Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!
(Vi.no): Det er tirsdag, og på loftet i en gammel fabrikkbygning i sentrum av Mjøndalen i Buskerud står seks damer side om side og vrenger av seg klærne.
Treningsprogrammet som holder kroppen ung
– Kan du hjelpe meg med denne? spør Reidun Benedikte Hanssen-Rasch og peker på knappen øverst på turndrakten på høyre side. Høyrearmen til 77-åringen er nemlig så stiv at hun ikke greier å bøye den. Dessuten sitter kragebeinet hennes løst. Men turne gjør hun likevel. Det handler om å bruke den kroppen du har, og utføre de øvelsene som er mulig.
Akrobat på Chat Noir
– Jeg har turnet siden jeg var bitte liten, forteller Reidun.
Sammen med faren sin opptrådte hun som akrobat i pausene på Chat Noir i Oslo. «Her kommer lille Reidun», ble det sagt etter at de populære skuespillerne Henki Kolstad og Lalla Carlsen hadde vært på scenen.
– Jeg var veldig myk og klatret som en apekatt, forteller Reidun.
Fortsatt er hun så myk og spenstig i kroppen at det ikke har vært aktuelt å gi seg med turn. Hun stortrives i turngruppa i Mjøndalen og framhever spesielt det gode miljøet og samholdet som er gull verdt for både kropp og sjel.
– Løft skjørtet så høyt dere kan! Få utfallet! Kikk ordentlig over skuldrene slik at vi får de lange linjene, kommanderer Evy Hofsvang.
Hun trener veterangruppa på andre året.
Klubben i Mjøndalen er ikke den eneste som driver med turn for veteraner, over hele landet fins slike grupper som jevnlig møtes for å trene. De fleste har ett mål for øyet, nemlig turnstevnet for veteraner som går av stabelen i juni hvert år. Allerede på høsten året før starter jobben med det som skal bli den innøvde oppvisningen på neste års stevne. Programmet varierer fra år til år. Nye formasjoner, nye trinn, annen musikk – og alt må stemme.
Elizabeth (58): - Jeg er for litt sunt kroppspress
– Stå gjerne med beina rett ut, så full strekk med armene, slapp av i skuldrene, roper Evy.
Reidun og Aina Marie Olsen (74) dropper øvelsen med armene, begge to har problemer med å strekke dem ut. Men det gjør ingenting. Mottoet her er at alle gjør det de greier. Det er helt i orden å hoppe over noen øvelser.
Humor og humør
For treneren er det helt greit at noen bare står stille. Oppvisningene som turnveteranene trener til er én ting, noe annet og viktigere er den sosiale biten av å være med på et lag.
– Turn har jeg holdt på med siden jeg var fire, og jeg kommer til å fortsette med dette så lenge jeg kan, sier Inger Andersen (73). Hun forteller at mange ikke vil bli veteraner fordi de da må kle seg i det de betegner som disse rare skjørtene.
– Vi er fine! Ingen føler seg som kjerringer selv om de snart er 80 år. Jeg synes denne himmelblå drakta er flott. Den er fast og skjuler mye, sier hun og humrer.
Humor og godt humør har sveiset gjengen sammen. Felles opplevelser på de mange stevnene de har vært på, har gitt gode minner. I mange år sov alle på gummimadrasser i et klasserom. Nå unner de seg litt mer luksus og tar inn på hotell.
– Vi har opptrådt når regnet har høljet ned, og vi har sklidd i søla. Akkurat da var det ikke moro å slåss om et par, tre dusjer og toalett på en skole, forteller Inger.
Hun er stolt æresmedlem av Mjøndalen Idrettsforening, og har hatt mange verv i klubben gjennom 36 år.
Ukentlige treninger
Marit har et kranglete kne, men det tror hun ikke skyldes turningen, antakelig har det med å gjøre at hun har vært frisør i 50 år. Turnet har hun gjort i 70 år.
– Jeg er ti kilo tyngre enn da jeg var seksti, men så lenge jeg ikke blir større, får det være. Jeg er ikke veldig plaget av de ekstra kiloene. Det å være frisk er det viktigste, ikke sant?
Marit er en av dem som reiser på stevner i utlandet. Hun elsker å treffe turnvenner i andre land. Av 16 gymnastradaer for Norges kvinnelige gymnastikkveteraner har hun vært med på 12.
Liv Østli startet turnkarrieren sin som 6-åring, i Drammen. Da hun var 12 år gammel, flyttet familien til Mjøndalen, og Liv begynte på turn for å få venner.
Etter en prolaps i ryggen og operasjon, var hun borte fra idretten i ti år. Det var Marit som fikk henne tilbake, i 1991.
– For ett og et halvt år siden fikk jeg kneprotese. Men den har ikke stoppet meg, sier Liv. Hun er kontaktkvinne i veterangruppa og også aktiv i styre og stell i idrettsforeningen.
– Dette er bare fryd og gammen. Vi gleder oss til å dra på stevner og treffe andre turnere, forteller Liv.
Aina Marie Olsen (74) var borte fra turn i mange år. Men så kom spørsmålet: «Kan du ikke begynne i veteranene?»
– Jeg tror det var i 1994. Siden da har det vært fantastiske år. Ikke minst sosialt, forteller Aina Marie, og fortsetter: – Jeg plundrer litt med høyre arm, så jeg kan ikke turne fullt ut. Det har jeg følt på. Men treneren vår sier «bli med», så da gjør jeg det.
Hun smiler. Treneren har slått av musikken og veteranene går for å skifte, svette og slitne. Enda en trening er over. Men neste uke er det på'n igjen. Det gleder de seg til.
Artikkelen ble første gang publisert i Allers.
