POSITIV. Etter at Marit ble syk og ufør, har hun brukt mye krefter på å tenke positivt. Det har det blant annet blitt en bok av. Foto: Ellen Jarli
POSITIV. Etter at Marit ble syk og ufør, har hun brukt mye krefter på å tenke positivt. Det har det blant annet blitt en bok av. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Seinskader etter brystkreft:

«Ingen som har fått kreft i min familie, har overlevd»

Da Marit fikk påvist brystkreft, var det vanskeligere å takle de psykiske reaksjonene enn de fysiske. – På det mørkeste så jeg ingen framtid, sier hun.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En maidag i 1998 har Marit Figenschou legetime på Ullevål sykehus.

- Se her, sier legen og fører pennen i en sirkel rundt brystet hennes på skjermen.

- Du har kreft, men dette kommer til å gå bra. Diagnosen er forbundet med liten risiko, og du er i en tidlig fase.

Marit ser på legen i håp om at hun skal si at hun har tatt feil. Men bildene lyver ikke.

Utviklet dødsangst

– Ingen som har fått kreft i min familie, har overlevd, tenker Marit.

Faren hennes fikk kreft i 1968. Han lå på sykehuset i to år og ventet på døden.

Så snart Marit er ute av legekontoret, begynner hun å gruble på hva hun skal fylle inn i den ene halvparten av bh-en. Hun lurer på hva menn kommer til å tenke om henne. Hvem vil ha ei dame med bare én pupp?

På butikken er verden den samme som alltid, hjemme i leiligheten er veggene som før. På kjøkkenbordet ligger en regning fra et treningsstudio. Marit legger den til side.

– Man trenger ikke tenke på treningsabonnement når man skal dø, konstaterer hun tørt.

Etter at Marit har fjernet brystet, jobber tankene om døden på høygir. En natt klokka 04.37 sitter hun fremdeles i senga. Hun er redd for å sovne. Rykker til idet det smeller i utgangsdøra nedenunder. Det er døden, tenker hun. Døden er på vei.

– Da jeg hørte lyden av en avis mot dørmatta, skjønte jeg at det bare var avisgutten.

Tilbake på jobb har Marit prosjektansvar for den nasjonale feiringen av tusenårsskiftet. Ukene flyr av gårde med lange arbeidsdager. Hjemme i leiligheten tar hun seg stadig oftere i å stå barbeint ved utgangsdøra og holde pusten. Marit føler seg frisk, men nye og større problemer har dukket opp. Når hun ser tilbake, ser hun at livet hennes var urolig også før kreften dukket opp.

– Jeg var livredd, usikker, utrygg og ingenting kjentes som før, husker hun.

– En måte å få orden på uroen på, var å være travel og hele tiden skulle noe. Med en fullbooket kalender slapp jeg å gruble så mye, og lurte meg selv til å tro at det var greit.

Oppsøkte hjelp

Første gang Marit kommer til psykoterapeut Astri Hognestad, får hun spørsmålet om hvordan hun opplever å ha så mange avtaler. Marit innrømmer at hun er fullstendig kjørt og føler at hun ikke strekker til. Hognestad foreslår at de skal utforske hva usikkerheten handler om.

– Samarbeidet har fått meg til å komme i kontakt med egne følelser, og mestre dem.

Da Marit er på kontroll i 1999, konstaterer legene at hun ikke har noe å frykte, og at hun kan leve som før. Marit forteller dem ikke om alle våkenettene, eller at hun lurer seg forsiktig ut i gangen så fort hun hører lyder.

For Marit var angsten og usikkerheten verre enn kreften.

– Det tok all energi og alle tankene mine på én gang. På det mørkeste så jeg ingen framtid, sier hun.

Psykoterapeuten forklarer Marit at når livet blir truet, er det naturlig at det kommer sterke reaksjoner, men at det er viktig å bearbeide dem og forsone seg med det som har skjedd.

Trening og friluftsliv gir Marit mye glede. – Fysisk aktivitet er smertestillende for meg, forteller Marit, som fikk påvist leddgikt, osteoporose, artrose, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi etter kreften for 20 år siden. Foto: Ellen Jarli
Trening og friluftsliv gir Marit mye glede. – Fysisk aktivitet er smertestillende for meg, forteller Marit, som fikk påvist leddgikt, osteoporose, artrose, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi etter kreften for 20 år siden. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Tilleggsdiagnoser

Fire år etter kreften får Marit påvist leddgikt, og seinere også osteoporose, fibromyalgi, artrose og Sjøgrens syndrom

– Jeg var innestengt i en kropp som verket, forteller hun.

Marit kjøper kosttilskudd på kosttilskudd og går til akupunktør, fysioterapeut, homøopat, fotsoneterapeut og naprapat uten å bli bedre. Redningen ble en kiropraktor. Og psykoterapeuten som lærer Marit at hun får mer plass til seg selv hvis hun klarer å si nei til ting.

I 2014 skjer det hun fryktet aller mest: Hun blir erklært hundre prosent arbeidsufør.

– Hver dag tenker jeg på jobben, forteller hun.

– Etter min første langtidssykemelding, gjensto alle de viktigste spørsmålene: Hvem er jeg nå? Hva nå? Helse handler ikke bare om diagnoser. Helse er også følelser.

For Marit ble livet brått til et uforutsigbart og usikkert prosjekt.

– Hva med fremtiden, økonomien og jobben? Disse spørsmålene verket enda mer enn de dårlige leddene mine. Vi er blitt fortalt at kropp og sjel henger sammen, og stadig hører vi om hvor viktig det er å se hele mennesket. Men i primær- og spesialisthelsetjenesten blir bare den fysiske delen behandlet.

Syk av positive tanker?

Etter at Marit ble syk og ufør, har hun brukt mye krefter på å tenke positivt.

– Men følelser som ensomhet, utilstrekkelighet og skam forsvinner ikke bare ved hjelp av å tenke positivt eller ta seg sammen, sier Marit.

– Jeg stoppet aldri opp eller kjente etter hva jeg ville, eller hadde behov for. Det har tatt lang tid å endre dette, men sykdom ga meg en anledning til å se på mitt eget liv på nytt.

For noen år siden skrev hun boka Omstart, som handler om hennes reise mot å akseptere seg selv for den hun er, og ikke ut fra hva hun gjør.

– Vi har et godt helsevesen i Norge, men medisinene ga meg bare én del av borrelåsen. Den andre delen – den som skulle vise seg å lime livet mitt sammen igjen – måtte jeg finne selv, i emosjonell mestring og i naturen. God helse handler om det å finne mening i livet sitt, og å være trygg.

1 av 3 får seinskader

– Mange opplever at de aldri har vært sykere enn etter at de ble kreftfrie, sier Marit Sophie Egge i Kreftforeningen.

Rundt 3400 norske kvinner får brystkreft årlig. Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene, og i 2016 var det dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1957. Rundt 46.000 mennesker lever med eller har hatt brystkreft her i landet.

– I dag er det slik at nesten 9 av 10 kvinner som rammes er i live fem år etter de fikk diagnosen. Men for minst en av tre har den tøffe behandlingen en høy pris: Seinskadene som følge av cellegift og stråling. Veien tilbake til det gamle livet kan være lang, sier Egge.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer