<strong>BRANSJE SOM VOKSER:</strong> Fillere, som inneholder hyaluronsyre, brukes til å gi volum i eksempelvis leppe, kinn og tinning. Forbrukere advares mot å la personer som ikke har helsefaglig bakgrunn sette fillere i ansiktet. Foto: Shutterstock NTB Scanpix
BRANSJE SOM VOKSER: Fillere, som inneholder hyaluronsyre, brukes til å gi volum i eksempelvis leppe, kinn og tinning. Forbrukere advares mot å la personer som ikke har helsefaglig bakgrunn sette fillere i ansiktet. Foto: Shutterstock NTB Scanpix Vis mer

Kosmetisk skjønnhetsbehandling:

Ingen krav til kompetanse

Fillere som er injisert i leppa, eller andre steder i ansiktet, kan føre til store skader og smerter hvis det er gjort feil. Men det er fullt lovlig for personer uten helsefaglig bakgrunn å tilby slike behandlinger.

Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Hvem som helst i Norge kan injisere fillere. Du kan gjøre det i morgen hvis du vil. Fillere brukes utstrakt nå, sier Karim Sayed, lege og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge til Vi.no.

Sayed, som er en av stifterne av NORFEM, Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin, er kritisk til manglende regulering i deler av bransjen som tilbyr kosmetiske behandlinger. Norfem jobber med en sertifiseringsordning slik at forbrukere kan forsikre seg om at behandleren er kompetent.

Vi.no publiserte torsdag intervjuer med flere personer som betaler for å forbedre utseendet. De forteller om sine erfaringer med ulike kirurgiske og kosmetiske behandlinger som er utført av kvalifisert helsepersonell. (Les Pluss-saken i lenken under).

I november 2019 var Sayed med i TV2-programmet Helsekontrollen. Der intervjuet de en kvinne som hadde fått injisert fillere i leppene, og fikk store problemer grunnet en smertefull infeksjon. Det viste seg at behandleren var en baker uten helsefaglig bakgrunn og som bare hadde et tredagers kurs i å sette fillere.

Fillere, som inneholder hyaluronsyre, brukes til å gi volum i eksempelvis leppe, kinn og tinning. Hyaluronsyre finnes naturlig i huden til mennesker og dyr og kan framstilles av bakterier og bearbeides slik at det kan brukes i kosmetiske behandlinger. Restylane og Juvederm er de mest kjente produsentene.

<strong>ADVARER:</strong> Karim Sayed, lege og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier at det ikke nødvendigvis er slik at personalet ved skjønnhetssalonger har helsefaglig bakgrunn selv om de tilbyr filler-behandlinger. Foto: Anne Valeur
ADVARER: Karim Sayed, lege og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier at det ikke nødvendigvis er slik at personalet ved skjønnhetssalonger har helsefaglig bakgrunn selv om de tilbyr filler-behandlinger. Foto: Anne Valeur Vis mer

Ingen krav til helsefaglig utdanning

Ifølge Sayed har det de siste åra vært en kjempestor vekst innen kosmetiske behandlinger. Han anslår at det finnes mellom 400–500 kosmetiske sykepleiere i Norge i dag.

Kosmetisk dermatologisk sykepleiere har sykepleierutdannelse i tillegg til 30 studiepoeng i dermatologisk sykepleie. Det kreves at man må være sykepleier eller lege for å utføre en rekke kosmetiske behandlinger, men når det kommer til fillere, har ikke myndighetene fått på plass noe regelverk som regulerer hvem som kan være behandler.

Når hvem som helst uten helsefaglig utdanning kan sette fillere i folks ansikter kan det føre til store komplikasjoner dersom noe går galt, mener Sayed.

– Minimumskravet er ikke bra nok. Dette er et felt som vil vokse og bli vanligere og vanligere, sier Sayed.

Useriøse aktører

At en skjønnhetssalong tilbyr filler-behandlinger betyr ikke nødvendigvis at personalet har helsefaglig bakgrunn.

– Useriøse aktører kan drive i en skjønnhetssalong, men de har ikke helsefaglig utdannelse og er ikke helsepersonell, understreker Sayed.

Sayed tror regelverket vil bli strengere slik at det bare vil være leger og sykepleiere som kan sette fillere.

Hans klare råd til forbrukerne er å sjekke om behandleren er helsepersonell eller lege.

– Det er også lurt å sjekke erfaringen og kompetansen til personen. Det kan du spørre om når du skal finne behandler, sier han og påpeker at de fleste er samvittighetsfulle behandlere.

Kritisk

– At hvem som helst kan sette fillere synes jeg det må bli en slutt på. Det kan bli forferdelige resultater, sier Jarl Arvid Bunæs, ansiktskirurg ved Bærum plastikkirurgi, til Vi.no.

Han forteller at det jevnlig kommer personer til klinikken som har fått mislykket filler-behandling.

– Norge er det land i verden der kosmetiske injeksjonsbehandlinger utføres for det meste av sykepleiere eller hudpleiere. I de fleste andre land foretrekker pasientene å gå til lege, sier han.

Uoversiktlig marked

Bunæs forteller at han selv setter fillere.

– Det kommer pasienter hit som vil ha fillere i rynkene, men det blir ikke vellykket hvis de har dårlig hud. De får alltid vite hva som er best for huden.

Bunæs understreker at estetisk sans er veldig viktig. Hvis en kunde ønsker store Hollywood-lepper, sier han nei.

– Det er en trend med store lepper, men det er ikke pent. Jeg sier nei, du får litt, men ikke mer. Jeg har ikke inntrykk av at andre på byen gjør det samme. De som for eksempel vil ha kjempestore bryster får heller ikke det hos oss. At det også er vanlig med injisering på homepartyer er helt utrolig. Det er ikke sterilt i det hele tatt. Markedet er veldig uoversiktlig.

Bunæs er også kritisk til regelverket som omhandler hvem som kan injisere legemiddelet Botox.

– Sykepleiere kan sette Botox. Ifølge regelverket skal det være en ansvarlig lege i nærheten, men det fungere ikke i praksis. Slik det er nå kan ansvarlig lege sitte i Hønefoss, mens behandleren er i Oslo. Kontrollene skjer ved at de sender et bilde. Det er veldig dårlig regulering. Det virker som om myndighetene har gitt opp dette.

Venter på myndighetene

I slutten av 2019 meldte TV 2 at spørsmålet om det burde bli innført strengere regler for hvem som kan sette fillere hadde ligget på Helse- og omsorgsdepartementets bord i ett år og fire måneder. Departementet meldte da til kanalen at saken fortsatt var under utredning.

Vi.no har vært i kontakt med departementet for å høre hvor langt utredningen har kommet. Statssekretær Inger Klippen svarer dette i en e-post:

- Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike regelverksendringer som skal bidra til dempet kroppspress, særlig mot barn og unge. Departementet har igangsatt dette arbeidet, men fordi det har vært nødvendig å omprioritere ressursene på grunn av departementets arbeid med Covid-19-pandemien, har også dette arbeidet blitt noe forsinket.

- De problemstillinger som her tas opp knyttet til bruk av fillere og kontroll av klinikker som setter Botox eller lignende legemidler, vil bli vurdert i dette arbeidet.

Kosmetiske skjønnhetsbehandlinger

Botulinumtoksin A: Legemiddel som lammer muskulatur midlertidig. Injiseres i huden for å glatte ut rynker i ansiktet, for eksempel såkalt sinnarynke. Det mest kjente legemiddelet i denne gruppen heter Botox. Behandlingen utføres av lege, men kan også utføres av sykepleier under tilsyn av ansvarlig lege.

Fillere: I motsetning til botulinumtoksin som lammer muskulatur, brukes fillere, som inneholder hyaluronsyre, til å gi volum i eksempelvis leppe, kinn og tinning. Hyaluronsyre finnes naturlig i huden til mennesker (og dyr) og kan fremstilles av bakterier og bearbeides slik at det kan brukes i kosmetiske behandlinger. Restylane og Juvederm er de mest kjente produsentene. Komplikasjoner er relativt sjeldne, men kan oppstå. I feil hender kan dette være en utrygg behandling. Det finnes ingen regler i Norge for hvem som kan injisere fillere.

Microneedling: Ulike metoder der man ruller en mengde nåler over huden og lager små hull. Behandlerne lover forbedring i hudkvaliteten. Dermapen er et mye brukt microneedling-apparat i Norge. I følge motenettstedet Melk & Honning er det også blitt en trend å kjøpe microneedling- apparater til hjemmebruk. Profesjonelle advarer mot hjemmebehandling.

Medisinsk hudpleie: Aktive hudprodukter som brukes til ulike hudproblemer og for å gjøre huden yngre. Noen av de kraftige kremene kan være reseptbelagt og inneholde medisiner.

Kjemisk peeling: Peeling med ulike syrer som fjerner gamle og døde hudceller. Det loves at behandlingen skal stimulere til produksjon av nye hudceller og jevnere hud.

Energibaserte behandlinger: Laserbehandlinger er det vanligste. Det finnes også behandlinger med ultralyd og radiofrekvensbølger som skal levere energi til huden. Utføres av lege eller sykepleier/annet helsepersonell med ansvarlig lege.

Mesoterapi: Injeksjoner av vitaminer og antioksidanter. Behandlingsmetode som har lang tradisjon i Frankrike og Tyskland. Utføres av sykepleiere og leger.

PRP: Har fått tilnavnet draculaterapi eller vampyrbehandling. Ditt eget blodplasma injiseres i ansiktstsknokler, muskulatur og hud med små, tynne nåler. Utføres av leger.

Kilde: Store medisinske leksikon, Aleris, Karim Sayed lege og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Volvat.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer