hun ikke hadde kommet på å holde seg hjemme fra jobben som lærer om det ikke hadde vært for myndighetenes isolasjonsregler.

– Jeg fikk en bagatellmessig liten hoste søndag 15.mars og lurte på om jeg skulle bli hjemme på grunn av det. Mandagen var hosten borte, så jeg tenkte at det bare hadde vært pollen som irriterte luftveiene. Tirsdagen hadde jeg litt vondt i halsen, men ikke sånn at jeg hadde vært hjemme under normale omstendigheter. Onsdagen var jeg frisk igjen, forteller hun.

Fysisk og psykisk prøve

Karin fulgte det som var rådet på den tiden, og holdt seg hjemme i ytterligere to dager. Hadde hun ikke gjort det, hadde hun risikert å smitte flere. For nå dukket det vi har lært å gjenkjenne som klassiske covid-symptomer opp på rad og rekke: Smak- og luktesansen forsvant, og hun fikk en fryktelig hodepine. Den var så ille at hun besvimte av smerte. Hun følte seg generelt dårlig, men det verste av alt var pustevanskene.

De neste fem ukene ble Karins kropp satt på en fysisk og psykisk prøve, ettersom det ene merkelige symptomet etter det andre dukket opp. Hun ble fulgt opp av helsevesenet, men trengte aldri å bli innlagt på sykehus. For å få tida til å gå og holde humøret oppe, tegnet hun og skrev dagbok. Skissene delte hun på instagramkontoen sin Grishund til enorm oppmerksomhet i hjemlandet, både fra media og andre covid-rammede.

– Det var ganske terapeutisk å få tegne elendigheten og gjøre det med den humoristiske stilen jeg har når jeg tegner. Det var deilig å kunne le av det, alt var jo så motbydelig ellers, sier hun.

Og det som begynte som en skisse med ti symptomer, ble til slutt over 40 stykker, samtlige basert på egne opplevelser. På forsommeren hadde de verste plagene gitt seg og Karin følte seg klar for å gå tilbake til deltidsjobben som lærer. Men viruset hadde andre planer. Å føle seg trøtt i kropp og hjerne etter en infeksjon er normalt, men dette var noe helt annet, forklarer hun.

– Da jeg skulle rette matteprøver, trengte jeg kalkulator. Og da gikk altså elevene i førsteklasse. Fem pluss fem var plutselig for vanskelig for meg.

Covid-19s mange ansikter. Karin Nygårds har hittil opplevd førti, og tegnet dem alle.
Covid-19s mange ansikter. Karin Nygårds har hittil opplevd førti, og tegnet dem alle. Vis mer

Trøttheten slapp ikke taket og hjernetåken, som ga konsentrasjonsvansker og hukommelsestap, ble verre. Til en dag da hjernen bare sluttet å fungere helt. Karin, som tidligere hadde pløyd gjennom forskningsrapporter om viruset og vært aktiv på Twitter og i forum med andre covid-rammede, kollapset fullstendig. Uten forvarsel kunne hun besvime og miste bevisstheten i korte perioder. Det kunne skje mens hun gikk en tur, eller mens hun var på toalettet. Aller verst var det da hun besvimte og falt over sin ti år gamle datter da hun hjelp henne med hårvasken.

– Jeg falt over henne i badekaret. Jeg kom fort til meg selv igjen og kunne tulle med at «oi, noen ganger besvimmer mammaer» for ikke å skremme henne. Etterpå ringte jeg legen i smug, livredd for hva som hadde skjedd.

Blødde fra munnen

Nå mistenkte både helsevesenet og Karin at det var noe som ikke stemte helt neurologisk, og en rekke undersøkelser ble bestilt. Men alle tester og røntgensvar kom tilbake negative.

Sommerens solrike dager ble tilbragt innendørs. Karin ble overfølsom mot lys og lyd. Moren kom for å hjelpe henne så ofte hun kunne, og datteren som bor hos henne annenhver uke var også godt selskap.

– Uten dem hadde det ikke gått. Selv om det var anstrengende å ha selskap, er menneskelig kontakt helt avgjørende for hvordan man har det, mener hun. Isolasjonen fra omverdenen var en prøvelse i seg selv.

Karin mener at hennes sykdomsperiode ble et traume for alle familiens tre damer: Å se en av dine nærmeste være så dårlig, er slitsomt. Det ble mye uro og mange ekle opplevelser. Som da moren ble møtt av Karins skrekkslagne blikk og blod rennende ut av munnen.

– Da trodde jeg at min siste time var kommet, men det var sår og blemmer i munnen som hadde sprukket.

Hverdagen blir en kamp. Hun husker ikke å spise, eller hvordan man lager mat. Ofte fant hun en stekepanne på platen eller kjøleskapsdøren på vid gap, uten å huske hvordan hun kunne fullføre den påbegynte oppgaven. Hun vet at hun må kle på seg, men titter spørrende på haugen av klær uten aning om hvilken rekkefølge de skal tas på.

– I løpet av denne perioden fikk jeg dessuten et bud på døren. Der sto det to personer med en sofa som jeg hadde bestilt og betalt på Blocket (en svensk markedsplass tilsvarende Finn.no, red.anm). Jeg hadde ikke den fjerneste aning om at jeg hadde gjort det.

Hallusinerer fortsatt

Forglemmelser, trøtthet, en konstant følelse av forvirring og fryktelige smerter, ble Karins nye hverdag.

– Jeg hatet denne fremmede og ondskapsfulle inntrengeren i min kropp. Det føltes som noe tørt og ekkelt tok over. Den flyttet rundt i et mønster som jeg lærte meg utenat.

Karin forklarer hvordan smerter verre enn fødselsrier flyttet seg først fra den ene hoften til den andre, så fra skulder til skulder for deretter å slå seg ned som en grusom hodepine. Iblant gikk dette merkelige intervallet over på en time, andre ganger varte det i flere dager. Men verst var hallusinasjonene: Hun begynte å se store, blødende sår og opplevde fantomsmerter. Dette er et av symptomene hun fortsatt har, snart ett år etter.

– Jeg kunne ha fryktelig vondt i hodet og «så» at det svulmet opp og blodet rant. Det var som å ha hovedrollen i en bisarr skrekkfilm.

Ingenting fungerte som det skulle. Alt føltes ubrukelig og håpløst og verken legene eller Karin så noen forbedring. Ingen kunne heller si når, eller om, det skulle bli bedre.

– Det som var meg fantes ikke lenger, jeg kunne bare ligge i senga og gråte. Jeg falt hodestups ned i en depresjon og hadde tanker om å avslutte livet. Det var fryktelig.

Karin forteller hvordan helsevesenet og spesielt én lege har støttet henne. Nå fikk hun også hjelp av psykiatrien med medisinering som hjalp mot både depresjonen og hallusinasjonene. Etter det ble det langsomt bedre.

– Plutselig en dag ble jeg slått av følelsen av å være tilbake. Jeg begynte å kjenne meg selv igjen.

I samme slengen kom lukten og smaken tilbake. I begynnelsen var det ingen hyggelig overraskelse: Først smakte alt blod. Uken etter stinket alt, og alt smakte søppel. Så gikk sansene over til å minne om våt hund. Først til jul begynte lukt og smak å vende tilbake til normalen.

Endelig våger Karin å kalle seg frisk. Hun har begynt å jobbe igjen, men ikke i skolen: Hjernen hennes takler ikke lenger skolemiljøet. I stedet frilanser hun som skribent. Målet er å være helt restituert etter ett år. For selv om de fysiske plagene er borte, er det et stykke igjen til normaltilstand.

– Jeg anser meg selv som frisk, men kommer alltid til å være påvirket av det som skjedde, både fysisk og mentalt. Det samme gjelder familien min.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer